Gamer.no har fått støtte til en serie portrettintervjuer rundt hvordan spillkultur kan være et hjelpemiddel for å takle vanskelige perioder i livet.

Prosjektet er unikt, mener søkerne. De mener det ikke er gjort noe lignende før, verken i Norge eller internasjonalt.

Ideen er inspirert av dokumentarfilmen «Ibelin». Gamer.no utfordret leserne sine direkte om hvorvidt de hadde brukt spill som terapi i sine liv, og fikk stor respons.

– Vi har aldri opplevd en slik respons før. I løpet av noen timer hadde vi fått en hel drøss med lange, reflekterte meldinger fra spillere som ville dele historiene sine, sier Mikkjell Lønning, redaksjonssjef for hardware i Gamer.no.

Lønning skal lage prosjektet sammen med redaksjonssjef Audun Rodem. Rodem er Gamer.nos eneste fast ansatte. Lønning er fast ansatt journalist i Sandnesposten og jobber frilans for Gamer.no.

– Vi tror artiklene vil kunne gi mange et helt nytt perspektiv på hva dataspill betyr. Målet må være å skape en større debatt om dataspillenes rolle i samfunnet, sier Rodem.

Prosjektet forteller blant annet om Christer, som brukte World of Warcraft som trøst da han mistet faren som ungdom. Uføretrygdede Rune forteller om hvordan spillet Cities: Skylines har reddet ham fra å gå på veggen, og Cecilie forteller om hvordan spill har blitt den eneste arenaen der hun kan møte venner som kronisk syk. Så langt har Gamer.no samlet nærmere 20 slike caser.

– Dette er historier som fortjener å bli fortalt, mener begge søkerne.

Ny trend med positive sider av dataspill
– Dataspill er et forholdsvis ungt medium, og det er fremdeles mange fordommer knyttet til det å spille. Historisk har det vært mange større debatter om hvordan spill påvirker oss negativt, for eksempel rundt hvordan voldelige spill kan avle voldelige tendenser, men nå er dataspill i ferd med å klatre ut av de mørke kjellerne og inn i offentlighetens lys, sier Lønning.

Dataspill som medium har en helt annen status i dag enn bare for noen få år siden, tilføyer han.

Fritt Ords direktør Knut Olav Åmås sier Gamer.nos søknad føyer seg inn i en liten «trend» blant søknader fra ulike prosjekter som vil utforske de konstruktive sidene av gaming og dataspill.

– Vi får flere søknader om journalistikk omkring dataspill for tiden, og flere av dem dreier seg om alle de konstruktive og positive ringvirkningene av spill. Filmen “Ibelin”, som kom i vinter, har nok bidratt til å øke interessen for dette, sier Åmås.

Skal kartlegge Norges subsidier
Magasinet Dagens Perspektiv har fått en tildeling til prosjektet “Støtte- og subsidiesamfunnet”, en serie på vel 20 artikler som skal kartlegge og se nærmere på systemet med norske statlige ordninger for støtte og subsidier innen syv områder: kultur, medier, landbruk, helse, bistand, næringsliv og klima/energi. På noen områder er subsidiene gamle og veletablerte, mens på andre felt, som de grønne, er de nye og jobber med å finne formen. Serien vil svare på hvordan ordningene fungerer, og om de kan overleve i en fremtid med reduserte offentlige budsjetter.

– Knapt noe land i verden har utviklet så omfattende statlige støtteordninger som Norge. Det utbetales milliarder til bedrifter, privatpersoner eller aktører på ulike områder i samfunnet, skriver ansvarlig redaktør Magne Lerø.

– Men det finnes ikke en samlet oversikt, og det vil ikke være enkelt å utarbeide. Det er et virvar av støtteordninger på noen områder. Det er for eksempel 122 tilskuddordninger beregnet på frivillige organisasjoner. I 2023 ble det utbetalt 13 milliarder kroner fordelt på 276 enkeltstående tilskudd.

Han ser for seg at det blir uenighet om funnene uansett hvilke funn som gjøres. Politikerne vil forsvare eksisterende ordninger, selv om ikke alle kan sies å være like viktige, og de borgerlige og rødgrønne er uenige om flere av dagens støtteordninger.

Med i prosjektet er redaktør Knut Petter Rønne, journalist Arne Kongsnes, fast frilanser Jens-Eirik Larsen og journalist Anita Myklemyr.

Forsvinner jobbene i framtida?
Nettavisen Framtida.no har fått støtte til artikkelserien “Framtidas arbeidsliv”. Avisen retter seg mot ungdom i alderen 15-24 år, og serien føres i pennen av årets sommervikarer. Serien tar opp utfordringer og løsninger knyttet til unges arbeidsliv: Hvor lenge må unge i dag forvente å jobbe? Hvordan kan KI forandre jobbutsiktene? Blir det i det hele tatt jobber å gjøre etter KI? Hvem faller utenfor? Blir det fire-dagers arbeidsuke?

– På blokka står ideer som å høre med ungdomspolitikerne om fremtidige løsninger på dette, og intervjue studenter i KI-internship og unge som opplever hindre for å få starte bedrift og de som klarer det, forteller redaktør Andrea Rygg Nøttveit. Hun håper sommervikarene kan representere et nytt og ferskt blikk på det hele.

Søknader om mer enn kr 100 000 som fikk tildelinger i ordningen Norsk Journalistikk i juni 2024:

• CORISK AS, Norsk journalistikk: Medie- og kildekritisk skribentvirksomhet i Ukraina-konflikten, ved Bjørn Johan Berger, kr 100 000
• Dagens Perspektiv, Norsk journalistikk: Artikkelserien “Støtte- og subsidiesamfunnet”, kr 120 000
• Dype Skoger/Josimar, Norsk journalistikk: “Josimar/Bellingcat longterm project”, kr 200 000
• Geopolitika Norge AS, Norsk journalistikk: Utenriksavisen Geopolitika.no, kr 100 000
• Good Game AS, Norsk journalistikk: Gamer.no – portrettserien «Når spel blir terapi», kr 100 000
• Idrettspolitikk.no, Norsk journalistikk: Sportsvasking Saudi-Arabia – fotball-VM 2034, kr 60 000
• Landssamanslutninga av nynorskkommunar – Framtida, Norsk journalistikk: Artikkelserien “Framtidas arbeidsliv” i Framtida, kr 75 000
• Level Up AS, Norsk journalistikk: Prosjektet “Følelser, psykologi og dataspill”, kr 60 000
• Maren Sæbø, Norsk journalistikk: Podkasten “Afrikansk politikk”, sesong 2, kr 75 000
• Mediehuset iTromsø, Norsk journalistikk: Gransking av Kirken og Tromsø kommune som boligbyggere og eiendomsforvaltere, kr 125 000
• Natur og Ungdom, Norsk journalistikk: Magasinet Putsj – klimaperspektiv: byer, kr 40 000
• Preus museum, Norsk journalistikk: Journalistikk om fotografi, tidsskriftet Fotografi, kr 50 000
• Rushprint as, Norsk journalistikk: Rushprint 2024-2025, kr 200 000
• Stiftelsen Manifest Media, Norsk journalistikk: Podkastprosjektet “Boligmarkedets urettferdighet”, kr 75 000
• Stiftelsen Samora Forum, Norsk journalistikk: Norsksomalisk diaspora – temanummer av Samora, kr 50 000
• Subjekt AS, Norsk journalistikk: “Meningsmangfold og artikkelserier”, kr 125 000
• Transcultural Arts Production (TrAP), Norsk journalistikk: “10 undersøkelser av Baba”, kr 50 000