Politisk økonomi etter finanskrisen

4. september 2009

Finanskrisen høsten 2008 fikk Frankrikes president Sarkozy til å erklære at tiden var inne for å redefinere kapitalismen. Dronning Elizabeth spurte hvorfor ingen økonomer så krisen komme. Ett år senere er børsene på bedringens vei, men spørsmålene om krisens årsak og markedsøkonomiens fremtid gjenstår.

Fritt Ord og Polyteknisk forening inviterer til debattmøtene – ”Økonomene og finanskrisen”, ”Globale maktforskyvninger”, “New deal eller stø kurs?” – tirsdagene 6., 13. og 20. oktober 2009, kl. 19.00–21.00, i Litteraturhuset, Wergelandsveien 29, Oslo. Påmelding.

Første møte: Tirsdag 6. oktober
Økonomene og finanskrisen

Da finanskrisen eksploderte høsten 2008, fikk økonomisk teori og særlig den markedsliberalistiske retningen gjennomgå. Hvordan står klassikerne og nyklassikerne seg etter krisen?

Foredrag: Victor Norman, professor i økonomi, Norges Handelshøyskole

Panel:
Einar Lie, professor i økonomisk historie, Universitetet i Oslo
Sofie Mathiassen, politisk redaktør i Dagens Næringsliv

Møteleder: Maria Reinertsen, Morgenbladet

Andre møte: Tirsdag 13. oktober
Globale maktforskyvninger

Debatt om maktforskyvinger mellom stat og marked, arbeid og kapital, Vesten og resten, nasjoner og overnasjonale organer i kjølvannet av finanskrisen.

Innledninger og paneldebatt ved:
Erik Reinert, professor ved University of Tallin og medlem i Finanskriseutvalget
Martin E. Sandbu, lederskribent i Financial Times og professor ved Wharton School of Business
Sten Inge Jørgensen, journalist i Morgenbladet, forfatter av Vesten mister grepet

Møteleder: Maria Reinertsen, Morgenbladet

Tredje møte: Tirsdag 20. oktober
“New deal” eller “stø kurs”?

Hva har Norge lært av finanskrisen? I motsetning til børskrakket i 1929 utløste kredittkrisen høsten 2008 verken en konkursbølge i banksektoren eller massearbeidsledighet.

Viser dette at vi tross alt har organisert økonomien ganske godt og kan fortsette som før? Eller bør erfaringene fra krisen sende oss ut på leting etter et mer bærekraftig samfunn?

Kalle Moene, professor i samfunnsøkonomi ved Universitet i Oslo, leder for Centre of Equality, Social Organization, and Performance (ESOP)
Elisabeth Holvik, sjeføkonom i Sparebankgruppen
Ådne Cappelen, forskningsdirektør i Statistisk Sentralbyrå
Camilla Bakken Øvald, initiativtager til Radikalt økonominettverk
Torbjørn Røe Isaksen, redaktør i Minerva, forfatter av Høyre om!
Magnus Engen Marsdal, utreder i tenketanken Manifest, forfatter av FrP-koden

Møteleder: Maria Reinertsen, Morgenbladet

Nyheter

Forslag til Fritt Ords Pris 2025

2. januar 2025

Fritt Ord mottar gjerne forslag til aktuelle kandidater til Fritt Ords Pris.

Filmen «Håpløs mor» om et tabu – Jeg ville bare rømme fra familien min. Nye tildelinger i desember 2024

9. januar 2025

Regissør Bente Johanne Moe og Fotspor Film har fått støtte til dokumentarfilmen «Håpløs mor» om det skambelagte tabuet fødselsdepresjon.
– Filmen skal bidra til større åpenhet, sier Moe.

Her er listen over nye tildelinger fra Fritt Ord i desember 2024, til søknader om kr 100 000 eller mindre.

Hva skjedde med demokratiet i Georgia? Ny bok og andre nye tildelinger i desember 2024

19. desember 2024

Journalist Katarina Goldfain Johnsen debuterer som forfatter med en sakprosabok om Georgia, demokratihåpet i Kaukasus mange frykter er på rett vei inn i autokratiet.
– Det finnes ennå ingen egen bok om Georgia på norsk, sier forfatteren. Se intervju med henne og Masahat Festival for arabisk kunst og kultur, og hvilke søkere som fikk støtte av Fritt Ord i desember 2024.

Henrik Hovland.

Frie stemmer Henrik Hovland ble arrestert i Guatemala i 1993 – Dødsskvadronene tok også journalister

18. desember 2024

– Guatemala var fortsatt et land med dødsskvadroner der journalister lett kunne forsvinne, forteller forfatter og journalist Henrik Hovland, om da han i 1993 ble arrestert på et pressetrykkeri etter at kuppmakerne opphevet pressefriheten.
Hovland har engasjert seg sterkt for ytringsfrihet internasjonalt, blant annet på Cuba.
– I Norge er de største ytringsfrihetsproblemene misforstått lojalitet og feighet, noe som blant annet fører til taushet og selvsensur, sier han.