Frie stemmer Publiserer avis som motvekt til den strupede presse- og ytringsfriheten i Russland

23. august 2024

Thomas Nilsen, redaktør for Barents Observer, har kjempet mot både FSB-sensur og forsøk på sensur fra nordnorske politikere. Han mener vi i større grad må fremme minoritetsstemmer.

Fortell om et konkret eksempel eller en situasjon fra ditt liv, der du brukte ytringsfrihet eller ytringsfriheten ble viktig for deg.

Gjennom det første tiåret etter oppløsningen av Sovjetunionen jobbet jeg for Bellona i Russland. Vi trodde frivillige organisasjoner kunne utgjøre en forskjell – at håpet om demokrati ville bidra til bedre miljø- og atomsikkerhet her i nord. Fagrapporten vi skrev i 1996 om atomavfall fra den russiske Nordflåten og problemene med reaktorsikkerhet ved ubåtene ble forbudt utgitt. Min kollega Aleksandr Nikitin ble arrestert, tiltalt for spionasje. Medforfatter og venn Igor Koudrik måtte rømme Russland i all hast. Det kostet fem år inn og ut av russiske domstoler. Det var en kamp mellom sensur fra FSBs mørke skygger og retten til å publisere informasjon om neglisjert atomsikkerhet. Vi vant. Nikitin ble frikjent i byretten i St. Petersburg 29. desember 1999. Tre dager senere ble Putin utnevnt til president. De påfølgende 25 årene har presse- og ytringsfriheten i Russland stupt i en bratt nedoverbakke. Som en motvekt til dette drifter vi derfor den russiske utgaven av Barents Observer. Det er den eneste nettavisen i Norge som publiserer på russisk, for lesere i Russland som ønsker uavhengig journalistikk om det som skjer i nord.

Thomas Nilsen i Intervju med Sergei Lavrov,
Thomas Nilsen i Intervju med Sergei Lavrov, russisk utenriksminister.
Foto: Jonas Karlsbakk / Barents Observer

Hva er styrkene ved ytringsfrihetssituasjonen i Norge?

Frihet og demokrati er ingen selvfølge. Ytrings- og pressefrihet er en grunnpilar i vårt demokrati – en sikringsventil hvis det skulle koke over hos enkelte myndighetsaktører eller andre i samfunnet. Jeg husker godt da Barents Observer i 2014 publiserte en lederartikkel som advarte om at Putins annektering av Krimhalvaøya ville få negative konsekvenser for det norsk-russiske samarbeidet i nord. Flere sentrale nordnorske politikere gikk bananas. Hvordan kunne vi publisere en tekst som provoserte Russland, var kritikken. Det endte med at politikerne vedtok at vi ikke lengre skulle ha redaksjonell frihet. Vi ba om beskyttelse gjennom Redaktørplakaten. Da vi ikke fikk dette, flyttet vi rett over gaten og restartet Barents Observer som en uavhengig, journalist-eid avis. Den støtten vi fikk fra resten av Norge, varmet godt. I Norge forstår befolkningen betydningen av frie medier og retten til å stille kritiske spørsmål. Også i utenriksjournalistikken.

Hva er de største ytringsfrihetsproblemene i Norge? Og hva er de største problemene internasjonalt?

I Norge bør vi være oppmerksomme på at pressefrihet ikke bare dreier seg om retten til fritt å publisere ytringer. Vi må bli flinkere til å legge til rette for et mediemangfold som enda sterkere fremmer minoritetsstemmer – som motvirker utenforskap, fordommer, alt som gir grunnlag for stereotyper. Her helt nord i Norge ser vi viktigheten av redaktørstyrte medier på samisk, kvensk, og for egen del russisk. Redaktørstyrte medier som gir stemmer til innvandrerungdom i samfunnsdebatten, kan hjelpe mot segregering, slik vi for eksempel ser i svenske storbyer. Vi har alle et ansvar for å legge til rette for slik debatt. Myndighetene har et særskilt ansvar for tildeling av midler.

Hvilken ytringsfrihetskamp mener du er blitt glemt?

Ytringsfrihet på arbeidsplassene er Norges store akilleshæl hva gjelder ytringsfrihet: Den enkelte arbeidstakers rett til å stille kritiske spørsmål, ytre seg i det offentlige rom, om egen arbeidsgivers handlinger. Bare tenk på de tusener rundt om i norske kommuner som direkte og indirekte får munnkurv av kommuneledelsen. At ansatte i barnehager og teknisk etat ikke tør å snakke med aviser eller ytre seg i sosiale medier om ting som bekymrer dem hva gjelder kommunens prioriteringer, bidrar bare til stagnasjon og monopolisering. Det er summen av alle sine ytringer som bringer samfunnet vårt fremover. Vi som bor i grenselandet mot det russiske diktatur, ser hvor galt det kan gå hvis retten til å si sin mening i ytterste konsekvens konsentreres hos én person på toppen innenfor Kremls murer.

Hvis du var Fritt Ord, hva ville du gjort mer av i fremtiden?

Gratulerer med 50 år som Norges flinkeste til å se betydningen av mangfoldet i ytringsfriheten, både for oss i media, men også gjennom frie stemmer innen kunst, teater, undervisning, konferanser og andre møteplasser. Fritt Ord må gjerne i enda større grad bygge samarbeidsnettverk internasjonalt. Autoritære regimer brer om seg internasjonalt. Den beste globale vaksinestrategien mot dette er samarbeid for å styrke presse- og ytringsfriheten på kryss av landegrensene.