Befolkningsundersøkelsene i Fritt Ords monitorprosjekt Status for ytringsfriheten i Norge (2013–2026) er en undersøkelse av hva hele Norges befolkning mener om ytringsfrihet, ved at man spør et representativt utvalg.

– Siden vi har brukt samme metode og gjentatt mange av de samme spørsmålene siden 2013, kan vi sammenlikne holdningene til ytringsfrihet over tid, forklarer Kjersti Thorbjørnsrud.

I 2025 skal forskerne særlig se på tre nye spørsmål:
• Er det en økende polarisering mellom befolkningsgrupper i synet på ytringsfrihet og offentlighet?
• Hvordan preges folks vurdering av offentlighet og informasjonsfrihet av ny informasjonsteknologi og bruk av kunstig intelligens?
• På hvilken måte preges holdninger til ytringsfrihet og informasjonsfrihet av krig, konflikt og en ny sikkerhetssituasjon?

Tiltro og tillit og amerikansk debatt
– I en tid preget av uro, krig og politisk turbulens vil vi undersøke om økt usikkerhet påvirker hvilke grenser folk setter for akseptable ytringer, og om kontroversielle tema er preget av tilbaketrekning og selvsensur, sier Thorbjørnsrud. Spørsmålet er også hvordan et stadig skiftende medielandskap påvirker folks tiltro til informasjonen som omgir dem, hva folk definerer som hovedtruslene mot ytringsfriheten, og hvordan den amerikanske debatten finner gjenklang i det norske ordskiftet.

Rapporten vil være klar før sommeren 2026.

Nytt siden rasismedebatten i 2020
Det er fem år siden Fritt Ords befolkningsundersøkelse om ytringsfrihet og ytringsfrihet ble gjennomført sist.
– Ytringsklimaet da var preget av pandemi og nedstengning, men også av et økende fokus på rasisme i kjølvannet av drapet på George Floyd og fremveksten av Black Lives Matter-bevegelsen. I 2020 så vi tydeligere enn før et skille i hva ulike befolkningsgrupper mener er den største utfordringen for ytringsfriheten. Vi så spesielt forskjell på kjønn og hvor man var på politisk side av skalaen. Litt karikert: En kvinne til venstre er mer opptatt av hets og hatefulle ytringer, mens menn som stemmer til høyre vil være mer opptatt av manglende takhøyde i debatten og politisk korrekthet, sier hun. I undersøkelsen fra 2020 var det de som ville begrense krenkende ytringer, som rasistiske utsagn, som beveget seg.

– I mellomtiden kan vi ha fått motreaksjoner på rasismedebatten i 2020. Jeg er oppriktig veldig spent på hvordan dette har utviklet seg. Vi kan finne at utviklingen har forsterket seg med større avstand mellom ulike grupper siden sist, men det motsatte kan også være tilfellet.

Kanskje er folks opplevelser av ytringsklimaet mer sammenfallende nå, i en tid preget av krig, uro og bekymring, sier forskeren.

Gen Z og TikTok
Med seg på laget har Thorbjørnsrud Dag Wollebæk og Audun Fladmoe.

De tre ønsker særlig å se på holdningene til folk i alderen 18-25 år: Hvor setter de grensene for akseptable holdninger? I hvilken grad brenner de inne med meningene sine? Er det mange som opplever at selvsensur og et fenomen som politisk korrekthet er et problem?

– Vi ønsker blant annet å undersøke sammenhengen mellom holdninger, hvilke sosiale medier de bruker, hvor de får informasjonen sin fra og for eksempel om de er preget av debatten på TikTok, sier Thorbjørnsrud.
Hun sier mange, ikke minst de som er sosialisert inn i og oppvokst med sosiale medier, opplever at det er litt risikabelt å snakke om politikk i sosiale medier.
– Da er nok særlig det sosiale som er viktig; man er engstelig for hvilke reaksjoner man får. Det snakkes mye om å bekjempe hets og hatefulle ytringer på sosiale medier, og det er viktig. Men det er like viktig å bygge en kultur der det er greit å være uenige og å skifte mening, sier hun.

Kriser kjøler ned friheten
Kriser og krig kan siden 2020 ha påvirket folks holdning til ytringsfrihet.

– Kriser kan virke nedkjølende på folks prinsipielle holdninger til ytringsfrihet. Folk blir engstelige og redde under for eksempel terrorangrep og cyberangrep. Det samme så vi vel under pandemien,

sier Thorbjørnsrud, da mange opplevde et stort konsensustrykk. Satt på spissen ble det litt sånn «nå må vi bare være enige og ta en vaksine», sier hun. Hun er lei seg for at oppfatninger av ytringsklimaet i Norge ikke ble bedre målt i denne konkrete perioden, som var spesiell.
Ambisjonen med monitorundersøkelsene av status for ytringsfriheten i Norge er å levere resultater som er relevante for folk på tvers av grupper. Hun håper resultatene vil bli tatt imot og stolt på, på samme måte som folk stoler på valgforskere.

Hun opplever selv at debatten om ytringsfrihet og debattklima er blitt såpass politisert og polarisert at forskningsfunn lett tas til inntekt for ulike perspektiver. Målet er å unngå det:
– Vi prøver å tegne et kart over ulike opplevelser og holdninger. Da får vi et felles kunnskapsgrunnlag å diskutere ut fra. Det er faktisk utrolig viktig å ha dokumentasjon på hva folk med ulik bakgrunn og erfaring oppfatter at er problemet når det gjelder både tilgangen til relevant og troverdig informasjon og muligheten til å si det man mener. Det handler om selve grunnlaget for et opplyst demokrati.