Slottemo skriver Fritt Ords historie

23. oktober 2020

PRESSEMELDING
Oslo, 23.10.20

Stiftelsen Fritt Ord har engasjert historieprofessor Hilde Gunn Slottemo (52) til å skrive historien om stiftelsens 50 første år.

– Jeg gleder meg til å begynne på et utfordrende og viktig bokprosjekt, sier hun. – Det vil bidra til å belyse hvordan ytringsfriheten er blitt forstått i Norge de siste 50 år. Fritt Ord har vært en sentral aktør i å påvirke ytringsrommet og ytringskulturen i landet i denne perioden, sier Slottemo.

– Vi fikk en rekke høyt kvalifiserte søkere, sier Fritt Ords styreleder Grete Brochmann og direktør Knut Olav Åmås. – Slottemo er valgt fordi hun tenker kritisk og selvstendig omkring temaet, er metodisk og teoretisk reflektert, og ser koblingene mellom stiftelse og samfunn. Vi kjenner henne som en allsidig og engasjerende skribent i offentligheten de siste årene, sier Brochmann og Åmås.

Boken skal utgis i 2024, til Stiftelsen Fritt Ords 50-årsjubileum. Arbeidet blir fullfinansiert av Fritt Ord i to år, og målet er en kritisk og selvstendig bok som kan nå flest mulig lesere.

Hilde Gunn Slottemo er professor i historie ved Nord universitet på Levanger. Hun har arbeidet bredt som historiker, med særlig interesse for 1900-tallet. Hun har skrevet lokal- og regionalhistorie, arbeiderhistorie og kunnskapshistorie. Slottemo har vært spesielt opptatt av kjønn og klasse. Doktoravhandlingen hennes handlet om mannlige industriarbeidere i Rana i etterkrigstiden.

Slottemo har utgitt en rekke bøker og artikler. Hun skriver nå en norgeshistorie for 1900-tallet for forlaget Cappelen Damm. For tiden er hun fast skribent i VG og Trønder-Avisa.

Kontakt:

Hilde Gunn Slottemo, mobil 908 82 541, e-post hilde.g.slottemo@nord.no
Grete Brochmann, mobil 992 78 730, e-post grete.brochmann@sosgeo.uio.no
Knut Olav Åmås, mobil 908 68 139, e-post knut.olav.amas@frittord.no

Nyheter

Lyra Valentina Hope, Qianbao Tu, Daniil Zorin og Selma Bratberg.

Krig, sensur og algoritmer – masterstipender 2026

7. august 2026

Kan man ytre seg fritt når man ikke engang har språk til å fortelle sin egen historie? Det spør Qianbao Tu i dokumentarfilm om kinesiske industriarbeidere. Daniil Zorin bruker animasjon for å gi en krigssoldat en stemme. Selma Bratberg undersøker studentaktivister i Zimbabwe i motstand mot autokratisering og Lyra Valentina Hope avdekker hvordan høyreekstreme ideologier spres til unge menn gjennom tilsynelatende ufarlig innhold på TikTok.

Les om prosjektene som har fått masterstipend høsten 2026.

Gard Steiro, Xueqi Pang, Tellef Raabe, Ammal Ahmed Haj Mohamed, Guro Lindebjerg , Eivind Ljøstad, Janne Johannessen og Kjersti Sortland.

Fritt Ord på Arendalsuka: Mediene i KI – og Hvem slipper til i media

2. juli 2026

Fritt Ord er på Arendalsuka i august: Hvilke stemmer slipper til i mediene? Og hvordan endrer kunstig intelligens journalistikken? Mandag 10. august tar Fritt Ord disse to debattene til Bystyresalen i Arendal med to samtaler om medienes fremtid:
Kl. 14.30: «Hvem kommer til orde i norske medier?»
Kl. 16.30: «KI og veien videre for mediene»
Med VGs Gard Steiro og Xueqi Pang, Stavanger Aftenblads Kjersti Sortland, DNs Janne Johannessen, Fædrelandsvennens Eivind Ljøstad og Retrievers Guro Lindebjerg samt Fritt Ords Tellef Raabe, Ammal Ahmed Haj Mohamed og Joakim Lie.

Se debattene i opptak her

Fritt Ords journaliststipend i Oxford – The Fritt Ord Journalism Fellowship 2027

1. juli 2026

Stiftelsen Fritt Ord lyser ut et halvårig journaliststipend ved Reuters Institute for the Study of Journalism ved universitetet i Oxford, England, med studiestart i januar 2027.

Søknadsfristen for studieoppholdet som starter januar 2027, er 1. september 2026, kl 12.00 (på dagtid).

Les om prosjektene til tidligere fellower.

Uro under en stabil overflate?: Lansering av en ny undersøkelse om befolkningens syn på ytrings- og informasjonsfrihet

17. juni 2026

Stiftelsen Fritt Ord og Institutt for samfunnsforskning inviterer til rapportlansering og samtale mandag 8. juni 2026 kl. 9.00–11.00 i Fritt Ords lokaler i Uranienborgveien 2, Oslo.

Hvor trekker folk grenser for ytringsfriheten og hva mener de er de største truslene mot en opplyst debatt i en tid preget av uro, kriser og internasjonale konflikter? Synes de meningsmangfoldet er stort nok og takhøyden tilstrekkelig? Og hvordan vurderer folk tilgangen til sannferdig og relevant informasjon i et medielandskap med nye formater og stemmer og kunstig intelligens?