Forsvarets forum har fått 200.000 kroner til prosjektet «Soldatenes stemme», som skal se på de vernepliktiges opplevelse av førstegangstjenesten.

Prosjektets mål ifølge ansvarlig redaktør i Forsvarets forum, Anne Karin Pessl-Kleiven, er å komme i kontakt med de unge vernepliktige i det norske forsvaret og få stemmene deres ut i det offentlige ordskiftet på Forsvarets forums plattformer på nett, sosiale medier, papirmagasin og podkast.

– I en tid med økende geopolitiske spenninger og økt frykt for krig ønsker vi å reise til tre ulike militærleire for å snakke med soldatene om livet i leir, deres bekymringer og tanker knyttet til forsvars- og sikkerhetspolitikk.

Soldatenes stemme skal høres og sees. De vernepliktige utgjør en stor og viktig del av det norske forsvaret og det kommende forsvarsløftet, men vi hører ikke mye fra dem eller om dem. Vi håper dette prosjektet klarer å løfte deres stemmer frem, sier Pessl-Kleiven.

Unge soldater – med mindre tillit
Målgruppen er først og fremst soldater i alderen 18-25 år.

– Folk under 25 år konsumerer færre tradisjonelle nyheter og har generelt også lavere tillit til redaksjonelle medier, så vi må finne andre måter å nå frem til dem på.

Med støtte fra Fritt Ord kan vi besøke vernepliktige i leir og snakke med dem om hva de er opptatt av. Da er det lettere for oss å lage innhold som er relevant for dem, og jobbe for at vi får flere unge kilder og perspektiver i våre nyhetssaker, sier redaktøren.

Teamet i «Soldatenes stemme» blir Forsvarets Forums fotograf Jo Straube, debattansvarlig Ylva Schwenke, SoMe- og podkastjournalist Erlend Arnesen og vernepliktig journalist Maria Jølle. Prosjektet starter i januar 2026. Blant planene er debatter i leirene Sør-Varanger, Haakonsvern og Bardufoss.

Bruker KI aktivt i journalistikk
Et annet journalistprosjekt som fikk støtte i september er «AI i undersøkende journalistikk 2025 – Demokratisering av kunstig intelligens for norske medier». AI Journalism Resource Center ved OsloMet Storbyuniversitetet samarbeider med gravejournaliststiftelsen SKUP om praktisk støtte til journalistiske KI-prosjekter i ulike redaksjoner. Resultatet blir både gravesaker og databaserte gravemetoder og verktøy hele pressen kan dele på.

– Prosjektet bygger derfor på SKUP-modellens unike filosofi: Journalister som konkurrerer om nyheter, kan samarbeide om å utvikle bedre metoder. Det styrker hele bransjen, forklarer faglig ansvarlig Roy Krøvel, journalistikkprofessor ved Oslo Met.

– Norske medier har en utfordring. Kunstig intelligens revolusjonerer undersøkende journalistikk, men teknologien er i praksis forbeholdt de største mediehusene. Det skaper et digitalt klasseskille mellom avisene, advarer Krøvel.

Men når senteret utlyser prosjektet, kan små og mellomstore redaksjoner konkurrere på linje med de store. Alle verktøy lages med open source-programvare og blir åpent tilgjengelig for alle i pressen. Et lignende prosjekt ble kjørt i 2024, med konkrete resultater. Blant deltakerne var E24, iTromsø, Sunnmørsposten, E24, Dagbladet og NRK Brennpunkt. E24 analyserte handelsmønstre og NRK så på avvik i Hjemmetjenesten.

Bygger bro mellom forskning og presse
Ideen bak Oslo Mets “KI-laboratorium” er både å la datafag med journalistikkfag lære av hverandre og samtidig kombinere forskningsfronten med utøvende journalistikk.

Inspirasjon er hentet fra London School of Economics’ samarbeid med Google om Journalism AI, forteller prosjektleder er Fabrizio Palumbo.

Han er førsteamanuensis og forskningsleder på AI Journalism Resource Center ved OsloMet, med doktorgrad i nevrovitenskap.

Senteret har plassert Norge på det internasjonale KI-journalistikk-kartet, ifølge faglig ansvarlig Roy Krøvel, professor i journalistikk ved Oslo Met. Senteret arrangerer workshops blant annet for Global Investigative Journalism Conference og har publisert en av de meste leste artiklene på feltet. De samarbeider fast med International Consortium of Investigative Journalism, som står bak blant annet avsløringene i Panama Papers, Paradise Papers, Swiss Leaks, Football Leaks og Pandora Papers.
– Norske medier er små i internasjonal sammenheng, men har høy kompetanse. Metodedokumentasjon fra disse prosjektet skal kunne brukes internasjonalt, sier Krøvel.

Fritt Ord har i september tildelt 400 000 kroner. Oslo Met legger 300 000 kroner på bordet i tillegg, og de deltakende redaksjonene gjør det samme (til sammen), så totalt er hele prosjektet på over 1 million kroner.

Bevilgninger i Norsk journalistikk september 2025 til søknader om mer enn kr 100 000

• Altinget AS, Norsk journalistikk: Sakprosaanmeldelser 2025-26, kr 75 000
• Forskerforum, Norsk journalistikk: Debattsatsing om forskerlivet, kr 100 000
• Forsvaret, Norsk journalistikk: “Soldatenes stemme”, kr 200 000
• Framtidajunior.no v/LNK, Norsk journalistikk: Artikkelseriar om barn og krig, kr 75 000
• Freddy Fjellheim, Norsk journalistikk: “Umistelig natur, umistelige relasjoner”, kr 75 000
• Humanist Forlag AS, Norsk journalistikk: Hmagasin 3/2025 MAKT, kr 50 000
• Idrettspolitikk.no, Norsk journalistikk: Fotball-VM i Donald Trumps verden, kr 100 000
• Jon Inge Faldalen, Norsk journalistikk: Filmkritikkprosjektet “Affeksjonsverdier, på gjensyn”, kr 75 000
• Klassekampen AS, Norsk journalistikk: Klassekampen-akademiet 2025-2026, kr 140 000
• Momentum Media, Norsk journalistikk: Podkasten “Bak nyhetene med Elin Ludvigsen”, kr 100 000
• OsloMet – Storbyuniversitetet ved AI Lab, Norsk journalistikk: “AI i undersøkende journalistikk 2025 – Demokratisering av kunstig intelligens for norske medier”, kr 400 000
• Romsdals Budstikke, Norsk journalistikk: RB Ung, kr 300 000
• Samtiden AS, Norsk journalistikk: Dybdeartikler i Samtiden høsten 2025, kr 125 000
• Svarttrost Produksjoner AS, Norsk journalistikk: Podkasten “Hengt”, kr 100 000
• Transcultural Arts Production, Norsk journalistikk: 10 Undersøkelser #10, kr 50 000