Lederartikkel

LNU samarbeider med Fritt Ord-konkurransen om et temanummer av Norsklæreren der vi publiserer tekster som på ulikt vis kretser rundt prosjektkonkurransens tematikk. Elevene inviteres til å utforme tekster og medieproduksjoner om ytringsfrihet og demokrati, og i år er temaet 22. juli.

Neste år er det ti år siden 77 mennesker ble drept i terroranslagene i regjeringskvartalet og på Utøya. Hendelsene rystet oss alle, både enkeltmenneskene som var direkte berørte, og det norske samfunnet. Mange overlevende og pårørende sliter fortsatt. Så det er ikke til å legge skjul på at vi har kjent på ubehag ved å skulle gå inn i tematikken. Blir det for mange følelser? For brutalt? Og er lærerne klare for dette i klasserommene? Det kan være vanskelig å vite hvordan man skal gripe fatt i et så krevende tema.

Hvordan vi skal forstå og fortolke hendelsene fra 22. juli, er i seg selv vanskelig. En intuitiv tanke er at hendelsene må bero på galskap og utenforskap. Det har som kjent vært en av de store kontroversene i den etterfølgende rettssaken, der ulike syn på gjerningsmannens tilregnelighet ble et stridstema. Strafferettslig tilregnelighet er én ting, en annen ting er hvordan vi som individer og samfunn forstår terroren i ettertid. Mange advarer mot å sykeliggjøre og psykologisere fordi det svekker synet på ugjerningene som høyreekstrem terrorisme.

Mer åpenhet, mer demokrati var mantraet i tiden like etter 22. juli. Men i dag ser vi en samfunnsdebatt som har hardnet til med steile fronter og tendenser til polarisering. Hvordan skal vi som individer og samfunn forholde oss til påstander og ytringer som er brysomme, ubehagelige, ekstreme og krenkende? Mange unge reagerer på at politiet bruker store ressurser på å sikre at SIAN får demonstrere i norske byer i 2020. SIANs synspunkter kom enda tydeligere fram da organisasjonens leder Lars Thorsen ble intervjuet direkte i Debatten på NRK. Er det riktig å slippe til slike stemmer? Er det riktig å ta til motmæle eller er det best å holde seg unna og dermed uttrykke en passivitet, slik kulturminister Abid Q. Raja oppfordret til? Denne type vurderinger må også tas i klasserommet. Vi skal ikke komme med noen fasit, den har vi ikke, men vår utfordring til skolene er: Kan vi generelt bli bedre på å forholde oss til ytringer vi ikke liker? Bli mindre redd og sint, vemmes mindre, og noen ganger i stedet granske dem nøye med nysgjerrighet, ironi og distanse?

Målet med dette temanummeret av Norsklæreren er at lærere skal få tips, råd og innspill til hvordan de kan nærme seg 22. juli i klasserommet. For norsklærere er det et opplagt valg å gå til tekstene. Vi trykker derfor artikler om temastudie i ekstremisme og menneskeverd samt en fyldig oversikt over den litterære responsen etter 22. juli. Det er også mulig å bestille gratis klassesett av en 22. juli-antologi satt sammen av Fritt Ord og Foreningen !les. Der vil dere finne både sakprosa og skjønnlitterære tekster som kan være en god inngang til temaet.

«22. juli er ikke over», hevder Sara Johnsen og Pål Sletaune, skaperne av NRK-serien 22. juli. «Det er ikke noe som skjedde, det er noe som fortsatt skjer». Hva dette «noe» som fortsatt skjer, er, kan være vanskelig å sette ord på. Vi håper at tekstene i dette temanummeret kan gjøre det lettere å finne ordene til å beskrive, forklare og forstå.