Råd og vurderinger: Hvordan undervise om 22. juli?

Terrorangrepene mot regjeringskvartalet og AUFs sommerleir på Utøya 22. juli 2011 er en kritisk hendelse i norsk historie og samtid som påvirker både enkeltpersoner og samfunnet som helhet. Med innføringen av ny læreplan fra høsten 2020 kommer 22. juli inn som tema i norsk skole, knyttet til demokrati og medborgerskap.

Demokratilæring i praksis innebærer gjerne å ta opp uforutsigbare spørsmål og kontroversielle tema – tema som det gjerne er stor uenighet om, som utløser sterke følelser, og som kan skape konflikt og mistillit. Eksempler på tema som kan virke splittende og ubehagelige i forbindelse med 22. juli-undervisning, kan være radikalisering, ekstremisme, det flerkulturelle samfunnet, mangfold, nasjonalisme, innvandring, beredskap, forholdet mellom ord og handling, ytringsfrihet og religionsfrihet. Det kan være en pedagogisk utfordring for læreren å håndtere sterke motsetninger som kan oppstå, balansere ulike synspunkter og sikre at alle elevene blir ivaretatt og opplever klasserommet som et trygt sted.

Det Europeiske Wergelandsenteret har ansvar for læringstilbudet ved læringssenteret på Utøya. Basert på samtaler og innspill fra flere hundre lærere som har deltatt i læringstilbudet siden 2016, har vi laget en liste med noen tips og råd om hvordan en kan undervise om 22. juli for å styrke barn og unges demokratiske kompetanse. Mange av rådene er også aktuelle i møte med andre vanskelige tema, eller om det skjer nye terrorangrep.

1. Undersøk om skolen har retningslinjer om sensitive og kontroversielle tema i undervisningen

Som lærer kan du oppleve at både lærerkollegaer, foreldre og elever kan reagere negativt på at 22. juli er tema i undervisningen. Enten fordi de er direkte berørt, eller kanskje fordi noen av spørsmålene som kan dukke opp i forbindelse med 22. juli, oppfattes som kontroversielle eller vanskelige. Vi har erfart at det er skoler hvor lærere har fått beskjed om at de ikke skal ta opp 22. juli fordi elever på skolen er berørt. Selv om det kan være forståelig at en ønsker å skjerme elever fra vonde opplevelser, er faren at barn og unge blir fratatt viktig læring.

Undervisning om 22. juli åpner fort for sensitive og kontroversielle spørsmål. Dette er spørsmål som sjelden har enkle svar og gjerne rokker ved grunnleggende verdi- og interessekonflikter. Samtidig som dette kan være utfordrende, utgjør det også en pedagogisk mulighet for demokratilæring i praksis ved at elevene får øvd seg på å tenke kritisk, håndtere meningsbrytning og respektere uenighet. I tillegg berører gjerne kontroversielle spørsmål viktige samfunnsspørsmål i samtiden.

I møte med 22. juli-undervisning vil det være nyttig å ha en faglig forankret tilnærming til hvorfor og hvordan en kan undervise i og håndtere kontroversielle og sensitive tema generelt. Dette vil kunne underbygge skolens retningslinjer både for krisehåndtering og for inkluderende læringsmiljø.

2. Tør å ta samtalen: «Det er terror i seg selv som er skremmende, ikke samtalen om terror»

22. juli kan oppleves som nært i tid og vondt å snakke om, enten av personlige årsaker eller at en er redd for å støte noen. Den nasjonale støttegruppen etter 22. juli, som består av overlevende, foreldre og andre som er berørt, har uttalt at de ønsker at lærere tar opp 22. juli i klasserommet, selv om det kan være vanskelig. Krisepsykologene Magne Raundalen og Jon Håkon Schultz, som utviklet en nasjonal veileder for skoler etter 22. juli, peker på at det er terror i seg selv som er skremmende, ikke samtalen om terror. Gjennom samtale om terror kan voksne bidra med ryddehjelp og å gi barn og unge «knagger» å henge informasjonen på.

Barn og unge har ifølge FNs barnekonvensjon rett til å søke, motta og meddele informasjon, opplysninger og ideer av ethvert slag samt tilgang på informasjon gjennom media. Ansvaret for å sikre disse rettighetene ligger hos voksne. Det er også viktig å kommunisere til foreldre og elever at barn har rett til informasjon innenfor trygge rammer.

3. Reflekter over dine egne forventninger til elevenes reaksjon

Vår erfaring er at noen elever syns det er trist å lære om 22. juli, mens temaet ikke vekker slike reaksjoner for andre. For mange elever i dag oppleves 22. juli som en historisk hendelse fordi de ikke har egne minner fra dagen. For en lærer som selv er berørt, kan det virke frustrerende at elevene hverken opplever 22. juli som trist eller vanskelig å snakke om.

Men det finnes ingen riktig måte å reagere på i en samtale om 22. juli. Mennesker er forskjellige. Noen av oss blir berørt – også synlig – av å høre om og snakke om grusomme hendelser. Andre blir ikke det. Slik er det også med barn og unge. Vi anbefaler å reflektere over egne forventninger til hvordan elevene skal reagere, både for å bli oppmerksom på at en kan overføre egne følelser på elevene og for å være forberedt på elevenes ulike reaksjoner.

4. Kartlegg hva elevene allerede vet, og hva de lurer på

Én måte å forberede seg til undervisning om 22. juli på kan være å finne ut av hva slags informasjon elevene allerede har, og hva de lurer på. Barn og unge får ofte med seg mer informasjon enn voksne tror. Samtidig kan informasjonen være ufullstendig eller upresis, den kan komme fra fragmenter av nyheter, filmer/serier, venner, eller så har de hørt voksne snakke om det. Elevene har kanskje aldri vært med på helhetlig, planlagt undervisning om 22. juli.

5. Rydd opp i fakta

All erfaring tilsier at det er nyttig å ha tilgang på oversiktlig, pålitelig faktainformasjon i undervisning om 22. juli. Dette kan for eksempel være informasjon om hva som skjedde i Oslo og på Utøya fredagen 22. juli 2011, hvem som ble angrepet, og hva gjerningsmannen ble dømt for, hvilken straff han fikk, og hvor er han i dag. I forbindelse med viktige og dramatiske hendelser oppstår det gjerne konspirasjonsteorier som sår tvil om offisiell informasjon. Barn og unge kan også få høre rykter eller misforstå informasjon. Det er viktig å etablere et godt faktagrunnlag, og arbeidet med dette kan være god læring i kildekritikk.

6. Undersøk kontroversielle spørsmål sammen med elevene og let etter ulike perspektiver

Noen spørsmål knyttet til 22. juli er det stor uenighet om. Dette kan for eksempel være spørsmål om ansvar for terrorangrepet. Ligger ansvaret hos gjerningsmannen alene, eller har meningsfeller han var i kontakt med på sosiale medier, også ansvar? Her vil det være ulike perspektiver med utgangspunkt i ulike fagfelt, men også ulike holdninger i befolkningen. Målet med å ta tak i tema som dette i undervisningen er ikke nødvendigvis at alle skal være enige. Hensikten må heller være å bli eksponert for ulike perspektiver som kan være like gyldige som ens egne, og å kanskje få utfordret eget verdensbilde. Å sette ulike leser- og debattinnlegg opp mot hverandre kan være en måte å vise frem ulike perspektiver uten at elevene selv må ta stilling og ytre sin personlige mening om et kontroversielt tema.

7. Gjør 22. juli-undervisningen relevant for elevenes hverdag

Vitneberetninger fra ungdom som var på Utøya 22. juli 2011, er et godt utgangspunkt for å gjøre 22. juli-undervisning relevant for barn og unge. Å høre en ungdom nær i alder fortelle om at et voksent menneske angrep barn og ungdom på politisk sommerleir, vekker ofte et engasjement hos elever. Læreren kan også vurdere å dele med elevene hva hen selv husker fra terrorangrepet og tida etterpå, eller gi dem i oppgave å intervjue noen de kjenner om hva de husker fra 22. juli. Mange steder i Norge kan en også besøke lokale minnesteder etter 22. juli.

Videre kan 22. juli knyttes til problemstillinger som barn og unge er opptatt av, slik som likestilling, rasisme eller andre terrorangrep. Det finnes mange måter å ta opp slike temaer i klasserommet, og det trenger ikke nødvendigvis være gjennom debatt. Temaer hvor en kanskje er uenige om faktagrunnlaget eller det er grunnleggende verdimessig uenighet om, kan med fordel tas opp med utgangspunkt i dialog – hvor hensikten er å forstå hverandre, ikke «vinne» med de beste argumentene.

8. Utforsk mangfoldet i litteratur, kunst, musikk, offentlige ytringer og forskning tilknyttet 22. juli

I etterkant av terrorangrepene 22. juli har det kommet et mangfold av materiale innenfor litteratur, kunst, musikk, offentlige ytringer og forskning. Dette er materiale som kan brukes i mange fag og for tverrfaglig arbeid.

I norsk- og musikkfaget kan for eksempel elevene utforske hvordan terrorangrepene 22. juli av mange oppfattes som et angrep på det flerkulturelle samfunnet ved å jobbe med Karpe Diems «Påfugl». Kanskje elevene kan jobbe med arkitektur i kunst og håndverk med utgangspunkt i læringssenteret Hegnhuset på Utøya, eller i sammenheng med å forvalte et minnested og å konstruere inkluderende møteplasser? I samfunnsfag kan elevene lære mye om det norske rettssystemet gjennom materiale fra rettsaken mot gjerningsmannen i 2012, slik som utdrag fra dommen eller Kristoffer Schaus «Rettsnotater». I KRLE kan en ta opp eksistensielle spørsmål med utgangspunkt i den omfattende forskningen på overlevende og etterlatte som forteller om hvordan de har det i dag og hvordan 22. juli har påvirket deres liv.

9. Legg til rette for at barn og unge kan være positive rollemodeller

Et grunnprinsipp i demokrati- og menneskerettighetslæring er å oppmuntre til både kognitiv, praktisk og holdningsskapende læring. Elevenes deltakelse står i sentrum. Eleven er ikke en passiv mottaker av informasjon, men deltar aktivt gjennom for eksempel å dele egne erfaringer og synspunkter, lytte og gi tilbakemelding til andre, og ta beslutninger. I undervisningstilbudet demokratilæring på Utøya er det elevene selv som videreformidler til medelever, foreldre, lærere og skoleledelse hva de har lært om 22. juli, demokrati og medborgerskap og erfaringene de sitter igjen med etter tre dager på læringssenteret på Utøya.