Den man er, var og vil være.

Hvor mange fordypningsoppgaver har du lest med tematikken «oppvekst»? Oppgaver med utgangspunkt i romaner av Lars Saabye Christensen, Tove Nilsen, Erlend Loe eller Tore Renberg. Kanskje et blikk tilbake til Goethe, Bjørneboe eller Kielland. Fellestrekk er forfattere som har satt ord på de voldsomme og komplekse følelsene som kjennetegner de store overgangene i livet: fra barndom til ungdom, ungdom til voksen (og fra voksen til alderdom, vil noen kanskje smette inn, men av en eller annen grunn fenger det sjeldnere elevene).

En oppvekst- eller dannelsesroman handler om hva som skjer med et menneske i vekst – fysisk, psykologisk, sosialt. Temaer som ofte går igjen, er forhold til egen kropp og seksualitet, opprør mot autoriteter, vennskap, tapsfølelser og utvikling.
Voldsomme følelser og store overganger i livet – burde ikke dette også være sentrale motiv og tema i tegneserier? Jo, så klart. Ingrid Brubaker presenterer tegneserier som vil være spennende å bruke i norskundervisningen.

-

Møtet med den første store kjærligheten og seksualiteten er – kanskje ikke overraskende – en gjenganger i oppvekstlitteratur. I Julie Marohs Blå er den varmeste fargen møter man Clémentine, hvis dagbok vi får innblikk i via kjæresten Emma, som leser boken etter at Clémentine er død. Clémentine er som ungjenter flest – glad i å være med venner, ok på skolen, og på utkikk etter å oppleve det livet har å by på nå som barndommen snart er over. Hun utforsker fester og forhold med skolekameraten Thomas, men når hun en dag ser en jente med blått hår – som hun ikke klarer å glemme – forstår hun at hun kanskje ikke ennå har forstått hva tiltrekning og kjærlighet er. Hun vikles inn i Emmas liv, på godt og vondt, og sliter med det homofobe samfunnet rundt seg – både foreldre og enkelte venner har mye de skulle sagt om Clémentines valg av kjæreste. Blå er den varmeste fargen er en kjærlighetshistorie, men også en fortelling om å finne ut av hvem man er og hvilken vei man skal ta i livet. Språket i boken er ofte dramatisk og tar hele tiden den pubertale og til dels umodne historien til Clémentine på alvor.

Den gryende seksualiteten kan være vanskelig nok i seg selv, om man ikke i tillegg opplever den som skambelagt på grunn av oppvekstvillkårene sine. Hovedpersonen i Craig Thompsons Tepper, Craig, vokser opp i en svært religiøs familie, og må i tillegg forholde seg til en lite forståelsesfull lærer, klassekamerater som mobber og en upålitelig barnevakt. Alt han vil er å unnslippe tilværelsen – gjennom tegningen og kunsten fantaserer han om å komme seg bort og ut. På en leir for religiøse barn og unge treffer han Raina, som blir hans første møte med kjærligheten og en gryende, noe skambelagt seksualitet. I den følgende tiden utforsker han hva det vil si å tro på Gud, hva kjærlighet er og hvordan man skal finne sin rolle i verden når man ikke helt vet hva man er på utkikk etter.

Boken er også en skildring av en reise ut av religionen – uten å avsløre for mye kan man si at Craig sliter mer og mer med å tilpasse seg og finne ut av hva han selv tenker og synes. Gjennom de religiøse foreldrene har han ofte opplevd at meningene hans skal styres av troen. Til stadighet er Craig den «annerledes» i møte med kirken, skolen, samfunnet og foreldrene. I Raina møter han den han vil være, men lærer også etter hvert at han må kunne klare seg selv og bli sin egen person. Mot slutten av boken, når Craig er kommet i tjueårene, har han et enklere forhold til både foreldrene og kirken, som han opplevde som de største autoritetene i livet sitt. Historien veksler mellom barndomsminner og ungdomstid, og skildrer hvordan forholdet mellom den man var og den man er blitt – og kanskje helst den man vil være.

Opprør mot autoriteter skildres også tydelig i Apefjes av Tor Erling Naas og Sigbjørn Lilleeng. Den handler om Martin Josefsson, en gutt som til stadighet er på flyttefot sammen med moren sin. Titt og ofte bytter de by, fordi moren ifølge Martin aldri klarer å beholde jobbene hun kombinerer. Når vi treffer ham, er han ny i byen og ny i klassen. Som mang en ung tenåringsgutt er han uenig med moren i mye – blant annet om hvor mye tid han får lov til å tilbringe ute om kveldene. I klassen får han raskt kallenavnet «Ape», fordi han klatrer uhorvelig høyt opp i et gymtau. Det kallenavnet tar han som et alibi, og om nettene strener han rundt i Oslo med en hjemmelaget stoffmaske med apemotiv. Det eneste fysiske minnet han har etter faren, er en minidiskspiller og en disk med (tilsynelatende) 99 lydspor, hvorav det siste kuttet er et opptak av farens død. Konflikten med moren intensiveres når Martin oppdager at hun har løyet om omstendighetene rundt barndommen hans og farens død. I tillegg opplever han stadig vekk akutte hukommelsestap, som resulterer i at han våkner på uvanlige og utilgjengelige plasser – i toppen av heisekraner og høyhus. På samme tid begynner ryktene å gå om Apefjes, taggeren som tar seg til steder som er tilsynelatende umulige å rekke.

Felles for oppvekstromaner er at hovedpersonen gjerne blir kastet ut i noe nytt og ukjent – fra en relativt trygg tilværelse i starten av fortellingen. I Vaskedamen av Anna Fiske skjer denne omveltningen med Lotten, en noe utilpass unge som verken vil snakke særlig høyt eller kreve mye plass. Foreldrene til Lotten er slitne og krangler etter at hun og broren Even har lagt seg. Den nye vaskedamen Aina viser seg fort å spille en større rolle for den hardt prøvede familien. Aina lærer Lotten å vaske, men også hvordan man skal ta sin plass her i verden. Tilværelsen forandres for Lotten når Aina blir syk og legges inn på sykehus, og dagen hun dør blir et vendepunkt for Lotten og familien.

«Jeg håper ingen ser meg. Neida. Jeg håper jeg ikke blir glemt». Ordene tilhører Rakel, hovedpersonen i Fallteknikk av Inga Sætre. Sitatet illustrerer den kampen mange kjemper i overgangen mellom barn og ungdom: Det kan være vanskelig å finne balansen mellom seg selv og de andre, være det foreldre, venner eller samfunnet for øvrig forventer og mye av det de går gjennom, er ting de opplever for første gang. Å kreve sin plass, forstå seg selv og sin rolle er – ja, skikkelig vanskelig.

Rakel flytter hjemmefra i 1996. Hun er klar for å bo alene – hun har pakket med seg alt hun trenger og satt opp et budsjett. Hun sjonglerer skolehverdag, venninnen Ingrid, aikido-trening og sporadisk kontakt med kompisen Petter, mens hun funderer over hvordan man bør være som menneske.

Boka handler om livene til vanlige ungdommer: Fallteknikk er enkelt og greit en ærlig skildring av hvordan det er å være ung. Selv om Rakels liv endres når hun finner ut at hun er blitt gravid, blir ikke det automatisk hovedplottet i boka – hverdagen hennes er ikke særskilt forandret. Hun er bekymret for forholdet til venninnen Ingrid, som åpenbart skjuler flere og flere ting for henne ettersom høsten går sin gang, og hvordan de sklir fra hverandre i overgangen til voksenlivet. Boka skildrer venninneforhold i tiden mellom barn og voksen, og håndterer de ofte flerfoldige og motstridende følelsene ungdomstiden bringer med seg – Rakel er ofte høylytt kritisk til andre og de valgene de tar, men ute av stand til å finne ut hva hun selv vil gjøre og være. Den handler om å sitte fast på et sted der man føler man ikke har stort til felles med omgivelsene, og fortellingen dykker ned i det som for Rakel blir høstens monotone meningsløshet.

I ungdomstiden er det mange forandringer en skal gjennom, interne og eksterne, og forholdet til venner oppleves som viktig. Hysj av Magnhild Winsnes handler om Hanna, som pleier å besøke kusinene sine om sommeren. I fjor lekte Hanna og kusinen Siv sammen hele tiden, og Hanna gleder seg til å gjenoppleve all moroa og konkurransene de hadde for et år siden – hvor mange krabber de fisket, hvor mange sekunder de kunne holde pusten under vann. Men i året som har gått har Siv fått nye interesser, og lurer heller på om Hanna har kysset noen gutter. Den eldre kusina Mette har fått pupper og guttevenner, og vil heller være med dem og kjøre bil enn å leke med de små. Hun har en hemmelig kjæreste som heter Sindre, som Siv har fått beskjed om å lyve om til foreldrene – men for Hanna er dette en helt fremmed verden, og hun skaper mer distanse mellom kusinene og seg når hun innrømmer at Mette snek seg ut for å treffe kjæresten. I det hele tatt opplever Hanna mye for første gang denne sommeren – men størst av alt er møtet med en voksen kvinnelighet som hun ennå ikke var bevisst på at fantes. I en scene går Hanna inn på rommet til Mette for å utforske, og der finner hun mange ukjente symboler på kvinnelighet: en bh, sminke, parfyme, smykker, en tampong. Hun forholder seg til dem med barnslig nysgjerrighet – og skillet mellom henne og de modnere kusinene blir enda større.

Boken har lite tekst, og handlingen dras frem av det visuelle. Mest av alt skildrer Hysj skillet mellom ungdom og voksen og er i det store og hele en bok for barn, men også for ungdom som husker de lignende episodene i sitt liv – og for voksne som er sjeleglade for aldri mer å skulle være tenåring.