May Linn Clement, Marvin Halleraker og Morten Mørland 2025
Pristale, Morten Mørland

Tusen hjertelig takk til Fritt Ord for denne fantastiske prisen.

Det er satiretegning som hedres her mer enn oss tre individuelt, og da er det en ekstra stor ære å bli valgt til å representere bransjen vår sammen med Marvin og May Linn.

Det er litt ironisk for meg å bli tildelt Fritt Ords Pris, for i mitt tilfelle sitter ord generelt veldig langt inne. De er rett og slett er ikke helt min greie.

Det er en grunn til at jeg ble tegner etter å ha studert journalistikk. En god dag på jobben for meg er hvis jeg ikke har brukt ord i det hele tatt!

Men jeg er veldig glad for at Fritt Ord har valgt å løfte frem vår litt sære journalistiske sjanger. Satiretegning er unektelig under press fra mange hold, så prisen kommer på et viktig tidspunkt.

Samme dag som denne prisen ble annonsert, fikk jeg beskjed om at en tegneutstilling jeg var en del av i London, med tittelen «Licence to Offend», hadde blitt avlyst bare timer før åpningen, fordi eierne av lokalene var blitt redde for at noen potensielt kunne bli støtt.

Det var like komisk som det var utrolig.

Det positive med hele episoden var reaksjonen da folk hørte om det. Både lokalt, nasjonalt og etter hvert internasjonalt. Folk var sjokkerte.

Tilbudene fra andre gallerier rant inn.

Så det som i utgangspunktet skulle vært en liten utstilling for lokalbefolkningen i Kingston, har nå blitt noe mye større.

Men prinsippet, og grunnen til at jeg nevner det, er at det ikke er alle kansellerte utstillere som jobber for en diger megafon, som vi gjør.

Hvor mange andre utstillinger har blitt avlyst av liknende grunner, uten at folk har hørt om det?

Den overforsiktigheten som førte til at utstillingen ble kansellert, er ikke unik.

Gallerieieren viste til sine retningslinjer, som er å «operere i et politisk nøytralt miljø».

Men å være politisk nøytral er å høre på alle sider og ikke ta parti. Å stoppe andre fra å uttrykke seg er kanskje så langt fra politisk nøytralitet som man kan komme.

Etter karikaturstriden ble avistegninger plutselig sett på som noe farlig. Fokus ble rettet mot om vi har rett til å fornærme eller ei, som om det er utelukkende det vi prøver å gjøre hver dag.
Det har blitt rammen rundt sjangeren vår siden – bare se på navnet på utstillingen som ble kansellert. Du kan nesten begynne å forstå hvorfor enkelte gallerieiere og de med redaksjonelt ansvar har blitt litt nervøse.

Som satirikere pirker vi i politikeres maktmisbruk og hykleri. Vi har alltid kunnet si ting andre ikke kan, på grunn av måten vi sier det på. Men en viktig regel er at vi alltid slår oppover. Vi gjør narr av de som er mektigere enn oss – ikke de som ikke kan slå tilbake.

Det er ikke noe mål i seg selv å opprøre, fornærme eller støte.

En god tegning fanger essensen av en nyhetssak med bare noen få linjer, og det er noe nesten magisk ved det.

Tegninger når både de mest beleste, de som ikke har tid eller ork til å lese – og de som ikke KAN lese, for den saks skyld – på samme nivå.

Det er nettopp den universale appellen som gjør at særlig autoritære ledere har forfulgt og fengslet avistegnere i årevis. De liker ikke å bli kritisert, men å bli gjort narr av er enda verre – og særlig i et medium som er enkelt å dele og som alle kan forstå.

Her i landet risikerer vi heldigvis ikke fengsel for den slags enda, men hvis satire forsvinner på grunn av frykten for å fornærme enten maktpersoner eller andre sarte sjeler, er effekten den samme for demokratiet og ytringsfriheten.

Vi trenger ikke se lengre enn til Amerika for å se hvor fort forandringer kan skje.

Jeg har tidligere sammenliknet avistegnere med Kanarifuglen i kullgruven, men jeg synes Fritt Ord sier det best i begrunnelse for denne prisen når de sier at «sjangeren viser ytringsfrihetens utfordringer i konsentrert form».

Det er derfor denne prisen kommer på et viktig tidspunkt. Den minner oss på hva som står på spill.

Tusen takk igjen, Fritt Ord.