Frie stemmer Biblioteksjefen brukte ytringsfrihet til å sukke om foreldrejuks på Facebook

14. august 2024

Anne Kristin Undlien er biblioteksjef ved Kristiansand Folkebibliotek. Det ble sak i lokalavisen da hun sist brukte ytringsfriheten.

Fortell om en konkret situasjon fra ditt eget liv, der ytringsfriheten ble viktig for deg.

Sist gang jeg følte at jeg benyttet meg av min ytringsfrihet, var på Facebook forrige uke. Da skrev jeg dette: “Juksemaker pipelort! Foreldre som kommer på biblioteket og skal ha Sommerlespremier herfra til evigheten fordi deres barn på mystisk vis har rundet HELE sommerles – samtlige nivåer – i løpet av mindre enn et døgn siden Sommerles startet. Det er fysisk umulig å runde konkurransen så raskt. Dere gjør barnet deres en bjørnetjeneste. Konkurransen bygger på tillit. Fra Hakkebakkeskogen: Kaker som man har stjålet, smaker vondt.” Det var jo en liten filleting, men vi synes jo det var dumt, vi på biblioteket.

Og jeg brukte ytringsfriheten til å gjøre noe man ikke så ofte gjør som kundebehandler, påpekte en feil kunden gjorde.
Jeg fikk mest positive reaksjoner, men også noen negative.

Sjefen min sa dette måtte være innafor.

Det ble faktisk en liten avissak i lokalavisa basert på den facebookoppdateringen.

Hva er styrkene ved ytringsfrihetssituasjonen i Norge?

Vi kan kanskje være litt vel redde for å virke snobbete og “fine på det” (Janteloven), men styrken ved det er at veldig mange har en grunnleggende respekt for hverandre, uavhengig av bakgrunn.

Vi er kjent for at vi i stor grad har tillit til våre medmennesker, og vi har nok en grunnleggende tro på at de fleste vil oss vel.

Hva er de største ytringsfrihetsproblemene i Norge? Og internasjonalt?

Undersøkelser viser at digital mobbing i størst grad rammer muslimer og kvinner, så dersom du er kvinne og muslim, så skal du være ganske tøff for å stå opp for deg selv og det du mener er rett. Skeive rammes også, spesielt i min landsdel, dessverre. Generelt er det slik at mye av det som er ille, skjer på nettet eller via mobilen.

Politikerforakten er ille, spesielt når vi ser at mange unge trekker seg ut av politikken på grunn av sjikane og mobbing. Det er naturlig å reagere med taushet på hetsen, og det fremmer jo ikke ytringsfriheten.

Internasjonalt blir jeg mer og mer redd for falske nyheter, trollfabrikker og et fordreid virkelighetsbilde. Når alt blir så forkvaklet, så er det naturlig å bare melde seg ut av hele samfunnslivet og diskusjonen.

Hvilken ytringsfrihetskamp mener du er blitt glemt?

Det er vanskelig å peke på én ytringsfrihetskamp som den glemte kampen. Men det å få fram et nyansert bilde av ytringsfrihetskampene – hva de egentlig betyr og hvorfor det blir så høy temperatur, det er viktig.

Hvis du var Fritt Ord, hva ville du gjort /rådet Fritt Ord til å gjøre mer av fremover?

Jeg synes det er viktig å satse på de unge – det er de som er framtida, og det er de som, i hvert fall i lokalpolitikken, ofte blir “slått ned” av de eldre. Her handler det både om å tørre å stå fram, og om å lære hvordan man tør på en ryddig måte. Og ikke minst å feile, reise seg og gå videre. Jeg synes også det er viktig at Fritt Ord følger godt med på den teknologiske utviklingen både på sosiale medier og kunstig intelligens.

Teknologien legger ofte premisser, mens jussen og etiske refleksjoner løper etter.

Her er det virkelig viktig å følge godt med.

Nyheter

Utlysning: Tilskudd til litteraturformidling i folkebibliotekene, 2026-2027

29. mai 2026

Fritt Ord lyser ut tilskudd à kr 60 000 til lese- og formidlingsprosjekter i norske folkebibliotek. Utlysning er tematisk åpen, og vi ser etter prosjekter som griper fatt i samfunnsaktuelle problemstillinger og litteratur som tematiserer tiden vi lever i.

Uro under en stabil overflate?: Lansering av en ny undersøkelse om befolkningens syn på ytrings- og informasjonsfrihet

28. mai 2026

Stiftelsen Fritt Ord og Institutt for samfunnsforskning inviterer til rapportlansering og samtale mandag 8. juni 2026 kl. 9.00–11.00 i Fritt Ords lokaler i Uranienborgveien 2, Oslo.

Hvor trekker folk grenser for ytringsfriheten og hva mener de er de største truslene mot en opplyst debatt i en tid preget av uro, kriser og internasjonale konflikter? Synes de meningsmangfoldet er stort nok og takhøyden tilstrekkelig? Og hvordan vurderer folk tilgangen til sannferdig og relevant informasjon i et medielandskap med nye formater og stemmer og kunstig intelligens?

Soldat i Ukraina. Foto av Nora Savosnick

Hvordan kan vi stole på bildene vi ser? 4. juni 2026

21. mai 2026

Ny teknologi som kunstig intelligens utfordrer i økende grad vårt forhold til sannhet og verden rundt oss. Hvordan skal vi forholde oss til bilder og fotografier når kunstig intelligens kan produsere fotorealistiske bilder og troverdig tekst på få sekunder?

Fritt Ord har invitert fire nyskapende stemmer innen journalistikk, teknologi og menneskerettigheter for å forklare mer om dette og vise hvordan de jobber med visuelle medier og sannhetssøken i 2026.

4. juni kl 09:00, hos Fritt Ord, Uranienborgveien 2, Oslo.

Lena Miloradovic, Nadderud videregående (Bærum), Svale Toreskaas Vedvik, Wang Toppidrett Tønsberg og Cecilia Thanh Ha Nguyen, Malakoff videregående skole (Moss)

Vant Mitt frie ord med Lego-film, KI-apokalypse og barneekteskap

20. mai 2026

– Jeg lagde tegneserien «KI-Apokalypsen» fordi jeg blir forbanna når jeg tenker på hvor mye KI kan ødelegge for oss som skaper kreativt, sier Cecilia Thanh Ha Nguyen, elev ved Malakoff vgs i Moss.

Hun vant Mitt frie ord med sin tegneserie sammen med filmprosjektet «Unmuted» av Svale Toreskaas Vedvik fra Wang Toppidrett Tønsberg og essayet «Ta den ring og la den vandre» av Lena Miloradovic fra Nadderud vgs i Bærum.

Prisene ble delt ut i Oslo 20. mai.