«En klassisk bygdebok med klassebilder for en liten Salten-kommune i 2024 inneholder gjerne 22 tiendeklassinger og sju førsteklassinger».

Kontrasten til tidligere tiders langt mer folkerike klassebilder er slående, og har bare blitt større og større de siste 30 årene.

Det er et av utgangspunktene for graveprosjektet «Er distriktene liv laga?», som regionalavisen Avisa Nordland (AN) har fått støtte til. Tema er avfolkningen i områdene rundt Bodø.

Tanken er å gå grundig til verks med såkalt «mikrohistorie» der man leter opp gamle klassebilder av tiendeklassinger i småkommunene og finne ut hvor alle ble av. Hvorfor dro de, og hva skal til for at de flytter hjem igjen?

I stortingsvalgåret 2025 skal AN undersøke hva tre år med Senterpartiets og Arbeiderpartiets løfter ved forrige valg – å satse på distriktene – har gjort for bygdene i Salten, avisens nedslagsfelt.

Flere av avisens journalister skal jobbe med dette store og grunnleggende temaet over flere måneder. De skal ut og intervjue, og telle. Har folketallet økt? Har det blitt flere arbeidsplasser? Befinner bankene seg fortsatt fysisk i distriktene? Er det slutt på butikkdød? Er optimismen tilbake?

Tema som kommuneøkonomi, boligbygging, samferdsel og ukrainske flyktninger er noen stikkord, sammen med mer konkrete saker som “rein Hamarøy” (Drag og Oppeid), byggestopp i Gildeskål, NVEs bygge-nei og arbeidsplasser som lakseslakteriet på Sør-Arnøy eller mineralselskapet The Quartz Corp på Hamarøy. «De støvsuger markedet lokalt, noe som gir trøbbel for lokale småbedrifter som enten må øke lønningene til mer enn de har råd til, eller gi slipp på kunnskapsrike ansatte. Men det store flertallet av de nye ansatte på The Quartz blir pendlere», skriver AN i søknaden.

Avisen skal ikke bare se på siste regjeringsperiode, men gå tilbake til tiden før byene var størst, den gang da «det var like vanlig å bo på bygda som i byene i Nordland». Gjennom en serie artikler håper avisen å svare på hvorfor det utvandres fra bygd til by, om det kan snu, og «om bøgda har en fremtid» i Salten – og i Norge.

For, som sjefredaktør Stig Jacobsen sier til Fritt Ord: «Fortellingen om distrikts-Salten er også fortellingen om distrikts-Norge. Det er de samme utfordringene.»

I etterkant av reportasjeserien vil AN arrangere debatter med stortingskandidater med distriktene som tema.

Støtten går blant annet til reiser, spørreundersøkelse, teknisk hjelp til debattsending og innleie av vikarer for frikjøpte gravejournalister.

Ung debatt
Blant andre prosjekter som fikk støtte i Norsk journalistikk, er et eget prosjekt fra det studentdrevne medieselskapet Ung debatt, som skal få flere unge meninger inn i samfunnsdebatten.

Prosjektet skal vare i tre måneder. Målet er å finne minst 30 meningsytringer fra «vanlige» unge mennesker, fra sosiale medier og andre steder, bearbeide dem, og få dem publisert i redaksjonelle medier.

– Med «vanlige» menes unge voksne mellom 16 og 30 som ikke skriver på vegne av organisasjoner eller partier, eller er altfor kjente stemmer fra før av. Målet er å berike samfunnsdebatten med enda flere organiske, unge perspektiv. De unge stemmene trengs sårt, og det er noe vi ser at mediene sliter med å hente inn, sier Luqman Wadood, idéhaveren og gründeren bak Ung Debatt.

Wadood er selv 23 år og har erfaring som debattjournalist i Morgenbladet, medlem i Kringkastingsrådet – og gründer av debattsiden Jeune.no, som publiserte over 400 unge stemmer i samfunnsdebatten. Fritt Ord har tidligere støttet oppstarten av Ung debatt i april 2024 (da under navnet woke.no).

– Tjenesten Ung debatt er ikke en debattside, men en smart og effektiv teknisk løsning som binder mediehus og unge samfunnsengasjerte sammen. Målet er at ved å bruke Ung debatt får mediehusene flere “unge” meningsytringer, og flere unge blir publisert i medier, forklarer Wadood.

Han skal selv, sammen to innhyrede debattjournalister, lete opp og få publisert minst 30 meningsytringer fra unge i mediene: innhente dem, bearbeide dem og legge dem inn i den lukkede «meningsbanken» på ungdebatt.no.

Ett av flere eksempler er William Matteus Fonn, 19 år, som kom på trykk i Utrop".

Ungdebatt.no har kontorplass på Media City Bergen og har hatt TV2 og Altinget som pilotkunder. De har også fått støtte fra Innovasjon Norge, og ser nå etter flere kunder. De ser på seg selv som et «effektivt bindeledd mellom unge stemmer og medier», mer effektivt enn hva de mener mediene får til selv.

– Norske medier prøver iherdig å få tak i unge stemmer, men det viser seg å være dyrt og krevende. Si ;D-nedleggelsen er et godt eksempel. Et annet eksempel er hvordan NRK brukte hele kr 42 500 i snitt på hvert leserinnlegg de publiserte i sitt nå nedlagte ung-debatt-prosjekt P3 Meninger.

Det resulterte i at det ble brukt over 3,5 millioner kroner på et unødvendig dyrt prosjekt som endte opp med å bli nedlagt, sier Wadood.

– Lignende tall finner vi også i andre mediehus, og det er synd. Nettopp vanskeligheten ved og de store kostnadene knyttet til ung debatt skal vi fikse, avslutter han.

Støtte til store prosjekter i Norsk Journalistikk, desember 2024

Blant mange andre som har fått støtte er Fagbladet, som skal undersøke ansatte i helsesektoren, NordSalten Avis, som skal undersøke fornorsking av den lulesamiske befolkningen, Altinget, som skal undersøke forsvarskommunenen, Minerva, som skal undersøke monarkiets fremtid og Kulturplattformen TBA – TO BE ANNOUNCED som skal lage kulturpodkast «Hver gang vi rantes».

Se hele listen her.

• Alf van der Hagen, Norsk journalistikk: Litterære dybdesamtaler i Samtiden, kr 40 000
• Altinget AS, Norsk journalistikk: “Forsvarskommunene” – artikkelserie og debattarrangementer, kr 75 000
• Avisa Nordland AS, Norsk journalistikk: Prosjektet “Er distriktene liv laga?”, kr 80 000
• Fagbladet, Norsk journalistikk: Prosjekt om helsepersonell i Fagbladet, kr 150 000
• Fagpressen v/Fagpressens Journalistforum, Norsk journalistikk: Fagpressens PUFF-konferanse 2025, kr 85 000
• Geopolitika Norge AS, Norsk journalistikk: Støtte til artikler, kr 75 000
• Guro Merakerås, Norsk journalistikk: Reportasjeserien “I samfunnets bakgård” i Erlik/Gatemagasinet Sorgenfri, kr 80 000
• Humanist Forlag AS, Norsk journalistikk: Hmagasin 1/25 – URO, kr 40 000
• Investigate Europe gemeinnützige SCE mbH, Norsk journalistikk: IE’s work in Norway – Amund Trellevik as Norwegian reporter, kr 600 000
• Kristina Quintano, Norsk journalistikk: “Budbringeren fra Helvete” – dokumentasjon og journalistikk, kr 100 000
• Kulturplattformen TBA – TO BE ANNOUNCED, Norsk journalistikk: Kulturpodkast for «Hver gang vi rantes», kr 75 000
• Landslaget for lokalaviser, Norsk journalistikk: Samarbeidande journalistikk 2025, kr 1 000 000
• Mediehuset Minerva, Norsk journalistikk: Prosjektet “Kongehuset – har det en fremtid?”, kr 50 000
• Morten Søberg, Norsk journalistikk: Bitcoin-reportasjane, kr 80 000
• Nordiske Mediedager, Norsk journalistikk: Medieundersøkelsen 2025, kr 150 000
• NordSalten Avis, Norsk journalistikk: Artikkelserien “Fornorsking av den lulesamiske befolkningen i Norge”, kr 60 000
• Nord Universitet, Norsk journalistikk: “Meningsbærer eller meningsløs? Kommentarjournalistikk i lokalpressen”, kr 300 000
• Norske Billedkunstnere (NBK), Norsk journalistikk: Billedkunst 2025 – kunst i krisetider, kr 150 000
• Preus Museum, Norsk journalistikk: Fotografi #1 og #2 2025, kr 75 000
• Solum Bokvennen AS, Norsk journalistikk: Bokvennen Litterær Avis 2025 (BLA), kr 275 000
• Stiftelsen Kunstkritikk, Norsk journalistikk: Something is rotten – kommentarserie om tilstandene i det nordiske kunstfeltet, kr 100 000
• Subjekt AS, Norsk journalistikk: Subjekt satser på anmelderi, kr 150 000
• Tidsskriftet Fett, Norsk journalistikk: Honorarstøtte til tidsskriftet Fett i 2025, kr 200 000
• Tidsskriftet Fett, Norsk journalistikk: Kritikksatsing for tidsskriftet Fett i 2025, kr 75 000
• Ung Debatt AS, Norsk journalistikk: Operasjon “Vanlige unge stemmer”, kr 200 000