Anmelder i Bergens Tidende, Heidi Bøhagen, får kritikerstipend først og fremst for å utvikle podkastkritikk. Foruten BT bidrar hun også i Morgenbladet og nettmagasinet Barnebokkritikk.

Hun vil utvikle en «tverrestetisk» kritikk det neste året, forklarer hun, der både podkast, spill, film og TV og litteratur for barn og unge blir viktig.

– Min superkraft som kritiker er allsidighet, både barnebøker og voksenbøker, sakprosa og skjønnlitteratur.
– Vi trenger både spisskompetanse og “poteter” i feltet, og jeg er en potet, sier hun.
Bøhagen ble landets første podkastanmelder i 2022. De siste årene har hun også anmeldt TV-serier og filmer for Nettavisen og skrevet kulturkommentarer i Morgenbladet samt anmeldt for Samtiden, Subjekt, Periskop og Barnebokkritikk.

Planen med stipendet er å teste ut nye områder for kulturkritikken, uttrykk som avisen gjerne vil anmelde, men som ikke passer inn i en eksisterende kritikktradisjon som bøker, musikk og teater, såkalte «tverrestetiske» og utradisjonelle formater i avisen. Noen eksempler er Bergen Spillfestival, Eventyrspill, Trolldomsakademiet, Middelalderfestivalen og Lekoteket (en del av Festspillene).

– Siden video er like naturlig som tekst for folk under 30 år, kan det bli aktuelt å levere noe av kritikken på video, i tillegg til tekst, sier Bøhagen.

Tar dataspill på alvor som kultur
Håkon Hoffart er spillkritiker og jobber for Morgenbladet og Kulturplattformen TBA. Han begynte som spillkritiker i Dagsavisen allerede i 1998, og etter en karriere som kunstner, regissør og forfatter, vendte han i fjor tilbake til kritikken.

– Jeg bruker spill som en linse for å forstå tiden vi lever i, der spillets grammatikk har lekket ut i resten av samfunnet: Arbeidere har blitt spillifisert, og spillere har blitt arbeidifisert, sier han.

– Spillkritikk eksisterer nesten utelukkende som to ytterpunkter: Forbrukerguide for innvidde – eller mer nøkternt utenfra-blikk fra kulturskribenter uten faglig forankring i spillmediet, skriver Hoffart i søknaden. Han vil lage anmeldelser som bygger bro mellom de to og «beskrive spill som et komplekst kulturuttrykk med en iboende aktivering».

– Der andre kunstformer gir deg en opplevelse, gir spill deg en definert handling. Du får en ny motivasjon du ikke hadde før. Noen andre bestemmer og forteller deg hva som skal til for at du skal lykkes. Og den situasjonen minner jo mye om større og eksistensielle problemstillinger, sier han.

Han sier han vil bytte ut det altfor vanlige spørsmålet «Er dette spillet verdt tiden og pengene dine?» med spørsmålet «Hva kan denne opplevelsen fortelle oss?»

– Folk forventer et lettbent svar på om spillet er bra. Den forventningen er en potent trojansk hest for å rette både sinne og alvor dit det trengs, men helst på en underholdende måte, sier han.

I spillanmeldelsene sine skriver Hoffart ifølge egen beskrivelse om «kule oligarker, vaginaslott, trans-aktivisme, vente-økonomi, sitt eget parasosiale forhold til Caroline Polachek, Stormy Daniels sin beskrivelse av en presidentpenis, ekstremist-filosofen Curtis Yarvins sammenbrudd, selvmordsnett utenfor sweatshop-vinduer til Peppes Pizzas skrotnisse-estetikk, Oljefondets forsøk på å sparke en døende Nintendo-direktør, triste fedre og Peter Thiels flytende festninger»
– Jeg setter pris på hvordan ting henger sammen, sier han.

Tolv kritikere får stipend
Kritikerstipendene for 2026–2027 er tildelt følgende kritikere:

Aksel Kielland (Morgenbladet)
Carline Tromp (Klassekampen)
Abirami Logendran (Klassekampen)
Håkon Hoffart (Morgenbladet og TBA)
Kjersti Juul (Vårt Land)
Olaug Nilssen (Bergens Tidende)
Even Teistung (Klassekampen)
Heidi Bøhagen (Bergens Tidende)
Marius Asp (VG)
Rune Fjeld Olsen (NRK)
Mariken Lauvstad (Klassekampen)
Jon Rognlien (Dagbladet)

Kritikerne fordeler seg på litteratur, film og TV, billedkunst, scenekunst, musikk, dataspill og kulturspørsmål generelt. Flere av dem skriver i tidsskrifter og magasiner i tillegg til aviser. To av stipendene er øremerket for dataspill.