Sofia laget podkast om sin amerikanske bonusonkel. Fortell om din familie i historien

21. februar 2024

Sofia Jacobsen Wheeler fra Oslo vant førstepremie i Historiekonkurransen i 2023. I år fikk konkurransen 964 bidrag fra hele 69 ungdomsskoler og videregående skoler. Neste år kan du eller din skole også delta.

Har du noen ganger tenkt på hvordan det var å leve i en annen tid?
I Historiekonkurransen «Min familie i historien» studerer ungdommene nettopp dette.

– Jeg har alltid vært interessert i å lære om borgerrettighetsbevegelsen i USA, sier Sofia Jacobsen Wheeler. Tredjeklassingen fra Hartvig Nissen videregående vant konkurransen i fjor med en en podkast om sin bonusonkel, som var borgerrettighetsaktivist på 1960-tallets USA. Sofia er selv halvt amerikansk og opptatt av strukturell rasisme, forteller hun. Derfor valgte hun å lage podkast om sin slektning Lanny Kaufer. Tidlig på 1960-tallet reiste han sammen andre aktivister fra California til ulike sørstater med store raseskiller. Målet deres var å få flere svarte til å registrere seg som velgere.

En person i familien din
– Deltagerne i konkurransen tar utgangspunkt i sin egen familie eller en annen person som står dem nær. Så lager de en fortelling om denne, enten som tekst, nettside, podkast eller film, forklarer universitetslektor i historie Karsten Korbøl. Korbøl er ansvarlig for Historiekonkurransen.

Sofia startet med en e-post til sin amerikanske onkel Ben, for å høre om noen i familien hadde vært engasjert i borgerrettigheter. Slik fikk hun kontakt med Lanny, som fortalte om hvordan det var å reise som ung mann til det lille stedet Sussex County.
– Blant annet hadde de et valgregistreringskontor med helt tullete åpningstider, forteller Sofia.

Helt og skurk i et drama
I podkasten bruker hun sin egen fortellerstemme sammen med Lannys intervju og protestviser fra 1960-tallet. Hun ville bygge fortellingen opp som et drama som starter med et problem, som så øker frem til et vendepunkt der det løser seg.
Bonusonkelen er fortellingens protagonist – hovedperson.
– Han la inn en stor innsats for å sikre andres borgerrettigheter og møter mye motstand underveis. «They said we were traitors against the white race», siterer Sofia. En Sussex-mann, Garlyn Gray, er fortellingens antagonist – «skurk».
Vendepunktet kommer når en ny lov, Voting Rights Act, blir signert av president Lyndon Johnson.

Vi kan lære om verden av historien
Sammen med podkasten leverte Sofia inn 12 sider med kilder og refleksjoner over kildene.

– Jeg lærte ganske mye av researchen, blant annet om hvordan forskjeller på sør- og nordstater i USA går tilbake til borgerkrigen. Historie kan forklare hvordan verden er i dag, og strukturer som disse, finnes også i samfunn i dag.

Podkasten hennes kan du høre her:

[

Her ligger det en video

For å se innholdet må du først akseptere cookies. Du kan trekke tilbake samtykket når som helst nederst til venstre.

](https://www.youtube.com/embed/Pr9aXG1F6Pc?si=0lBFHdA2c1CLgxHB)

mann Karsten Korbløl deler ut pris til Sofia Jacobsen Wheeler, som vant førstepremie i Historiekonkurransen
Karsten Korbløl deler ut førstepremien til Sofia Jacobsen Wheeler.

Kommunistisk oldefar som ble overvåket
På Historiekonkurransens nettside står det at «elevene skal beskrive noe som har skjedd, men også forsøke å forklare hvorfor» og ta med sine egne reaksjoner og refleksjoner» og svare på «Hva betyr historie for deg».
Premievinner Storm Raanes Bogsnes deltok med en tekst om oldefaren, som hadde kjempet i den norske motstandsbevegelsen under andre verdenskrig. Oldefaren fikk aldri hedersmedalje – fordi han var kommunist.

– Under krigen ble han sendt til fangeleir i Tyskland. Han overlevde og kom tilbake til Norge, men han ble ikke hedret. Tvert imot ble han nærmest sett på som en landsforræder, forteller Storm, og han ble overvåket og forfulgt.

En av Storms kilder var oldefarens mappe hos det norske overvåkingspolitiet (POT). Storms bestemor hadde søkt innsyn i den på slutten av 1990-tallet.
– De visste at de ble overvåket. Hvis de hadde hatt et møte, så kunne de i blant høre møtet sitt spilt av i telefonen, sier Storm, men hele omfanget tror jeg ikke de helt skjønte før etterpå. Bare det å lese mappen, fortalte meg ganske mye.

Storm Raanes Bogsnes og August Dobloug Gregersen
Storm Raanes Bogsnes og August Dobloug Gregersen går begge på Akademiet Realfagsskole.

Fant eskene etter krigsseileroldefar
Også premievinner August Dobloug Gregersen skrev om en oldefar under krigen.

– Oldefar var krigsseiler. Han var blant dem som krysset Atlanteren aller flest ganger. Han visste selv at han var ekstremt heldig; skipet hans ble aldri truffet av noen torpedoer, forteller August. Etter krigen jobbet oldefaren for at krigsseilerne skulle få utbetalt pengene de var blitt lovet.

– Jeg visste egentlig ingenting om ham da jeg startet oppgaven. Men jeg fant utrolig mye mer enn jeg hadde tror. Jeg fant mye på Krigsseilerregisteret og sjøhistorie.no. Dessuten snakket jeg mye med faren min og grandonkelen min, om historier oldefar hadde fortalt. Grandonkelen min hadde dessuten flere kasser med ting etter ham, sier han.

Der fant han selv oldefarens notater.
– Han skrev mye før og etter krigen, men ingenting under krigen, sier August.
Og etter krigen skrev han ingenting om forferdelige hendelser på havet.
– Han la vekt på de gode tingene.

Siem Mengisteab Debesai med diplom.
Siem Mengisteab Debesai på Hedemarken friskole vant førstepremien i ungdomsskolen med oppgaven «Noor Tesfankiel» om sin tippoldefar i 1800-tallets Eritrea.

Juryen: Finn flere kilder og vær kritisk
August trakk altså inn flere kilder og vurderer hvor mye man kan stole på dem. Det legger juryen vekt på.
– Det gjelder å ha en tydelig problemstilling og veve inn både mikro- og makroperspektiver, finne flere kilder og reflektere over nytten av kildene og hva man kan lære av historien, forklarer Korbøl i Historiekonkurransen.

– Spesielt er det viktig å plassere sin egen familie inn i en større sammenheng.

Vil du delta eller kjenner du noen som bør? Lever oppgaven før 22. mars

Karsten Korbøl
Karsten Korbøl med noen av de innleverte oppgavene i 2023

Her ligger det en video

For å se innholdet må du først akseptere cookies. Du kan trekke tilbake samtykket når som helst nederst til venstre.

Det kom inn hele 964 bidrag fra rekordmange 69 skoler i 2024!

Saken er oppdatert 8. april 2024 med antallet bidrag i årets konkurranse, som hadde frist 22. mars.

Nyheter

Bildetekst:
Øverst fra venstre: Mahmood Amiry-Moghaddam, Pardis Shafafi, Banafsheh Ranji, Sarah Gaulin, Milica Javdan, Amdan Aso Aziz og Ingerid Salvesen.

Iran 2026 – Diaspora, ytringsfrihet og kamp mot diktaturet

1. oktober 2026

Fritt Ord og Oslo Dokumentarkino inviterer til debatt om Iran tirsdag 6. oktober 2026 kl. 18.00–19.30 på Vega Scene, Salongen, Oslo

I 2022 sto opposisjonen mot regimet i Iran samlet i protestene mot diktaturet og mot drap på demonstranter. Fire år senere er de splittet.

Hva har skjedd og hva ønsker de forskjellige delene av opposisjonen at en framtidig iransk stat skal være?

Hånd med mobil

Lansering: KI og veien videre for mediene

15. september 2026

Fritt Ord lanserer papirutgave av antologien “Kunstig intelligens og veien videre for mediene” torsdag 8. oktober kl. 13.30-16.00

Mykhailo Tkach, Andrei Aliaksandrau, Arevhat Sahakyan (Factor TV), Nino Bakradze (iFact), og Lola Tagaeva (Verstka).

Utdeling av Free Media Awards for 2026

29. september 2026

Årets vinnere av Free Media Awards fra Stiftelsen Fritt Ord og Zeit Stiftung Bucerius tok imot prisene i Toppsalen på Munch-museet i Oslo 29. september 2026.
Den belarusiske journalisten og medielederen Andrei Aliaksandrau kom direkte til Oslo etter å ha sittet over fem år i fengsel for sitt virke. Han dedikerte prisen til fengslede journalister og redaktører i Belarus og brukte Liverpool-lagets refereng: “You’ll never walk alone”.

Mykhailo Tkach leder gravejournalistikken i Ukrainska Pravda som avdekker korrupsjon, også i et Ukraina som kjemper en eksistensiell krig mot Russland.
– Jeg er siktet i minst tretten saker knyttet til jobben min. Jeg har blitt truet. Teamet mitt har blitt truet. Og hva er svaret vårt? Å fortsette å grave. Å tie beskytter ikke demokratiet. Det gjør journalistikk.

Karpe taler

Karpes tale ved utdeling av Fritt Ords Honnør til Karpe

14. september 2026

– Som duo i snart 27 år, har vi fått lov til å skrive og si hva vi vil. Folk med vår bakgrunn tar ikke det for gitt, sa Karpes Chirag Rashmikant Patel da duoen tok imot Fritt Ords Honnør.

Mange har spurt om hva prispengene skal gå til, og vi landet på organisasjonen Filastiniyat, som hovedsakelig består av kvinnelige journalister og frilansere i Gaza og på Vestbredden, sa Magdi Omar Ytreeide Abdelmaguid.