Har du noen ganger tenkt på hvordan det var å leve i en annen tid?
I Historiekonkurransen «Min familie i historien» studerer ungdommene nettopp dette.

– Jeg har alltid vært interessert i å lære om borgerrettighetsbevegelsen i USA, sier Sofia Jacobsen Wheeler. Tredjeklassingen fra Hartvig Nissen videregående vant konkurransen i fjor med en en podkast om sin bonusonkel, som var borgerrettighetsaktivist på 1960-tallets USA. Sofia er selv halvt amerikansk og opptatt av strukturell rasisme, forteller hun. Derfor valgte hun å lage podkast om sin slektning Lanny Kaufer. Tidlig på 1960-tallet reiste han sammen andre aktivister fra California til ulike sørstater med store raseskiller. Målet deres var å få flere svarte til å registrere seg som velgere.

En person i familien din
– Deltagerne i konkurransen tar utgangspunkt i sin egen familie eller en annen person som står dem nær. Så lager de en fortelling om denne, enten som tekst, nettside, podkast eller film, forklarer universitetslektor i historie Karsten Korbøl. Korbøl er ansvarlig for Historiekonkurransen.

Sofia startet med en e-post til sin amerikanske onkel Ben, for å høre om noen i familien hadde vært engasjert i borgerrettigheter. Slik fikk hun kontakt med Lanny, som fortalte om hvordan det var å reise som ung mann til det lille stedet Sussex County.
– Blant annet hadde de et valgregistreringskontor med helt tullete åpningstider, forteller Sofia.

Helt og skurk i et drama
I podkasten bruker hun sin egen fortellerstemme sammen med Lannys intervju og protestviser fra 1960-tallet. Hun ville bygge fortellingen opp som et drama som starter med et problem, som så øker frem til et vendepunkt der det løser seg.
Bonusonkelen er fortellingens protagonist – hovedperson.
– Han la inn en stor innsats for å sikre andres borgerrettigheter og møter mye motstand underveis. «They said we were traitors against the white race», siterer Sofia. En Sussex-mann, Garlyn Gray, er fortellingens antagonist – «skurk».
Vendepunktet kommer når en ny lov, Voting Rights Act, blir signert av president Lyndon Johnson.

Vi kan lære om verden av historien
Sammen med podkasten leverte Sofia inn 12 sider med kilder og refleksjoner over kildene.

– Jeg lærte ganske mye av researchen, blant annet om hvordan forskjeller på sør- og nordstater i USA går tilbake til borgerkrigen. Historie kan forklare hvordan verden er i dag, og strukturer som disse, finnes også i samfunn i dag.

Podkasten hennes kan du høre her:

[](https://www.youtube.com/embed/Pr9aXG1F6Pc?si=0lBFHdA2c1CLgxHB)

Kommunistisk oldefar som ble overvåket
På Historiekonkurransens nettside står det at «elevene skal beskrive noe som har skjedd, men også forsøke å forklare hvorfor» og ta med sine egne reaksjoner og refleksjoner» og svare på «Hva betyr historie for deg».
Premievinner Storm Raanes Bogsnes deltok med en tekst om oldefaren, som hadde kjempet i den norske motstandsbevegelsen under andre verdenskrig. Oldefaren fikk aldri hedersmedalje – fordi han var kommunist.

– Under krigen ble han sendt til fangeleir i Tyskland. Han overlevde og kom tilbake til Norge, men han ble ikke hedret. Tvert imot ble han nærmest sett på som en landsforræder, forteller Storm, og han ble overvåket og forfulgt.

En av Storms kilder var oldefarens mappe hos det norske overvåkingspolitiet (POT). Storms bestemor hadde søkt innsyn i den på slutten av 1990-tallet.
– De visste at de ble overvåket. Hvis de hadde hatt et møte, så kunne de i blant høre møtet sitt spilt av i telefonen, sier Storm, men hele omfanget tror jeg ikke de helt skjønte før etterpå. Bare det å lese mappen, fortalte meg ganske mye.

Fant eskene etter krigsseileroldefar
Også premievinner August Dobloug Gregersen skrev om en oldefar under krigen.

– Oldefar var krigsseiler. Han var blant dem som krysset Atlanteren aller flest ganger. Han visste selv at han var ekstremt heldig; skipet hans ble aldri truffet av noen torpedoer, forteller August. Etter krigen jobbet oldefaren for at krigsseilerne skulle få utbetalt pengene de var blitt lovet.

– Jeg visste egentlig ingenting om ham da jeg startet oppgaven. Men jeg fant utrolig mye mer enn jeg hadde tror. Jeg fant mye på Krigsseilerregisteret og sjøhistorie.no. Dessuten snakket jeg mye med faren min og grandonkelen min, om historier oldefar hadde fortalt. Grandonkelen min hadde dessuten flere kasser med ting etter ham, sier han.

Der fant han selv oldefarens notater.
– Han skrev mye før og etter krigen, men ingenting under krigen, sier August.
Og etter krigen skrev han ingenting om forferdelige hendelser på havet.
– Han la vekt på de gode tingene.

Juryen: Finn flere kilder og vær kritisk
August trakk altså inn flere kilder og vurderer hvor mye man kan stole på dem. Det legger juryen vekt på.
– Det gjelder å ha en tydelig problemstilling og veve inn både mikro- og makroperspektiver, finne flere kilder og reflektere over nytten av kildene og hva man kan lære av historien, forklarer Korbøl i Historiekonkurransen.

– Spesielt er det viktig å plassere sin egen familie inn i en større sammenheng.

Vil du delta eller kjenner du noen som bør? Lever oppgaven før 22. mars

Saken er oppdatert 8. april 2024 med antallet bidrag i årets konkurranse, som hadde frist 22. mars.