– Bjørn Olav Jahr er en utrettelig og grundig reporter. Han har ikke latt seg stoppe av konklusjonene til politi og rettsvesen eller av andre pressefolks oppfatninger. Han utmerker seg ved at han gjennom flere år har våget å stille spørsmål ved det som for mange har fortonet seg som en endelig sannhet, blant annet etter en massiv og til dels ensidig pressedekning, sier Grete Brochmann, styreleder i Stiftelsen Fritt Ord.

I to drapssaker som har preget norsk samtidshistorie, har Bjørn Olav Jahr demonstrert at dedikert gravejournalistikk over tid kan få store, direkte konsekvenser. Mange oppfattet naturlig nok dommen i Baneheia-saken som et punktum for rettsprosessen om drapene på Lena Sløgedal Paulsen (10) og Stine Sofie Sørstrønen (8) i mai 2000. Det var en sak som sjokkerte og rystet Norge, men bevis og vitneutsagn pekte i forskjellige retninger. Jahr har vist en ukuelig vilje til å fortsette å lete etter sannheten om Viggo Kristiansens rolle i saken mange år etter rettskraftig dom. Han har ikke gitt opp tross motstand fra flere hold.

Etter drapet på 17 år gamle Birgitte Tengs i 1995 handlet det om å finne den skyldige i en sak som fortsatt var uoppklart. Birgittes fetter ble frifunnet strafferettslig, men dømt sivilrettslig til å betale Birgittes foreldre erstatning. Jahr har vært særlig opptatt av å belyse hvordan det han mente var en urettmessig erstatningsdom satte et ufortjent godkjentstempel på politiets etterforskningsarbeid og et like ufortjent stempel på Birgittes fetter som potensiell gjerningsmann.

Sannhetssøken er en av de tre klassiske begrunnelsene for ytringsfriheten. I Jahrs arbeid er det nettopp ønsket om å finne sannheten som har vært det drivende motiv. Selv etter rettskraftig dom og uten å ha andre i pressen med, fortsatte Bjørn Olav Jahr å stille spørsmål og gjøre undersøkelser i Baneheia-saken. Han har ikke ment å ha de endelige svarene, men han har gjennom vedvarende arbeid i begge sakene påvist svakheter i politiarbeid, rettsprosesser og medienes dekning. Over tid har han lykkes i få andre aktører til å se på disse sakene med et nytt blikk. Han har arbeidet gjennom klassisk journalistisk metode. Men resultatene er blitt alt annet enn vanlige, fordi han gjennom så mange år har trosset motforestillinger hos politi, rettsvesen og kolleger i pressen.

Bjørn Olav Jahr har dekket Birgitte Tengs-sakene og drapene i Baneheia i flere faser og i flere omganger. Han har skrevet bøkene «Hvem drepte Birgitte Tengs? En kriminaldokumentar» (2015), «Drapene i Baneheia. To historier. En sannhet» (2017) og «Prosessen mot Viggo Kristiansen» (2021). Han har også laget podkaster og tv-programmer om sakene.

Prisen overrekkes i en seremoni 25. september.

Om honnørmottakeren:

Bjørn Olav Jahr (født 1.9.69) er utdannet samfunnsøkonom og ansatt som journalist i podkastprodusenten Svarttrost. Han har erfaring fra avis, tidsskrift, dokumentarproduksjon og forlag. Ved siden av bøkene om de to drapssakene har han skrevet sakprosabøker om økonomisk kriminalitet. Han har mottatt flere mediepriser, blant annet Den store journalistprisen i 2023. Jahr har mottatt støtte fra Fritt Ord til noen av sine prosjekter og bøker.

Vil du ha nyheter fra Fritt Ord direkte på e-post? Meld deg på vårt gratis nyhetsbrev her.