– Jeg ser nå at artikler jeg tidligere trodde var konstruktive, i realiteten ikke var det.

Slik konkluderer Rangul etter et halvt år som fellow ved Reuters Institute i Oxford, der hun sammenliknet norske og europeiske artikler i sjangeren konstruktiv journalistikk.

– Sakene må ha et sosialt problem som kjerne, løsningen må allerede finnes, og journalistene må kunne undersøke og granske om den duger.

Det er essensen i Ranguls studie. Her kan du laste ned rapporten
RISJ Paper Ingeborg Rangul Konstruktiv journalistikk

Å lete etter løsninger
Jeg vil skaffe mer klarhet i hva «konstruktiv journalistikk» er, sa Rangul før hun dro,

– Konstruktiv journalistikk er å se verden med flere øyne, som grunnlegger og leder av Constructive Institute i Aarhus sier. Vi må ikke være så kritiske at vi ikke ser hva som virker og er bra. Det handler ikke om å erstatte den kritiske journalistikken. Vi skal fremdeles ha både «breaking» og undersøkende journalistikk, men vi kan også tenke litt på løsninger og hvem som blir hørt, sier Rangul.

Nå har hun ambisjoner om å bli litt mer en møteplager i redaksjonen sin og minne om at det ofte er noen som har løst problemet vi dekker, uansett hvilket det er.

For å avdekke potensielle konstruktive vinklinger, sier hun, bør journalister stille seg selv følgende spørsmål: Hva er de mulige konstruktive scenarioene? Kan vi løfte frem løsninger og motkrefter? Finnes det metoder for å involvere publikum i å finne løsninger?
– Det tar tid å lete fram disse kildene, men det er et viktig arbeid å finne disse for å unngå å presentere et ensidig traurig bilde av verden der ute, sier Rangul.

Skal vise, ikke pushe løsningen
Rangul konkluderer, som en kildene hennes, Eva Landahl i SVT, med at journalister som skriver konstruktivt likevel ikke skal klekke ut eller reklamere for enkeltløsninger.
– Det er politikerne og ikke journalistene som skal komme med løsninger og lage propaganda for løsningene. Vi skal ikke få folk til å gjøre det ene eller det andre. Vi har et ansvar for å fortelle historien og vise frem løsninger, men ikke for at folk handler, sier Landahl i oppgaven.
– For fagblader som mitt betyr det å dekke løsninger som folk på arbeidsplassene selv finner, sier Rangul.

Fagbladet har lesere blant ulike yrkesgrupper, inkludert brannmenn, renholdere, barne- og ungdomsarbeidere, helsefagarbeidere, rådmenn og prester.
– Leserne våre finner løsninger til tross for dårlig kommuneøkonomi, nedskjæringer, privatisering, dårligere pensjonsordninger, mangel på heltidsstillinger og voldstrusler i arbeidshverdagen. Det er disse løsningene jeg vil lete etter, sier Rangul.

Bypassoperasjon og mikro
Et eksempel på egen konstruktiv journalistikk er Fagbladets serie før sommerferien om kulturtilbudet i norske kommuner, der alle kommuner ble spurt om kutt og konsekvenser av disse.
– I svarene fikk vi inn mye gull og besøkte noen steder som, tross kutt, likevel satser. Vi så på «hvordan klarer de det?», forklarer Rangul.
Utgangspunktet for ønsket om å lære mer om og forstå litt mer av hva konstruktiv journalistikk faktisk er, var at naboen gjennomgikk en bypass-operasjon og ble sendt hjem igjen til en ektemann med demens.
– Kommunen foreslo Fjordland og mikrøbølgeovn. Men hun var hjerteoperert og skulle unngå mye salt. Vi kunne ha skrevet enda en sak om at dette ikke funker, og hengt ut kommuner som ikke fikk det til. Men vi gikk et skritt lenger og fant kommuner som faktisk får det til.

Løsningene kan også ha mange feil
En sånn reportasje kan hjelpe andre som jobber i disse tjenestene til å se hvordan det er mulig å løse problemet. Vi må ikke bare skrive om det som ikke fungerer, men finne det som også fungerer, sier Rangul.
– Hvem er det som gjør noe som andre kan lære av? Det er det jeg tenker når jeg er ute og lager reportasjer, sånn at vi kan dele ulike prosjekter, sier hun.
– Det er viktig å huske på at også de gode løsningene må sjekkes kritisk. Selv om det kan gjøre litt vondt. Fagbladet skrev om Heim kommune, hvor nye tiltak økte andelen heltidsansatte i helsesektoren fra 35 til 70 prosent «over natten».

Dette var en klassisk konstruktiv journalistisk sak fordi den hadde et sosialt problem som kjerne, og løsningen fantes og kunne undersøkes.

Det viste seg at Heim kommunes løsning bare varte i en midlertidig prosjektperiode, og så var løsningen over. Da ble det en ny reportasje om det, sier Rangul.

Må la politikerne reklamere løsningene
Da hun i mars holdt foredrag på et Fritt Ord-seminar for norske studentmedier, foreslo Rangul at de, som alle fagblader, kan anvende prinsippet på sin egen nisje.
– Jeg ser dere skriver ofte om studenters psykiske helse og jakten på jobb. Det er et utgangspunkt man kan jobbe videre med. Mental helse, for eksempel – hvordan løses dette på ulike campus i Norge? Er det lokale helsevesenet involvert på noen måte noe sted? Hvordan inkluderes studentene som sliter med ensomhet? Hvem får noe til? Kan dere samarbeide om dette på tvers mellom de ulike studentmediene, spurte Rangul.

Ikke glad-journalistikk
Rangul brukte fellowship-perioden til å kombinere tiden hun var frikjøpt fra jobb via stipend, tilgangen til Search Oxford Library Online og veiledere på Reuters Institute til å aktivt snakke med forskere, journalister og redaktører om sitt forskningsspørsmål.
– Jeg fant, tross forsøkene, ikke noe mer dekkende ord enn «konstruktiv», sier hun. Problemet med konstruktiv journalistikk er at den ikke har en klar definisjon. Da åpner den opp for varierte tolkninger og praksiser og kritikk av at dette handler om gladnyheter à la «den første snøen kommer, og ungene drar ut i akebakken» eller «kattepusen som satt fast i treet, er reddet ned», sa hun på studentavisseminaret.
Som hun skriver i oppgaven:

«Mulige kandidater som ‘glad’, ‘håpefull’ eller ‘positiv’ får meg til å tenke på en New Age-guru som oppfordrer sine følgere til å lukke øynene for all verdens elendighet.»

Her er meningene delte. Redaktøren for The Happy Pod på BBC mener ingen utenom mediebransjen bruker ordet «konstruktiv».
– We call it ‘joyful journalism’ – stories to make your heart sing, sa hun på engelsk – «gledeslynt journalistikk» (vår oversettelse).

Løsningsjournalistikk
Konstruktiv jornalistikk eller Solution Journalism kan lett gå litt for langt og tippe i retning av aktivisme, siden det ikke alltid finnes en løsning på ethvert problem. En av Fagbladets utfordringer er å ikke tippe over i aktivisme, særlig når de er eid av en fagforening (LO), påpeker både Rangul og hennes egen redaktør, Eva Ler Nilsen.
– Konstruktiv journalistikk går et hakk videre og balanserer kritikk med løsninger for å prøve å gi et mer helhetlig bilde. Det betyr jo ikke at man skal ignorere alvorlige konflikter og utfordringer, men det inkluderer løsninger og håp.

Begrepet stammer for øvrig fra spalten «Fixes column» i The New York Times. Den ble starten på «Solutions Journalism Network» i 2013. Et av de mest kjente eksemplene i sjangeren var da Chicago Tribune vant Pulitzerprisen i lokaljournalistikk i 2022 for sin serie «The Failures Before the Fires». Den handler om systemsvikt i Chicagos bygningskontroll som hadde ført til dødelige branner, men der én av artiklene (Potential Solutions to Keep Chicagoans Safer From Fires) kom med konkrete anbefalinger for å bedre brannsikkerheten i byen.
Disse løsningene kan komme fra eksperter, men også lesere. NRK Buskerud skrev for eksempel en sak om Frelsesarmeens matkøer der publikums forslag ble samlet inn og presentert for lokalpolitikere.

Watergate-ideen
Et problem er idolet om den «hardkokte, venneløse» journalisten.

– Siden Watergate-skandalen på 1970-tallet har det journalistiske idealet vært den beinharde journalist som går makthaveren etter i sømmene, avslører feil og ulovligheter og stiller de skyldige til ansvar. Det er dét som gir jo klapp på skulderen fra kolleger og redaktører, og vinner journalistpriser, skriver Rangul.

Mange av journalistikkens tidligere pionerer, som Pulitzer, Hearst og Northcliffe, utviklet tradisjonen for å presentere verdens problemer og dramaer, og det konstruktive kan lett settes opp som en motsetning.
Det er én av grunnene, tror Rangul, til at den konstruktive tilnærmingen ikke har slått mer gjennom enn den har, etter at den dukket opp for rundt 15 år siden. Som Jonas Jungar I finsk TV siteres: «The concept of constructive journalism has become yesterday’s news.» – De første årene var det på alles lepper, men nå har det «fallen a bit into oblivion, even though it is certainly more needed than ever».

Leserinteresse
Reuters Digital News Report har hvert år pekt på flere av mediebransjens godt dokumenterte problemer: fallende leserinteresse og nyhetsvegring.

– I en verden med krise i helsevesenet, dyr strøm, dyre boliger, nød, ulykker, krig og drap er det mange som unngår å lese nyheter, og ungdom søker andre alternativer enn etablerte medier. Manglende tillit til media er et demokratisk problem.

Å stole på fakta er vanskelig for mange, sier Rangul, men nyhetsforbrukerne sier det ønsker seg er «å være oppdatert, utdanne seg og få perspektiver».
Karen McIntyre, som skrev den første doktorgradsavhandlingen om konstruktiv journalistikk, kom til at publikum føler mindre avmakt etter å ha lest en konstruktiv sak.
– Fagbladet fikk selv en tilbakemelding fra lesere som sa de ikke orker å arbeide med elendighet på jobb og så komme hjem og lese om det samme. Særlig våre unge lesere ønsker å lese om flere løsninger, uten at det går på bekostning av den kritiske holdningen.

Før hun startet på på fellowshipet, håpet Rangul at studiet skulle hjelpe henne å få de konstruktive sakene til å bli like klikkbare saker som de kritiske.
– Det klikkes også på våre konstruktive saker. Heldigvis. Kultursakene våre gikk godt. Det samme gjorde og gjør en stor undersøkende reportasjeserie om helsearbeidere som fra 2018 til 2024 mistet retten til å jobbe i yrket sitt. I en serie artikler ser Fagbladet nærmere på hvem de er, og hva som skjedde etterpå. Konstruktiv journalistikk og undersøkende journalistikk går godt sammen.