Hvordan velger journalister sine eksperter? Fritt Ords journaliststipend 2025

17. oktober 2024

Morgenbladet-journalist Jon Kåre Time er tildelt Fritt Ords journaliststipend ved Reuters Institute for the Study of Journalism i Oxford våren 2025. Temaet for hans oppgave er eksperters rolle som kilder i journalistikken.

Fra januar til juli 2025 skal Jon Kåre Time delta et internasjonalt fellowship-program med erfarne journalister fra hele verden. Hver kandidat/fellow arbeider med et selvvalgt fordypningsemne. Times prosjekt blir å undersøke ekspertkilders rolle i journalistikken, med arbeidstittelen «Choosing your experts».

– Veldig mye journalistikk i dag handler om å oppsøke ulike eksperter for å skaffe kunnskap og for å få dem til å snakke – om alt mulig fra kostholdsråd til amerikansk politikk, krigen i Ukraina, senvirkninger av Covid-19 eller atomkraft, forklarer Time.

– Spesielt etter å ha jobba meg gjennom tsunamien av informasjon vi møtte under pandemien, med både mye god og mye dårlig forskning, slo det meg at evnen til å skille mellom solide og mindre solide eksperter generelt er viktig for journalistikken. Det gjelder ikke minst i en tid hvor desinformasjon, polarisering og politisering skaper alvorlig bekymring.

Valg og presentasjon av eksperter
Ideen er at Time skal bruke sitt halvår ved Universitetet i Oxford til å systematisere hvordan journalister tenker om utvelgelse og presentasjon av disse ekspertkildene.

Time understreker han med «eksperter» ikke bare tenker på forskere, men eksperter i journalistiske artikler i bred forstand. Han tror journalister gjerne kan utvide sin forståelse av hva som skal telle som relevant ekspertise i ulike sammenhenger. Det handler særlig om å tenke mer kreativt om hvilke fagområder som kan belyse et problem, men også om oftere å snakke med de som står tettere på emnet som diskuteres. I en sak om boligpriser kan sosialarbeideren være en like relevant kilde som sjeføkonomen.

– Samtidig er noe av det jeg ønsker å se nærmere på, hvordan vi som journalister forsikrer oss om at kilder faktisk har greie på det vi spør dem til råds om – og hvordan vi velger å presentere disse ekspertene. Det er ofte en kunnskapsmessig asymmetri i forholdet mellom ekspertkilden og journalisten som jeg synes det er spennende å tenke gjennom. Hvordan løser vi det når vi ikke selv har kompetansen til å vurdere substansen i det de forteller oss?

– Mange fageksperter har stor makt og innflytelse, så det gjelder å være kritisk. I saker der faktagrunnlaget er svakt, hvor mye står på spill eller der det er stor faglig uenighet, kan det være vanskelig for journalister å navigere, forklarer han.

Skal bruke ekspertforskningen på faget journalistikk
Time har jobbet i Morgenbladet siden 2006 og skriver om forskning og idé-debatt. Han er utdannet journalist og har studert idéhistorie. Planen er å trekke veksler på ekspertforskningen som allerede finnes i samfunnsvitenskapen og til dels i filosofien.
– Det har lenge har vært forsket på eksperters rolle, ikke minst når det gjelder kunnskapsbasert politikk og ekspertenes rolle i moderne demokratier. Jeg vil se om ekspertiseforskningen har begreper og verktøy som vi kan lære av i journalistikken Jeg kommer derfor til å lese mye teori, men skal også intervjue journalister om hvordan de velger ut og presenterer eksperter.

Vil lage verktøy for journalister
Målet er at Oxford-studien til slutt skal munne ut i anbefalinger om hva journalister bør være klar over og se etter når de navigerer i det ofte uoversiktlige landskapet av eksperter.
– Det handler ikke om hvilke konkrete eksperter vi skal bruke, men om hvordan vi journalister kan bli mer bevisste på hva vi gjør når vi velger våre eksperter.

Fordypning og inspirasjon
– Hvorfor søkte du stipendet?
– Det føltes som rett tid for påfyll etter å ha jobbet samme sted siden 2006. Jeg begynte som kulturjournalist og beveget meg over på forskning og så idéstoff. Spesielt etter pandemien har jeg følt på et veldig behov for litt påfyll og inspirasjon. Stipendet virker jo bare som en helt fantastisk mulighet, ikke minst til å «browse» hele Oxford-universitetet og skjønne litt mer av hva som foregår i forskningsfronten og hvilke diskusjoner som pågår på ulike områder, sier han.

Det inspirerte også at kollega Hanne Østli Jakobsen oppholdt seg som fellow i Oxford på samme stipend våren 2022.

Tidligere mottakere av stipendet er:

Tarjei Leer Salvesen, Ingerid Salvesen, Tor Kjetil Kristoffersen, Hanne Østli Jakobsen, Thea Storøy Elnan, Heidi Taksdal Skjeseth, Shazia Majid.

Har du spørsmål, ta kontakt med seniorrådgiver Hanne Vorland på e-post: hanne.vorland@frittord.no

Nyheter

Fake og fakta og alt imellom: Seminar for lærere i videregående skole

13. oktober 2024

Fredag 1. november kl 9-15
Sted: Fritt Ords lokaler i Oslo
For lærere over hele landet – Fritt Ord tilbyr seg å dekke reiseutgifter.

«Skal hilse fra naturen» reiser natur-Norge rundt med debattmøter – Nye tildelinger september 2024

2. oktober 2024

Dokumentarfilmen «Skal hilse fra naturen» har premiere neste uke. Lanseringen av filmen, med debattmøter og spesialvisninger rundt om i landet, om blant annet taretråling på Runde og gruvedumping i Førdefjorden, har fått støtte av Fritt Ord. Det får også regissør Ragnhild Nøst Bergem, som nylig vant Gullruten for beste dokumentarfilm, til å utvikle sitt neste dokumentarprosjekt, «Hjerteslag». Kunstner Ayman Alazraq har fått støtte til prosjektet «Palestine-Norway Archive Collections». Tegneserieforfatteren Thor Isak Ringsbu skal skape et Oslo i år 2137, der KI styret landet som et diktatur.

Se alle nye tildelinger i september 2024 her.

Nefise Özkal Lorentzen filmer i Bangladesh.

Frie stemmer Nefise Özkal Lorentzen: – Fritt Ord bør satse mer på ungdom og minoriteter

20. oktober 2024

Dokumentarfilmskaper Nefise Özkal Lorentzen oppfordrer Fritt Ord til å investere enda mer i ungdom, spesielt de som har minoritetsbakgrunn.

Tora Bakke Håndlykken

Tora Bakke Håndlykken: – Å nekte retten til å flagge eller ikke flagge kan snevre inn ytringsfriheten vår

12. oktober 2024

– Som redaktør opplever jeg daglig hvor viktig ytringsfriheten er, men frykter at vi innskrenker allerede opparbeidede rammer med stadige små skritt, sier nyhetsredaktør i VG, Tora Bakke Håndlykken. Det gjelder blant annet retten til å demonstrere eller flagge Pride-flagg – og retten til å ikke delta i kollektive i ytringer som Pride-flagging.