Jeg lærer noe hele tiden.

Ukene er fylt med faste opplegg onsdag til fredag.

Hver onsdag er det Global Journalism Seminars på Zoom, som er en global samtale om journalistikk. Veldig lærerikt og mye å sette seg inn i for å kunne stille vettuge spørsmål om emner en ikke alltid kan så mye om fra før. Indisk sportsjournalistikk for eksempel.

Hver og en av oss skal i løpet av oppholdet invitere en gjestetaler. Mye av dette skjer også på Zoom når eksperten ikke bor i nærheten. Min ekspert, journalist og redaktør Thomas Nilsen, bor i Kirkenes og har bred erfaring på ytringsfrihet og sensur fra sin jobb i The Independent Barents Observer. Det blir veldig bra.

Vi skal også holde et internseminar med selvvalgt tema. Jeg har mitt 17. mai, så det er naturlig å snakke litt om det før jeg kommer inn på mitt eget område, fagpresse og fagforeningsjournalistikk.

I tillegg diskuterer vi hver vår forskningsartikkel sammen med en av forskerne på instituttet hver uke. Det er også forventet at vi går på universitetsforelesninger. Her er det utrolig mye å velge mellom. Jeg prøver å velge ikke bare det jeg har lyst til å lære mer om, men også ut fra læresteder jeg vil besøke og ikke så lett har tilgang til. Det til tross for et studentkort som åpner dørene til mye som veldig mange i Oxford ikke har tilgang til på.

Norge i verden

Det jeg vet jeg kommer til å virkelig sitte igjen med, er hvor utrolig heldig jeg er som kommer fra Norge. Det er trygt og godt og demokratisk. Jeg har en trygg jobb som venter på meg når jeg kommer hjem. Det skal ingen bare ta for gitt. Jeg har kollegaer her i Oxford som har vært på flukt, som opplever krig, kupp og utrygghet og ikke lenger har en jobb når de kommer hjem. Vi har et fantastisk mediemangfold i Norge, og vi har redaktørplakaten. Dette er noe flere av kollegaene mine her ikke opplever. Flere av dem jobber for eiere som bestemmer hva de skal levere og hvordan. Noe annet får tøffe konsekvenser.

Mitt studie: Konstruktiv journalistikk

Jeg er så ufattelig privilegert som kan bruke et halvt år på å dykke ned i temaet konstruktiv journalistikk og lære mer om hvordan jeg og andre kan skrive om utfordringene og problemene vi står overfor, men ikke glemme det som faktisk fungerer i samfunnet. Selvfølgelig med et kritisk blikk.

Vi har tilgang til SOLO, Search Oxford Library Online. Til sammen omfatter det mer enn 12 millioner trykte gjenstander, over 80 000 e-tidsskrifter og spesialsamlinger som inkluderer sjeldne bøker og manuskript, papyrus, kart, musikk og kunst. Jeg har snakket med forskere og journalister og redaktører. Akkurat nå sammenligner jeg hva som gjøres i Norden, samtidig som jeg har hentet inn en del av hva som gjøres utenfor vår andedam.

Utfordringen er i tillegg til å avgrense mine søk, å forklare hva konstruktiv journalistikk er, og få fram at det ikke er en slags glad og nyreligiøs sekt. Definisjonsmakt er et stikkord. Det tolkes så ulikt blant dem jeg har snakket med. Det samme gjelder hvordan Norge ligger an og hvor flinke i klassen vi er i bruken av det. Jeg jobber med begrepsdefinisjonen, som er utydelig, og hvor en del av kritikken mot konstruktiv journalistikk også ligger.

Jeg har fremdeles troen på konstruktiv journalistikk i møte med lesevegring og polarisering, selv om en del får piggene ut og mener at det ikke er forenelig med kritisk journalistikk.

Til deg som vurderer å søke i 2025:

– Har du muligheten til å søke, så gjør det!

Du blir godt tatt vare på på instituttet og møter kollegaer fra hele verden. Det er utrolig lærerikt å diskutere med folk med helt andre bakgrunner og muligheter. I tillegg til informasjonen rundt søknaden på Fritt Ord kan det være lurt å gå inn på nettsidene til Reuters Institute for the Study of Journalism. Her er det mye gull.

Jeg er heldig og fikk plass å bo på North Oxford Overseas Center. Her bor jeg på et lite rom med eget bad. Er du skikkelig heldig, er det mulig å få rom med eget bad OG kjøkken. Det er sentralt, sosialt og veldig internasjonalt å bo her. Det er ikke alltid lett å finne et godt sted å bo, og det er skrekkelig dyrt, så det er lurt å starte å lete med en gang. En kollega måtte bo på mange steder før han endelig fikk sitt eget.

Oxford lokker

Det er ikke mulig å kjede seg her.

Utfordringen ligger i å la noe være og komme seg på lesesalen nok ganger. Veteranene sier alltid at det er lurt å begynne på oppgaven tidlig. Det betyr ikke at det er lett. Det er så mye å finne på i Oxford – teater og konserter og små unike kinosaler og gratis inngang til museer. På det antropologiske museet Pitt Rivers finnes det noe fra hele verden, blant annet en lysestake på ørnefot fra Norge. Jeg går masse hver eneste dag. Det er så mange flotte bygninger, gater og parker her, og med studentkortet har jeg gratis adgang til botanisk hage, som er en perle midt i byen. Langs Oxford Canal og River Thames har jeg gått mye. Det kan tidvis være ganske så skummelt, for det er en del ender og svaner som holder til der. De som kjenner meg, vet at jeg er bittelitt redd for fugler. Det flotte turområdet vinner, men pulsen er tidvis høy.

Det er mulig å melde seg på Uncomfortable Oxford, som er studentdrevne guidede turer. De forteller om det som ikke kommer så tydelig fram bak en velpolert fasade. Hvor pengene kommer fra, skillet mellom fattig og rik, rasisme og historiene bak alle skattene vi kan kikke på i museene.

Punting og Venezia

Studentbeviset gir adgang til de fleste collegene i byen og bibliotekene. Oxford University er ikke et universitet med egen campus, men over 30 colleger spredt rundt i byen, i tillegg til 100 bibliotek. I parken til Magdalen College har jeg gått mange turer. Colleget har sin egen hjortefarm, og det er en lang sti rundt området og utsikt til punting-utleie og punting-amatører. En punt er en lang båt med flat bunn som beveges ved hjelp av en lang påle som skyves mot bunnen, litt som gondoler i Venezia. Det er morsomt å se på amatørene; det er mange som havner i vannet. Derfor er det behagelig å leie en punt med egen punter. De har mange morsomme historier å komme med, som mobiler som faller i vannet og dykkes etter, og familiefedre som er verdensmestre til de mister balansen. Det er en god del som må reddes.

Kanskje også journalister som ikke skriver nok på sine oppgaver! I mai går jeg i gang med andre halvdel – og den mest intensive fasen. Jeg gleder meg å dele hva jeg har lært med omverdenen om noen få måneder.

Tidligere mottakere av stipendet er:

• 2024, Ingeborg Rangul, journalist i Fagbladet
  
• 2023: Tarjei Leer Salvesen, frilanser og tidligere gravesjef i Fædrelandsvennen
• 2022: Hanne Østli Jakobsen, journalist og reportasjeleder i Morgenbladet

2021: Tor Kjetil Kristoffersen, nyhetsredaktør i Finnmark Dagblad


• 2020: Shazia Majid, journalist i VG
• 2019: Thea Storøy Elnan, journalist i Aftenposten
• 2018: Ingerid Salvesen, frilansjournalist
• 2017: Heidi Taksdal Skjeseth, utenriksjournalist i Dagsavisen
• 2016: Sidsel Dalen, frilansjournalist og forfatter
• 2015: Mah-Rukh Ali, tidligere nyhetsanker i TV2
• 2014: Mikal Hverven Hem og Knut Erik Holm. Hem er frilansjournalist og forfatter, Holm var utenrikssjef i NRK.