Pressemelding 19. juli 2021

Etter det høyreekstreme terrorangrepet mot AUF og Arbeiderpartiet som tok 77 menneskeliv 22. juli 2011, var det stor usikkerhet om hva som skulle skje med Utøya og aktivitetene der. «Vi skal ta Utøya tilbake», erklærte AUF-leder Eskil Pedersen allerede dagen etter terroren. Dette målet ble imidlertid gjenstand for både motstand og uenighet blant overlevende og etterlatte i lang tid. Men AUF har faktisk greid å realisere et både vanskelig og svært viktig prosjekt som utvider og beriker norsk offentlighet.

– Fra å ha vært åsted for norgeshistoriens verste terrorangrep, er Utøya blitt omskapt til en åpen og inkluderende arena for å diskutere og lære. Aktivitetene på øya viser at kunnskap kan overvinne fremmedfrykt, hatytringer og konspirasjonsteorier. På Utøya lærer nye generasjoner å delta i krevende debatter om ytringsfrihet, ytringskultur og ekstremisme, sier Grete Brochmann, styreleder i Stiftelsen Fritt Ord.

Resultatet er at Utøya nå igjen spiller en levende rolle for AUF, samtidig som titusenvis av ungdommer fra organisasjonsliv, politikk og skole i inn- og utland besøker øya hvert år. En slik snuoperasjon og et nytt liv for Utøya er blitt mulig bare gjennom tette, langvarige dialoger med alle overlevende, etterlatte og pårørende. Med de sterke og dype uenighetene som har eksistert om øyas fremtid, har det krevd både standhaftighet og vågemot. Det har daglig leder Jørgen Watne Frydnes vist i ti år nå. Allerede høsten 2011 ble han ansatt som sjef for Utøya AS. Han har spilt en avgjørende rolle for resultatene vi nå ser, og bidratt sterkt til at det nye Utøya i dag er et av Norges viktigste lærings- og debattsteder.

I det nye læringssenteret Hegnhuset fortelles i konsentrert form noen av de ubeskrivelige historiene fra Utøya 22. juli. Hegnhuset ble karakterisert som “en av verdens viktigste bygninger” av The Guardian i 2016. Det rommer både noen av de viktigste fysiske minnene fra terroren i og rundt Kafébygget, og et demokrativerksted der ungdom fra hele Norge kommer for å delta og lære sammen med andre. Målet er å styrke ungdoms demokratiske kompetanse gjennom kunnskap, verdier, holdninger og ferdigheter.

Et nytt konferansesenter er bygget ved siden av Hegnhuset, og Utøya er gjenreist som møteplass også for internasjonalt solidaritets- og fredsarbeid. Toleranse, likeverd, ytringsfrihet og mangfold er verdier som er under sterkt press i en rekke land, og aktivitetene på øya reflekterer dette.

Stiftelsen Fritt Ord har i løpet av de ti årene gitt støtte til nærmere hundre bøker, utstillinger, fotoprosjekter, dokumentarfilmer, journalistiske prosjekter og andre initiativer med temaer relatert til 22. juli 2011. Stiftelsen vil fortsette å støtte prosjekter knyttet til historien om terrorangrepene.

Fritt Ords Honnør: Prisen består av et beløp på 100 000 kroner og en krystallvase. Prisen deles ut av Fritt Ords styre for verdifullt virke i det frie ords tjeneste, gjerne i tilknytning til en aktuell sak. Fritt Ord deler også ut Fritt Ords Pris årlig.

Tildelingsarrangementet vil finne sted 21. august kl. 11.00 og kan strømmes direkte her.