Fritt Ords Pris 2021 til Jan Grue, Bjørn Hatterud og Olaug Nilssen

7. april 2021

PRESSEMELDING 8.4.21

Stiftelsen Fritt Ords Pris 2021 tildeles forfatterne Jan Grue, Bjørn Hatterud og Olaug Nilssen for deres sterke og kritiske bidrag til å belyse samfunnssituasjonen og ytringskulturen for funksjonshemmede i Norge.

– Mangfoldsdebatten i norsk offentlighet rommer sjelden personer med nedsatt funksjonsevne. Grue, Hatterud og Nilssen kommer hver på sin måte med skarpe, kunnskapsrike og debattskapende bidrag gjennom bøker og avisartikler som når svært mange, sier Grete Brochmann, styreleder i Stiftelsen Fritt Ord. – De tre forfatterne gir språk til mennesker som ofte ikke finner sitt eget og som ikke blir sett, sier Brochmann.

Personer med nedsatt funksjonsevne blir ofte utelatt i diskusjoner om menneskerettigheter, ytringsfrihet og ytringskultur. Det er snakk om flere hundre tusen mennesker, og en stor andel har funksjonsnedsettelser som er usynlige for andre. Mange møter barrierer i dagligliv, utdannings- og yrkesliv. Under koronapandemien det siste året har mange funksjonshemmede vært særlig utsatt og skadelidende.

En sentral grunn til at vi beskytter ytringsfriheten, er at flest mulig ulike stemmer skal kunne brytes mot hverandre. Personer med nedsatt funksjonsevne, som er en svært sammensatt og omfattende gruppe, sliter spesielt hardt med å nå fram i offentligheten. Mediene er lite interessert, og deres synspunkter og erfaringer blir ikke inkludert. Gruppen blir sjelden representert i offentlige utredninger, ei heller i den nå aktuelle Ytringsfrihetskommisjonen.

Funksjonshemmede er en av de vernede gruppene i straffelovens forbud mot hatytringer. I motsetning til for eksempel etniske og religiøse minoriteter og skeive har den fått lite oppmerksomhet både hos politiet og i domstolene. Ytringsklimaet for funksjonshemmede er tøft. De første studiene av hatytringer mot denne store gruppen ble gjort så sent som for tre år siden. De viste at en av tre opplever krenkende ytringer jevnlig, og en av fire møter hatytringer.

Jan Grue, Bjørn Hatterud og Olaug Nilssen løfter frem sine egne historier og erfaringer som funksjonshemmede (Grue og Hatterud) eller pårørende (Nilssen). Gjennom debattskapende innlegg og litteratur av høy kvalitet fremhever de tre hvilket samfunnsproblem lave forventninger og svak ytringskultur for funksjonshemmede faktisk er.

Prisvinnerne

Jan Grue (40) er professor i spesialpedagogikk ved Universitetet i Oslo, der han forsker på kropp og kroppsforståelse, sykdom, funksjonshemming og normalitet. Han har utgitt en rekke skjønn- og faglitterære bøker, bl.a. den selvbiografiske essayboken Jeg lever et liv som ligner deres (2018). For den fikk han Kritikerprisen og ble nominert til Nordisk Råds litteraturpris.

Bjørn Hatterud (43) er kulturskribent, kurator, musiker og forfatter. Han fikk mye oppmerksomhet for debutboken Mot normalt (2018), om å vokse opp i Brumunddal som homofil og funksjonshemmet. I 2020 kom Mjøsa rundt med mor som vant Kritikerprisen for beste sakprosabok for voksne samme år.

Olaug Nilssen (43) er dramatiker og forfatter. Hennes litterære gjennombrudd var romanen Få meg på, for faen i 2005. Romanen Tung tids tale kom i 2017 og fikk Brageprisen samme år. Den er basert på historien om Nilssens autistiske og utviklingshemmede sønn og hvor krevende det er å kjempe for et sterkt funksjonshemmet barn. Aktuell nå med romanen Yt etter evne, få etter behov, som også handler om autisme og utviklingshemming.

Fritt Ords Pris

Fritt Ords Pris er stiftelsens høyeste utmerkelse. Prisvinnerne deler prisbeløpet på 500 000 kroner og får hver sin statuett signert Nils Aas. Dato for prisutdelingen er ikke bestemt pga. koronasituasjonen.

Stiftelsen Fritt Ord

Fritt Ord er en allmennyttig privat stiftelse som særlig arbeider for å fremme ytringsfrihet, offentlig debatt, kunst og kultur. Fritt Ords styre består av Grete Brochmann (styreleder), Bård Vegar Solhjell (nestleder), Anine Kierulf, Christian Bjelland, Guri Hjeltnes, Frank Rossavik og Sigrun Slapgard. Stiftelsens direktør er Knut Olav Åmås.

Nyheter

Frist 22. mai: Tett på kildene - utlysning til skolebibliotek på videregående skole 2026

7. april 2026

Fritt Ord lyser ut midler til skolebibliotek ved videregående skoler. Skolebiblioteket kan søke kroner 50 000 i økonomisk støtte til pedagogiske opplegg. Søknadsfrist er 22. mai 2026 og tilskuddet går til prosjekter som gjennomføres i skoleåret 2026/2027.

Gutt ser på øgle.

Disse får kritikerstipend 2026-2027

12. mai 2026

Stiftelsen Fritt Ord har delt ut sine tolv årlige kritikerstipender for 2026-2027. Stipendene skal resultere i løpende kritikk i perioden august 2026 til august 2027, og er på 250 000 kroner hver. Stipendene er tilsammen på tre millioner kroner.

Blant dem som får stipend er Heidi Bøhagen i Bergens Tidende. Hun skal bruke stipendet til podkastkritikk og å anmelde formater som faller litt mellom de tradisjonelle.

Spillkritiker Håkon Hoffart vil anmelde dataspill som mer enn bare forbrukerguider og bytte ut spørsmålet «Er dette spillet verdt tiden min?» med «Hva kan denne spillopplevelsen fortelle oss om vår samtid?»

Historiker Hilde Henriksen Waage mottar Fritt Ords Pris 2026 av Fritt Ords styreleder Bård Vegar Solhjell 7. mai i Operaen i Oslo

Prisvinner Hilde Henriksen Waage – De store mediene i Norge spilte på lag med makta

7. mai 2026

– I stedet for å gå inn i en diskusjon med meg, om forskningsresultater og ulike tolkninger av dem, opplevde jeg at det fra det mektigste hold i det norske samfunnet ble brukt særdeles ufine metoder for å så tvil om min kompetanse og kunnskap. De store mediene i Norge spilte på lag med makta, sa historiker og Midtøsten-ekspert Henriksen Waage i sin tale under utdelingen av Fritt Ords Pris 2026.

Hun fikk prisen for sin kritiske og modige forskning og uredde maktkritikk gjennom flere tiår.

– Vi deler ikke ut pris for å eie sannheten, men for å søke den, sa Fritt Ords styreleder Bård Vegar Solhjell i sin tale “Fra heks til helt”.

Les og se talene her.

Reisebrev fra selvgod, elitistisk og privilegert liten universitetsby – mitt halvår i Oxford

6. mai 2026

Kan man finne et mer motsetningsfylt sted å være mens verden (nok en gang) går av hengslene, enn i Oxford? Denne selvgode, elitistiske, privilegerte lille universitetsbyen en time vest for London føles som helt feil sted å være for en journalist mens statsledere roper til hverandre med raketter – og samtidig kanskje det stedet hvor man finner hodene som best kan sette hva som skjer i perspektiv.

VG-journalist Håkon Høydal skriver uformelt reisebrev fra sitt opphold som halvårig journaliststipend ved Reuters Institute for the Study of Journalism ved universitetet i Oxford.