In Search of a New Constitution: Why Norway Gave Us So Little and So Much

30. oktober 2014

Forskningsrådet, Universitetet i Oslo og Fritt Ord inviterer til forelesning med Albie Sachs i Gamle festsal, Urbygningen UiO, Karl Johans gate 47, torsdag 30. oktober kl. 15.00-16.30.

Den sørafrikanske grunnloven av 1995 er en av verdens mest ambisiøse nyere grunnlover. Albie Sachs, tidligere forfatningsdommer i Sør-Afrika, har stått sentralt både i kampen for å gjøre Sør-Afrika til et demokrati og i arbeidet med å forme grunnloven og anvende den i praksis. Som ung forsvarsadvokat på 50-tallet ble han forfulgt av sikkerhetspolitiet og utsatt for arbeidsforbud og gjentatte fengslinger.

I 1966 måtte han dra i eksil. I alle årene han oppholdt seg i England og Mosambik, fortsatte han å arbeide for ANC. I Maputo ble han i 1988 offer for en bilbombe utplassert av sørafrikansk etterretning, og mistet en arm og synet på det ene øyet.

Sachs vendte hjem i 1990. Som medlem av ANCs nasjonale ledelse og konstitusjonskomité spilte han en avgjørende rolle i forhandlingene som førte til at Sør-Afrika ble et konstitusjonelt demokrati. I 1994 utnevnte president Nelson Mandela Sachs til dommer i den nyopprettede forfatningsdomstolen. Fram til 2009 satt Sachs som en av de elleve dommerne i domstolen. Dette var i en periode da såkalte “landmark rulings” ble utformet og viktige prinsipper i grunnloven ble satt på prøve.

Det unike ved Albie Sachs er kombinasjonen av hans sentrale rolle i de ulike fasene av Sør-Afrikas formende år og hans prinsipielt reflekterende posisjon i dag.

Sachs’ forelesning avslutter 1814-forelesningene. Tidligere har Quentin Skinner, Jan-Werner Müller, Lynn Hunt og Bhikhu Parekh gjestet henholdsvis UiB, UiO, NTNU og UiT. Alle forelesningene i serien er knyttet til det sentrale konstitusjonelle begrepet frihet.

Nyheter

Frist 22. mai: Tett på kildene - utlysning til skolebibliotek på videregående skole 2026

7. april 2026

Fritt Ord lyser ut midler til skolebibliotek ved videregående skoler. Skolebiblioteket kan søke kroner 50 000 i økonomisk støtte til pedagogiske opplegg. Søknadsfrist er 22. mai 2026 og tilskuddet går til prosjekter som gjennomføres i skoleåret 2026/2027.

Gutt ser på øgle.

Disse får kritikerstipend 2026-2027

12. mai 2026

Stiftelsen Fritt Ord har delt ut sine tolv årlige kritikerstipender for 2026-2027. Stipendene skal resultere i løpende kritikk i perioden august 2026 til august 2027, og er på 250 000 kroner hver. Stipendene er tilsammen på tre millioner kroner.

Blant dem som får stipend er Heidi Bøhagen i Bergens Tidende. Hun skal bruke stipendet til podkastkritikk og å anmelde formater som faller litt mellom de tradisjonelle.

Spillkritiker Håkon Hoffart vil anmelde dataspill som mer enn bare forbrukerguider og bytte ut spørsmålet «Er dette spillet verdt tiden min?» med «Hva kan denne spillopplevelsen fortelle oss om vår samtid?»

Historiker Hilde Henriksen Waage mottar Fritt Ords Pris 2026 av Fritt Ords styreleder Bård Vegar Solhjell 7. mai i Operaen i Oslo

Prisvinner Hilde Henriksen Waage – De store mediene i Norge spilte på lag med makta

7. mai 2026

– I stedet for å gå inn i en diskusjon med meg, om forskningsresultater og ulike tolkninger av dem, opplevde jeg at det fra det mektigste hold i det norske samfunnet ble brukt særdeles ufine metoder for å så tvil om min kompetanse og kunnskap. De store mediene i Norge spilte på lag med makta, sa historiker og Midtøsten-ekspert Henriksen Waage i sin tale under utdelingen av Fritt Ords Pris 2026.

Hun fikk prisen for sin kritiske og modige forskning og uredde maktkritikk gjennom flere tiår.

– Vi deler ikke ut pris for å eie sannheten, men for å søke den, sa Fritt Ords styreleder Bård Vegar Solhjell i sin tale “Fra heks til helt”.

Les og se talene her.

Reisebrev fra selvgod, elitistisk og privilegert liten universitetsby – mitt halvår i Oxford

6. mai 2026

Kan man finne et mer motsetningsfylt sted å være mens verden (nok en gang) går av hengslene, enn i Oxford? Denne selvgode, elitistiske, privilegerte lille universitetsbyen en time vest for London føles som helt feil sted å være for en journalist mens statsledere roper til hverandre med raketter – og samtidig kanskje det stedet hvor man finner hodene som best kan sette hva som skjer i perspektiv.

VG-journalist Håkon Høydal skriver uformelt reisebrev fra sitt opphold som halvårig journaliststipend ved Reuters Institute for the Study of Journalism ved universitetet i Oxford.