Den sørafrikanske grunnloven av 1995 er en av verdens mest ambisiøse nyere grunnlover. Albie Sachs, tidligere forfatningsdommer i Sør-Afrika, har stått sentralt både i kampen for å gjøre Sør-Afrika til et demokrati og i arbeidet med å forme grunnloven og anvende den i praksis. Som ung forsvarsadvokat på 50-tallet ble han forfulgt av sikkerhetspolitiet og utsatt for arbeidsforbud og gjentatte fengslinger.

I 1966 måtte han dra i eksil. I alle årene han oppholdt seg i England og Mosambik, fortsatte han å arbeide for ANC. I Maputo ble han i 1988 offer for en bilbombe utplassert av sørafrikansk etterretning, og mistet en arm og synet på det ene øyet.

Sachs vendte hjem i 1990. Som medlem av ANCs nasjonale ledelse og konstitusjonskomité spilte han en avgjørende rolle i forhandlingene som førte til at Sør-Afrika ble et konstitusjonelt demokrati. I 1994 utnevnte president Nelson Mandela Sachs til dommer i den nyopprettede forfatningsdomstolen. Fram til 2009 satt Sachs som en av de elleve dommerne i domstolen. Dette var i en periode da såkalte “landmark rulings” ble utformet og viktige prinsipper i grunnloven ble satt på prøve.

Det unike ved Albie Sachs er kombinasjonen av hans sentrale rolle i de ulike fasene av Sør-Afrikas formende år og hans prinsipielt reflekterende posisjon i dag.

Sachs’ forelesning avslutter 1814-forelesningene. Tidligere har Quentin Skinner, Jan-Werner Müller, Lynn Hunt og Bhikhu Parekh gjestet henholdsvis UiB, UiO, NTNU og UiT. Alle forelesningene i serien er knyttet til det sentrale konstitusjonelle begrepet frihet.