Fritt Ords nye tildelinger i den årlige utlysningen Norsk Journalistikk er publisert.

Blant flere prosjekter som fikk støtte, er avisen iTromsø, som har fått 300 000 kroner til et omfattende graveprosjekt. Ved hjelp av maskinlæring og kunstig intelligens skal avisen undersøke utviklingen av byens økonomiske og sosiale forskjeller. Ideen er at ved å «knuse» nok stordata kan man forutse hvordan byens sosiale skiller utvikler seg fremover. Nøkkelspørsmålet avisen setter sine  «journalistroboter» til å svare på, er hvordan levekår i Tromsøs bydeler påvirker utenforskap. For eksempel er raten for å droppe ut av skolen relativt høy i drabantbyene Håpet, Stakkevollan og Kroken, mens det knapt finnes en eneste dropout-elev i «enebolig-landet» sørvest på Tromsøya.

Dette nye prosjektet, som starter i høst og varer i to år, er en fortsettelse av et datajournalistisk pionerprosjekt som Fritt Ord støttet i 2021. Da koblet iTromsø SSBs lokale levekårindikatorer med postnummer, skattelister, kjøretøyregister og eiendomsregister i byen. Det var iTromsøs største prosjekt noen gang. Det holdt på i halvannet år, inkluderte alle avisens journalister og avstedkom 60 artikler og reportasjer, samt en dokumentar og visuelle kart over levekår.
  
I det nye og teknisk sett enda mer avanserte dataprosjektet deltar både forskere, utviklere, journalister og fotografer. Journalism Resource Center og AI lab ved OsloMet deltar også, blant annet med sin førsteamanuensis Fabrizio Palumbo. 
– Vi tror modellen kan brukes av lokalaviser i og utenfor Norge til å forutsi endring i levekår i bydeler, og vi tror det styrker lokalavisas posisjon i lokalsamfunnet og gir oss flere nye og lojale brukere og abonnenter. Det kan være en løsning også for andre lokale mediehus i og utenfor Norge til å forankre god datajournalistikk lokalt, sier Trond Haakensen, ansvarlig redaktør i iTromsø. Haakensen håper modellen kan presenteres på Dataskup-konferansen i 2024. Første publisering er tenkt allerede i høst.

Hvite menn som pusher 80, pusher podkast

– Det lages for lite radio og podkast for lyttere over 67 år, selv om vi teller rundt én million nordmenn.
Det mener mangeårig radio- og TV-skaper Kalle Fürst, som er 79 år. Fürst var programsjef i NRKs barne- og ungdomsavdeling fra 1994 til 2007. Nå konsentrerer han sin innsats mot den motsatte enden av livet. Han har kritisert sin gamle arbeidsgiver for å «"skyve de eldre utover stupet" med skrint programutvalg for denne gruppen. Derfor tok han saken i egne hender og laget podkasten «Hvite menn som pusher 80» – sammen med NRK-veteran Ole Torp og skuespiller Nils Ole Oftebro.
Fritt Ord tildelte i august 100 000 kroner til en sesong nummer 2. Første sesong, som også fikk støtte av Fritt Ord, gikk våren 2023 og talte 16 episoder, med vel ti tusen avspillinger.

– Gamle menn over 70 år slipper altfor lite til i samfunnsdebatten. Podkast er den moderne måten å lage radioprogram på, men 7 av 10 podkastlyttere er under 40. Vi lager podkasten fordi vi vil la eldre stemmer høres. Vi som en gang var unge og lovende, står nå overfor nye og tabubelagte problemstillinger, sier de tre 80-pusherne. Målet med podkasten er å adressere hvordan mange eldre «føler seg fremmedgjort, tilsidesatt og diskriminert» når samfunnet endres raskt.
– Hvite menn over 75 år ble tidligere respektert for å ha bygget landet og lagt grunnlaget velferdsstaten, men i dag blir gamle hvite menn diskriminert og oversett fordi de er nettopp det, sier Fürst.

Første episode ble lansert i september med temaet valg.

Lokaljournalistikk på ukrainsk

Fritt Ord tildelte i august Sarpsborg Arbeiderblad (SA) 150 000 kroner til prosjektet «Journalistikk laget av ukrainske flyktninger».

Siden februar 2022 har det kommet over 56 000 ukrainske flyktninger til Norge, og 40 000 er allerede bosatt i norske kommuner. Norsk journalistikk tar også imot noen av dem. SA har tatt inn Yuliia Babii og Anna Kondratiuk. Begge er 19 år og har journalistutdanning og medieerfaring fra Ukraina. Nå er de på et halvårlig engasjement i avisen. Ideen er at de skal lære seg lokalavishåndverket generelt og spesielt følge opp ukrainerne i norsk skole- og arbeidsliv.

– Det bor nærmere 200 ukrainske familier i Sarpsborg, og mange nordmenn vet ikke så mye om hvordan de bor og hvordan de starter sitt nye liv. Det skal jeg formidle gjennom video, tekst og kanskje podkast, sa Babi til avisen da hun startet.
– Ukrainere som har kommet til Sarpsborg etter at krigen brøt ut, trenger å videreføre studier og få jobberfaring. Vi ønsker å bidra på linje med mange bedrifter i Sarpsborg, sier Bernt Lyngstad, ansvarlig redaktør og daglig leder i SA. Prosjektet er i utgangspunktet lokalt, men vil se på muligheter for samarbeid med andre aviser gjennom Amedia.

Bevilgninger til større søknadssaker i ordningen Norsk journalistikk, august 2023

Framtida.no v/Landssamanslutninga av nynorskkommunar, Norsk journalistikk: «Den sørkoreanske identiteten – mellom det tradisjonelle og det moderne», kr 60 000

Fürst & Far Film og Fjernsyn AS, Norsk journalistikk: Podkasten “Hvite menn som pusher 80”, kr 100 000

Klassekampen AS, Norsk journalistikk: Klassekampen-akademiet 2023/2024, kr 140 000

Mediehuset iTromsø, Norsk journalistikk: Prosjektet “Kunstig intelligens i undersøkende lokaljournalistikk”, kr 300 000

Sarpsborg Arbeiderblad v/Bernt Lyngstad, Norsk journalistikk: Journalistikk laget av ukrainske flyktninger, kr 150 000

Subjekt AS, Norsk journalistikk: Podkasten “Etikk og estetikk” (sesong 5 og 6), kr 100 000

Svarttrost Produksjoner AS, Norsk journalistikk: Podkasten “Mentalsykehuset”, kr 60 000

Tidsskriftet Fett, Norsk journalistikk: Fett #3/23 – IDOL, kr 50 000

Vagant AS, Norsk journalistikk: Ekstraordinær støtte Vagant, kr 200 000

Vagant AS, Norsk journalistikk: Vagant Europa 2023, kr 100 000

VårtOslo AS, Norsk journalistikk: Reportasjeserien “Opioid-pasientene – de ukjente rusmisbrukerne”, kr 75 000