Norsk gravejournalistikk er revitalisert

3. mai 2023

30 lokalaviser ruller for tiden ut avsløringer om søppelbergene med engangsplast i Norge og Europa. Senter for undersøkende journalistikk (SUJO) styrker gravejournalistikken i de små redaksjonene.

Forrige uke startet publiseringen av det større felleseuropeiske graveprosjektet Wasteland. Over 30 norske aviser har systematisk kartlagt håndteringen av emballasjeplast i samarbeid med lokalaviser over hele Europa via journalistgruppen Investigate Europe og Landslaget for lokalaviser med støtte fra Senter for undersøkende journalistikk (SUJO). 
– Engangsplast er et enormt og voksende problem. Reporterne har drevet research i flere måneder, forteller Ingeborg Eliassen i Investigate Europe, en internasjonal ressursredaksjon med 20 medarbeidere i 12 land. 
– Det er nytt og unikt at lokaljournalister i hele Norge jobber sammen på ett «globalt» tema, sier senterleder Per Christian Magnus ved Senter for undersøkende journalistikk (SUJO) på Universitetet i Bergen. 

Vind i seilene 
For SUJO er Wasteland et av flere tegn på at norsk gravejournalistikk i dag har vind i seilene, som Magnus sier. 
– Vi ser i større grad enn noengang undersøkende journalistikk av høy kvalitet i norske lokalaviser. Og vi ser at den lønner seg, sier han. Senteret ble etablert i 2018 for å kurse norske redaksjoner i best mulig graving, og har spesielt fokus på de små redaksjonene. 
– Redaktørene forteller oss at graveprosjekter er det som i størst grad får publikum til å betale for journalistikk, i form av langsiktige abonnement, sier Magnus.
Han tror undersøkende journalistikk blir en stadig viktigere del av forretningsmodellene til små og store mediehus.

Inspirasjon fra California
Siden oppstarten har SUJO avstedkommet stadig nye prosjekter og nyvinninger. I november 2022 lanserte SUJO den første erfaringsbaserte mastergraden i undersøkende journalistikk, i april holdt senteret sin første workshop-en for nord-norske journaliste og i år utvider masterprogrammet med nye emner. Fritt Ord bidro til oppstarten av senteret i 2018. Men ideen til SUJO, forteller Magnus, ble til allerede for ti år siden, etter at han på deltid hadde undervist journaliststudenter i noen år. Magnus er selv tidliger utenriksreporter, dokumentarist og gravejournalist i TV2 og NRK. Inspirasjonen er først og fremst hentet fra journaliststudiet på universitet i Berkeley i California, der det sies at studenter fullfører studiet «med en mastergrad i den ene hånden og Pulitzerpris i den andre».  

Studerer metodene i undersøkende journalistikk. Bildet er fra et utviklingsprogram for graveledere i NRK, 2022. Foto: SUJO

Fødselshjelper for graving
Hovedtanken med et senter var å øve flere journalister i undersøkende metode. Senteret er det første i Norden. Etter at Fritt Ord bidro med to millioner hvert de første fire årene, og Agenda Vestlandet (Sparebanken Vests almennyttige stiftelse) med halvannen million, har staten og mediebransjen (Schibsted, NRK, TV 2 Egmont, Amedia og Polaris) sikret den videre driften. (Nylig fikk senteret plass på statsbudsjettet i 2024). En ordning der bedrifter betaler for å sende ansatte på skolebenken, er hentet fra handelshøyskolene BI og NHH. Til nå har 90 studenter tatt mastergrad på SUJO og til høsten ventes 40 nye. Men senteret legger vel så mye vekt på deltidskurs og etterutdanning og opplæring av journalister og redaktører i jobb, gjennom kurs og workshops.  
– Når journalistene og redaksjonene tar i bruk metodikken og verktøyene vi formidler, er det fullt mulig å løse krevende graveprosjekter, sier Magnus. 
– SUJOs viktigste oppgave er å være hjelpere i undersøkende prosjekter. 

Kartlegging av makten på Askøy
SUJO har til sammen hjulpet over 45 publiserte graveprosjekter. Blant disse var da Dølen sammen NRK avslørte hvordan Rondablikk Høyfjellshotell ble brukt i flyktningekrisen eller da Brønnøysunds Avisa avslørte dobbeltroller i kommunen ved etableringen av et oppdrettsanlegg. SUJO var også med da Askøyværingen kartla makten på Askøy. Vestnytt har en felles reaksjon med øyas avis, Askøyværingen.
– Vi spurte oss om det fantes ukjente og skjulte nettverk, forteller nyhetssjef i Askøyværingen, Leif-Kjartan Bjørsvik.
På den endelige listen havnet både topp-politikere og sentrale næringslivsfolk. 
SUJO kom inn via en tidligere senterstudent som jobbet i avisen. Senteret delte erfaring og sparret med redaksjonen.
– De både heiet og fungerte som «djevelens advokat» og minnet oss på ting vi ikke så like tydelig, sier Bjørsvik. 
– Selv om vi ikke fant noen Gutteklubb Grei som møtes annenhver fredag, eller avslørte ting som rystet øya, publiserte vi flere saker. Vi lærte mange ting vi ikke visste før, sier han – som hvordan mange lokale bedriftseiere født og oppvokst på Askøy samarbeider med hverandre som leverandører.  Avisen brukte bakgrunnsintervjuer og excel-lister kombinert med søk i Brønnøysundregisteret og Proff.no for å finne forbindelsene og eierne bak selskaper. Kunnskapen har kommet til nytte i andre saker, og flere aviser har tatt kontakt for å lære av kartleggingen. 

Makten på Askøy. Skjermdump.
SUJO hjalp Vestnytt og Askøyværingen å kartlegge makten på Askøy. Flere lokalaviser har tatt kontakt for å kopiere modellen. Skjermdump fra Vestnytt.


Publisering som gravemetode
– Den viktigste lærdommen er at man med relativt små ressurser kan drive undersøkende journalistikk, sier nyhetssjefen i Vestnytt, og legger til at ny teknologi gjør detmulig for undersøkende journalistikk å bli allemannseie.
– Det er en utbredt forståelse at undersøkende journalistikk i små redaksjoner er for omfattende og tidkrevende, utfyller SUJO-leder Magnus. 
– Vår metodikk hjelper redaksjoner med å strukturere og organisere graveprosjektene i mer effektive prosesser og som regel publisere sakene som kortere nyhetssaker litt etter litt. 
Han kaller dette «publisering som metode».
– Da kan graveprosjekt enklere løses i den travle hverdagen.

Per Christian Magnus. Foto: SUJO
Per Christian Magnus foreleser. Foto: SUJO


I 2022 gikk Fritt Ord sammen med Norsk Journalistlag (NJ) inn i et treårig prosjekt for kvalitetssikring i mindre medier. I 2023 tildelte Fritt Ord 800 000 kroner til et treårig prosjekt for å dokumentere SUJOs erfaringer i form av et digitalt læreverk med arbeidstittelen “sujoverse”. Fritt Ord har støtte Investigate Europe.

Nyheter

Hva skjer i Georgia? Kunst, dokumentarfilm og kampen for demokratiet

22. september 2025

Mandag 29. september 2025 kl. 18.30 på Vega Scene, Oslo

«Mens kunsten ofte er forvist til å ligge på bunnen av finansielle prioriteringer, blir den paradoksalt nok den første målskiven til diktatorer.»

Fritt Ord inviterer til presentasjon av en hyperaktuell, kommende dokumentarfilm fra Georgia og samtale med to filmregissører om den politiske utviklingen i landet i samarbeid med Oslo Dokumentarkino, Stray Dogs Norway, Viken Filmsenter og Norsk Filmforbund. Journalist Ingerid Salvesen er moderator. Filmen har arbeidstittelen «Untitled». Av hensyn til filmskapernes sikkerhet nevner vi ikke navnene deres i forkant.

Invitasjon til finansielle rådgivere

21. september 2025

Stiftelsen Fritt Ord inviterer rådgivnings- og forvaltningsselskaper til å innlevere tilbud på finansiell rådgivning og relaterte tjenester for en tre- til femårsperiode fra 1.1.2026. Fritt Ord har siden 2019 hatt avtale med Grieg Investor, og kan fortsette denne, men vurderer fortløpende sine rådgivere og ønsker nå å innhente tilbud fra potensielle aktører for eventuelt å inngå ny avtale.

– Denne dokumentaren er ikke for sarte sjeler. Nye tildelinger i september 2025

19. september 2025

Integral Film har fått støtte til produksjon av dokumentarfilmen “Rehearsal for Justice” av palestinske Dalia AlKury. – Filmen er ikke for sarte sjeler, sier regissøren. Se alle prosjekter som har fått tildeling i september 2025.

– Vil høre «soldatenes stemme» og grave enda bedre med KI. Nye tildelinger i journalistikk

17. september 2025

Forsvarets forum skal bokstavelig talt ut i felt – og planlegger snakke med unge vernepliktige i de store leirene i Sør-Varanger, Haakonsvern og Bardufoss.
– De vernepliktige utgjør en stor del av det kommende forsvarsløftet, men vi hører ikke mye fra dem. Vi håper å løfte deres stemmer frem, sier redaktør Anne Karin Pessl-Kleiven.

KI-forskerne på OsloMet og gravejournalistene i SKUP skal jobbe sammen med aviser og TV-redaksjoner om å grave enda bedre med KI og – underveis utvikle graveverktøy som alle i pressen kan bruke. Det setter Norge på det internasjonale journalistikkkartet.