Forrige uke startet publiseringen av det større felleseuropeiske graveprosjektet Wasteland. Over 30 norske aviser har systematisk kartlagt håndteringen av emballasjeplast i samarbeid med lokalaviser over hele Europa via journalistgruppen Investigate Europe og Landslaget for lokalaviser med støtte fra Senter for undersøkende journalistikk (SUJO). 
– Engangsplast er et enormt og voksende problem. Reporterne har drevet research i flere måneder, forteller Ingeborg Eliassen i Investigate Europe, en internasjonal ressursredaksjon med 20 medarbeidere i 12 land. 
– Det er nytt og unikt at lokaljournalister i hele Norge jobber sammen på ett «globalt» tema, sier senterleder Per Christian Magnus ved Senter for undersøkende journalistikk (SUJO) på Universitetet i Bergen. 

Vind i seilene 
For SUJO er Wasteland et av flere tegn på at norsk gravejournalistikk i dag har vind i seilene, som Magnus sier. 
– Vi ser i større grad enn noengang undersøkende journalistikk av høy kvalitet i norske lokalaviser. Og vi ser at den lønner seg, sier han. Senteret ble etablert i 2018 for å kurse norske redaksjoner i best mulig graving, og har spesielt fokus på de små redaksjonene. 
– Redaktørene forteller oss at graveprosjekter er det som i størst grad får publikum til å betale for journalistikk, i form av langsiktige abonnement, sier Magnus.
Han tror undersøkende journalistikk blir en stadig viktigere del av forretningsmodellene til små og store mediehus.

Inspirasjon fra California
Siden oppstarten har SUJO avstedkommet stadig nye prosjekter og nyvinninger. I november 2022 lanserte SUJO den første erfaringsbaserte mastergraden i undersøkende journalistikk, i april holdt senteret sin første workshop-en for nord-norske journaliste og i år utvider masterprogrammet med nye emner. Fritt Ord bidro til oppstarten av senteret i 2018. Men ideen til SUJO, forteller Magnus, ble til allerede for ti år siden, etter at han på deltid hadde undervist journaliststudenter i noen år. Magnus er selv tidliger utenriksreporter, dokumentarist og gravejournalist i TV2 og NRK. Inspirasjonen er først og fremst hentet fra journaliststudiet på universitet i Berkeley i California, der det sies at studenter fullfører studiet «med en mastergrad i den ene hånden og Pulitzerpris i den andre».  

Fødselshjelper for graving
Hovedtanken med et senter var å øve flere journalister i undersøkende metode. Senteret er det første i Norden. Etter at Fritt Ord bidro med to millioner hvert de første fire årene, og Agenda Vestlandet (Sparebanken Vests almennyttige stiftelse) med halvannen million, har staten og mediebransjen (Schibsted, NRK, TV 2 Egmont, Amedia og Polaris) sikret den videre driften. (Nylig fikk senteret plass på statsbudsjettet i 2024). En ordning der bedrifter betaler for å sende ansatte på skolebenken, er hentet fra handelshøyskolene BI og NHH. Til nå har 90 studenter tatt mastergrad på SUJO og til høsten ventes 40 nye. Men senteret legger vel så mye vekt på deltidskurs og etterutdanning og opplæring av journalister og redaktører i jobb, gjennom kurs og workshops.  
– Når journalistene og redaksjonene tar i bruk metodikken og verktøyene vi formidler, er det fullt mulig å løse krevende graveprosjekter, sier Magnus. 
– SUJOs viktigste oppgave er å være hjelpere i undersøkende prosjekter. 

Kartlegging av makten på Askøy
SUJO har til sammen hjulpet over 45 publiserte graveprosjekter. Blant disse var da Dølen sammen NRK avslørte hvordan Rondablikk Høyfjellshotell ble brukt i flyktningekrisen eller da Brønnøysunds Avisa avslørte dobbeltroller i kommunen ved etableringen av et oppdrettsanlegg. SUJO var også med da Askøyværingen kartla makten på Askøy. Vestnytt har en felles reaksjon med øyas avis, Askøyværingen.
– Vi spurte oss om det fantes ukjente og skjulte nettverk, forteller nyhetssjef i Askøyværingen, Leif-Kjartan Bjørsvik.
På den endelige listen havnet både topp-politikere og sentrale næringslivsfolk. 
SUJO kom inn via en tidligere senterstudent som jobbet i avisen. Senteret delte erfaring og sparret med redaksjonen.
– De både heiet og fungerte som «djevelens advokat» og minnet oss på ting vi ikke så like tydelig, sier Bjørsvik. 
– Selv om vi ikke fant noen Gutteklubb Grei som møtes annenhver fredag, eller avslørte ting som rystet øya, publiserte vi flere saker. Vi lærte mange ting vi ikke visste før, sier han – som hvordan mange lokale bedriftseiere født og oppvokst på Askøy samarbeider med hverandre som leverandører.  Avisen brukte bakgrunnsintervjuer og excel-lister kombinert med søk i Brønnøysundregisteret og Proff.no for å finne forbindelsene og eierne bak selskaper. Kunnskapen har kommet til nytte i andre saker, og flere aviser har tatt kontakt for å lære av kartleggingen. 


Publisering som gravemetode
– Den viktigste lærdommen er at man med relativt små ressurser kan drive undersøkende journalistikk, sier nyhetssjefen i Vestnytt, og legger til at ny teknologi gjør detmulig for undersøkende journalistikk å bli allemannseie.
– Det er en utbredt forståelse at undersøkende journalistikk i små redaksjoner er for omfattende og tidkrevende, utfyller SUJO-leder Magnus. 
– Vår metodikk hjelper redaksjoner med å strukturere og organisere graveprosjektene i mer effektive prosesser og som regel publisere sakene som kortere nyhetssaker litt etter litt. 
Han kaller dette «publisering som metode».
– Da kan graveprosjekt enklere løses i den travle hverdagen.

I 2022 gikk Fritt Ord sammen med Norsk Journalistlag (NJ) inn i et treårig prosjekt for kvalitetssikring i mindre medier. I 2023 tildelte Fritt Ord 800 000 kroner til et treårig prosjekt for å dokumentere SUJOs erfaringer i form av et digitalt læreverk med arbeidstittelen “sujoverse”. Fritt Ord har støtte Investigate Europe.