Ny rapport: Offentlighetens grenser

30. august 2017

Funn og konklusjoner fra prosjektet Status for ytringsfriheten i Norge 2015–2017 er nå samlet på norsk i en kortfattet rapport.

Hovedfunnene fra andre runde av prosjektet Status for ytringsfriheten i Norge 2015–2017 ble presentert på engelsk i boken Boundary Struggles: Contestations of Free Speech in the Norwegian Public Sphere. For å gjøre funn og konklusjoner mer tilgjengelige for den norske offentligheten publiseres nå rapporten Offentlighetens grenser (pdf) på norsk.

Rapporten oppsummerer de viktigste funnene i bokens ti kapitler:

1. Introduksjon: Offentlighetens grenser
Arnfinn H. Midtbøen

2. Omfang og konsekvenser av hatefulle ytringer i sosiale medier
Audun Fladmoe og Marjan Nadim

3. Taushetsspiraler i norsk offentlighet? Villighet til å ytre seg om publisering av karikaturer
Audun Fladmoe og Kari Steen-Johnsen

4. En tillitskrise? Oppfatninger om medienøytralitet i den norske befolkningen
Hallvard Moe, Kjersti Thorbjørnsrud og Audun Fladmoe

5. Redaksjonelle perspektiver på innvandringsdebatten
Karoline Andrea Ihlebæk og Ingrid Endresen Thorseth

6. Ytringsfrihet i mediene 1993-2015
Terje Colbjørnsen

7. Trusler, hets og partikultur: Grenser for ytringsfrihet i det politiske feltet
Arnfinn H. Midtbøen

8. Representasjonens forbannelse? Etniske og religiøse minoriteter i norsk offentlighet
Marjan Nadim

9. Innvandringskritikk: Moralske grenser, taushet og polarisering
Kjersti Thorbjørnsrud

10. Symbolske grensedragninger i det offentlige rom
Bernard Enjolras

Rapporten belyser ulike problemstillinger ved ytringsfrihet: En fungerende offentlighet er sannhetssøkende, bygger på utveksling av rasjonelle argumenter og er åpen for kritisk meningsbrytning. Taket for ytringer skal være høyt – bare svært ekstreme eller hatefulle ytringer er forbudt – og meningsmangfoldet bør være stort. Men fungerer offentligheten slik i praksis, eller bidrar hets og selvsensur til en fattigere felles offentlighet, der bestemte grupper og synspunkter støtes ut? Hvilke roller kan og bør mediene spille i en offentlighet preget av økende polarisering og synkende tillit?

Rapporten er redigert av prosjektleder og forsker ved Institutt for samfunnsforskning, Arnfinn H. Midtbøen. Oppsummeringene av de ulike kapitlene er skrevet av de respektive kapittelforfatterne.

Om prosjektet

Prosjektet Status for ytringsfriheten i Norge har siden oppstarten i 2013 munnet ut i serie rapporter på norsk, som alle er åpent tilgjengelige på nettsiden www.ytringsfrihet.no. For å nå ut til en internasjonal offentlighet og det bredere forskningsmiljøet, munnet sluttrapporteringen denne gangen ut i en bok på engelsk, som også er åpent tilgjengelig for alle.

Prosjektet bygger på empiriske studier av den norske offentligheten. Sentralt i boken står ideen om at det offentlige rommet er åsted for kamper om definisjonsmakt og konflikt om hvor grensene bør gå for hvem som får delta og hva som kan ytres.

Prosjektet er finansiert og initiert av Stiftelsen Fritt Ord og ledes av Institutt for samfunnsforskning, i samarbeid med forskere ved Institutt for medier og kommunikasjon ved Universitetet i Oslo og Institutt for informasjons- og medievitenskap ved Universitetet i Bergen.

Nyheter

Kunsten og institusjonene: "Jeg vil ha et museum som kjenner sine gulv skjelve når andre museer ødelegges i krig"

12. februar 2025

Lørdag 22. februar 2025 på Kunstnernes Hus, Oslo, kl. 14.30–16.30

Samtale med Adam Budak (Polen/Tyskland), Stefanie Carp (Tyskland), Matej Drlička (Slovakia), Andrea Geyer (USA) og Sarah Lookofsky (USA/Norge). Ingerid Salvesen er moderator.

Over hele verden utsettes kulturinstitusjoner for økende press. Sensur, selvsensur, drastiske økonomiske kutt og politisk og kommersiell innblanding er på fremmarsj. Tidligere og nåværende institusjonsledere – med personlige erfaringer med politisk press, kansellering og sensur i ulike geografiske kontekster – vil diskutere kunstinstitusjoners begrensninger og muligheter i dag.

Sarah Gaulin holder tale ved Fritt Ords honnør, 18. februar 2025.

– På tide å legge bort berøringsangsten for æreskultur

18. februar 2025

– Når vi ser en økning i rapporter om æreskultur, er det på høy tid å legge bort berøringsangsten, sa samfunnsdebattant Sarah Gaulin da hun tirsdag 18. februar mottok Fritt Ords Honnør.
– På vegne av styret i Fritt Ord vil jeg takke deg for frihetskampene du kjemper og toleransekulturen du fremmer. Vi vet at det har kostet, men du har aldri gitt opp, sa Sylo Taraku, styremedlem i Fritt Ord.

Sarah Gaulins tale ved Fritt Ords Honnør

18. februar 2025

Kjære Fritt Ord, kjære alle sammen

Det er en stor ære å stå her i dag og dele denne viktige dagen med dere. Denne prisen betyr mer for meg enn jeg kan uttrykke med ord, fordi min livsreise har vært alt annet enn forutsigbar.

Sylo Taraku – Tale ved Fritt Ords Honnør til Sarah Gaulin 18. februar 2025

Sylo Taraku – Tale ved Fritt Ords Honnør til Sarah Gaulin

12. februar 2025

Da Fritt Ord kunngjorde at Sarah Gaulin var tildelt Fritt Ords honnør, skrev hun dette på Facebook:

«Jeg føler meg utrolig heldig som bor i Norge og har muligheten til å jobbe med det jeg brenner for. Hadde jeg bodd i Iran, landet jeg ble født i, ville jeg aldri hatt de samme mulighetene.»

Hun nevnte her både hvor privilegert hun er, men også at hun vil fortsette kampen.