Ny rapport: Offentlighetens grenser

30. august 2017

Funn og konklusjoner fra prosjektet Status for ytringsfriheten i Norge 2015–2017 er nå samlet på norsk i en kortfattet rapport.

Hovedfunnene fra andre runde av prosjektet Status for ytringsfriheten i Norge 2015–2017 ble presentert på engelsk i boken Boundary Struggles: Contestations of Free Speech in the Norwegian Public Sphere. For å gjøre funn og konklusjoner mer tilgjengelige for den norske offentligheten publiseres nå rapporten Offentlighetens grenser (pdf) på norsk.

Rapporten oppsummerer de viktigste funnene i bokens ti kapitler:

1. Introduksjon: Offentlighetens grenser
Arnfinn H. Midtbøen

2. Omfang og konsekvenser av hatefulle ytringer i sosiale medier
Audun Fladmoe og Marjan Nadim

3. Taushetsspiraler i norsk offentlighet? Villighet til å ytre seg om publisering av karikaturer
Audun Fladmoe og Kari Steen-Johnsen

4. En tillitskrise? Oppfatninger om medienøytralitet i den norske befolkningen
Hallvard Moe, Kjersti Thorbjørnsrud og Audun Fladmoe

5. Redaksjonelle perspektiver på innvandringsdebatten
Karoline Andrea Ihlebæk og Ingrid Endresen Thorseth

6. Ytringsfrihet i mediene 1993-2015
Terje Colbjørnsen

7. Trusler, hets og partikultur: Grenser for ytringsfrihet i det politiske feltet
Arnfinn H. Midtbøen

8. Representasjonens forbannelse? Etniske og religiøse minoriteter i norsk offentlighet
Marjan Nadim

9. Innvandringskritikk: Moralske grenser, taushet og polarisering
Kjersti Thorbjørnsrud

10. Symbolske grensedragninger i det offentlige rom
Bernard Enjolras

Rapporten belyser ulike problemstillinger ved ytringsfrihet: En fungerende offentlighet er sannhetssøkende, bygger på utveksling av rasjonelle argumenter og er åpen for kritisk meningsbrytning. Taket for ytringer skal være høyt – bare svært ekstreme eller hatefulle ytringer er forbudt – og meningsmangfoldet bør være stort. Men fungerer offentligheten slik i praksis, eller bidrar hets og selvsensur til en fattigere felles offentlighet, der bestemte grupper og synspunkter støtes ut? Hvilke roller kan og bør mediene spille i en offentlighet preget av økende polarisering og synkende tillit?

Rapporten er redigert av prosjektleder og forsker ved Institutt for samfunnsforskning, Arnfinn H. Midtbøen. Oppsummeringene av de ulike kapitlene er skrevet av de respektive kapittelforfatterne.

Om prosjektet

Prosjektet Status for ytringsfriheten i Norge har siden oppstarten i 2013 munnet ut i serie rapporter på norsk, som alle er åpent tilgjengelige på nettsiden www.ytringsfrihet.no. For å nå ut til en internasjonal offentlighet og det bredere forskningsmiljøet, munnet sluttrapporteringen denne gangen ut i en bok på engelsk, som også er åpent tilgjengelig for alle.

Prosjektet bygger på empiriske studier av den norske offentligheten. Sentralt i boken står ideen om at det offentlige rommet er åsted for kamper om definisjonsmakt og konflikt om hvor grensene bør gå for hvem som får delta og hva som kan ytres.

Prosjektet er finansiert og initiert av Stiftelsen Fritt Ord og ledes av Institutt for samfunnsforskning, i samarbeid med forskere ved Institutt for medier og kommunikasjon ved Universitetet i Oslo og Institutt for informasjons- og medievitenskap ved Universitetet i Bergen.

Nyheter

Frist 22. mai: Tett på kildene - utlysning til skolebibliotek på videregående skole 2026

7. april 2026

Fritt Ord lyser ut midler til skolebibliotek ved videregående skoler. Skolebiblioteket kan søke kroner 50 000 i økonomisk støtte til pedagogiske opplegg. Søknadsfrist er 22. mai 2026 og tilskuddet går til prosjekter som gjennomføres i skoleåret 2026/2027.

Gutt ser på øgle.

Disse får kritikerstipend 2026-2027

12. mai 2026

Stiftelsen Fritt Ord har delt ut sine tolv årlige kritikerstipender for 2026-2027. Stipendene skal resultere i løpende kritikk i perioden august 2026 til august 2027, og er på 250 000 kroner hver. Stipendene er tilsammen på tre millioner kroner.

Blant dem som får stipend er Heidi Bøhagen i Bergens Tidende. Hun skal bruke stipendet til podkastkritikk og å anmelde formater som faller litt mellom de tradisjonelle.

Spillkritiker Håkon Hoffart vil anmelde dataspill som mer enn bare forbrukerguider og bytte ut spørsmålet «Er dette spillet verdt tiden min?» med «Hva kan denne spillopplevelsen fortelle oss om vår samtid?»

Historiker Hilde Henriksen Waage mottar Fritt Ords Pris 2026 av Fritt Ords styreleder Bård Vegar Solhjell 7. mai i Operaen i Oslo

Prisvinner Hilde Henriksen Waage – De store mediene i Norge spilte på lag med makta

7. mai 2026

– I stedet for å gå inn i en diskusjon med meg, om forskningsresultater og ulike tolkninger av dem, opplevde jeg at det fra det mektigste hold i det norske samfunnet ble brukt særdeles ufine metoder for å så tvil om min kompetanse og kunnskap. De store mediene i Norge spilte på lag med makta, sa historiker og Midtøsten-ekspert Henriksen Waage i sin tale under utdelingen av Fritt Ords Pris 2026.

Hun fikk prisen for sin kritiske og modige forskning og uredde maktkritikk gjennom flere tiår.

– Vi deler ikke ut pris for å eie sannheten, men for å søke den, sa Fritt Ords styreleder Bård Vegar Solhjell i sin tale “Fra heks til helt”.

Les og se talene her.

Reisebrev fra selvgod, elitistisk og privilegert liten universitetsby – mitt halvår i Oxford

6. mai 2026

Kan man finne et mer motsetningsfylt sted å være mens verden (nok en gang) går av hengslene, enn i Oxford? Denne selvgode, elitistiske, privilegerte lille universitetsbyen en time vest for London føles som helt feil sted å være for en journalist mens statsledere roper til hverandre med raketter – og samtidig kanskje det stedet hvor man finner hodene som best kan sette hva som skjer i perspektiv.

VG-journalist Håkon Høydal skriver uformelt reisebrev fra sitt opphold som halvårig journaliststipend ved Reuters Institute for the Study of Journalism ved universitetet i Oxford.