Ny rapport: Offentlighetens grenser

30. august 2017

Funn og konklusjoner fra prosjektet Status for ytringsfriheten i Norge 2015–2017 er nå samlet på norsk i en kortfattet rapport.

Hovedfunnene fra andre runde av prosjektet Status for ytringsfriheten i Norge 2015–2017 ble presentert på engelsk i boken Boundary Struggles: Contestations of Free Speech in the Norwegian Public Sphere. For å gjøre funn og konklusjoner mer tilgjengelige for den norske offentligheten publiseres nå rapporten Offentlighetens grenser (pdf) på norsk.

Rapporten oppsummerer de viktigste funnene i bokens ti kapitler:

1. Introduksjon: Offentlighetens grenser
Arnfinn H. Midtbøen

2. Omfang og konsekvenser av hatefulle ytringer i sosiale medier
Audun Fladmoe og Marjan Nadim

3. Taushetsspiraler i norsk offentlighet? Villighet til å ytre seg om publisering av karikaturer
Audun Fladmoe og Kari Steen-Johnsen

4. En tillitskrise? Oppfatninger om medienøytralitet i den norske befolkningen
Hallvard Moe, Kjersti Thorbjørnsrud og Audun Fladmoe

5. Redaksjonelle perspektiver på innvandringsdebatten
Karoline Andrea Ihlebæk og Ingrid Endresen Thorseth

6. Ytringsfrihet i mediene 1993-2015
Terje Colbjørnsen

7. Trusler, hets og partikultur: Grenser for ytringsfrihet i det politiske feltet
Arnfinn H. Midtbøen

8. Representasjonens forbannelse? Etniske og religiøse minoriteter i norsk offentlighet
Marjan Nadim

9. Innvandringskritikk: Moralske grenser, taushet og polarisering
Kjersti Thorbjørnsrud

10. Symbolske grensedragninger i det offentlige rom
Bernard Enjolras

Rapporten belyser ulike problemstillinger ved ytringsfrihet: En fungerende offentlighet er sannhetssøkende, bygger på utveksling av rasjonelle argumenter og er åpen for kritisk meningsbrytning. Taket for ytringer skal være høyt – bare svært ekstreme eller hatefulle ytringer er forbudt – og meningsmangfoldet bør være stort. Men fungerer offentligheten slik i praksis, eller bidrar hets og selvsensur til en fattigere felles offentlighet, der bestemte grupper og synspunkter støtes ut? Hvilke roller kan og bør mediene spille i en offentlighet preget av økende polarisering og synkende tillit?

Rapporten er redigert av prosjektleder og forsker ved Institutt for samfunnsforskning, Arnfinn H. Midtbøen. Oppsummeringene av de ulike kapitlene er skrevet av de respektive kapittelforfatterne.

Om prosjektet

Prosjektet Status for ytringsfriheten i Norge har siden oppstarten i 2013 munnet ut i serie rapporter på norsk, som alle er åpent tilgjengelige på nettsiden www.ytringsfrihet.no. For å nå ut til en internasjonal offentlighet og det bredere forskningsmiljøet, munnet sluttrapporteringen denne gangen ut i en bok på engelsk, som også er åpent tilgjengelig for alle.

Prosjektet bygger på empiriske studier av den norske offentligheten. Sentralt i boken står ideen om at det offentlige rommet er åsted for kamper om definisjonsmakt og konflikt om hvor grensene bør gå for hvem som får delta og hva som kan ytres.

Prosjektet er finansiert og initiert av Stiftelsen Fritt Ord og ledes av Institutt for samfunnsforskning, i samarbeid med forskere ved Institutt for medier og kommunikasjon ved Universitetet i Oslo og Institutt for informasjons- og medievitenskap ved Universitetet i Bergen.

Nyheter

Hva skjedde med demokratiet i Georgia? Ny bok og andre nye tildelinger i desember 2024

19. desember 2024

Journalist Katarina Goldfain Johnsen debuterer som forfatter med en sakprosabok om Georgia, demokratihåpet i Kaukasus mange frykter er på rett vei inn i autokratiet.
– Det finnes ennå ingen egen bok om Georgia på norsk, sier forfatteren. Se intervju med henne og Masahat Festival for arabisk kunst og kultur, og hvilke søkere som fikk støtte av Fritt Ord i desember 2024.

Fritt Ords masterstipend

11. april 2024

Handler masterprosjektet ditt om ytringsfrihet, samfunnsdebatt eller journalistikk? Da kan du søke studentstipend fra Stiftelsen Fritt Ord. Neste frist er 10. januar 2025

Henrik Hovland.

Frie stemmer Henrik Hovland ble arrestert i Guatemala i 1993 – Dødsskvadronene tok også journalister

18. desember 2024

– Guatemala var fortsatt et land med dødsskvadroner der journalister lett kunne forsvinne, forteller forfatter og journalist Henrik Hovland, om da han i 1993 ble arrestert på et pressetrykkeri etter at kuppmakerne opphevet pressefriheten.
Hovland har engasjert seg sterkt for ytringsfrihet internasjonalt, blant annet på Cuba.
– I Norge er de største ytringsfrihetsproblemene misforstått lojalitet og feighet, noe som blant annet fører til taushet og selvsensur, sier han.

Konfirmasjonslisten i Gildeskål i 1974 og klassebildet i 10. klasse i samme bygd i 2024.

Klassebildene krymper – kan regjeringen redde distriktene? Nye journalistikkprosjekter desember 2024

12. desember 2024

Konfirmasjonsbildene og klassebildene i Gildeskål i Nordland teller ikke så mange ansikter i 2024 som de gjorde før i tiden. Nå vil Avisa Nordland spore opp mange som flyttet ut, hvorfor og «om bøgda har en fremtid» i Salten og i Norge, sier sjefredaktør Stig Jacobsen. Luqman Wadood i Ung Debatt skal hente flere unge stemmer inn til redaktørstyrte medier. Se nye tildelinger i Norsk journalistikk i desember 2024.