Ny rapport: Offentlighetens grenser

30. august 2017

Funn og konklusjoner fra prosjektet Status for ytringsfriheten i Norge 2015–2017 er nå samlet på norsk i en kortfattet rapport.

Hovedfunnene fra andre runde av prosjektet Status for ytringsfriheten i Norge 2015–2017 ble presentert på engelsk i boken Boundary Struggles: Contestations of Free Speech in the Norwegian Public Sphere. For å gjøre funn og konklusjoner mer tilgjengelige for den norske offentligheten publiseres nå rapporten Offentlighetens grenser (pdf) på norsk.

Rapporten oppsummerer de viktigste funnene i bokens ti kapitler:

1. Introduksjon: Offentlighetens grenser
Arnfinn H. Midtbøen

2. Omfang og konsekvenser av hatefulle ytringer i sosiale medier
Audun Fladmoe og Marjan Nadim

3. Taushetsspiraler i norsk offentlighet? Villighet til å ytre seg om publisering av karikaturer
Audun Fladmoe og Kari Steen-Johnsen

4. En tillitskrise? Oppfatninger om medienøytralitet i den norske befolkningen
Hallvard Moe, Kjersti Thorbjørnsrud og Audun Fladmoe

5. Redaksjonelle perspektiver på innvandringsdebatten
Karoline Andrea Ihlebæk og Ingrid Endresen Thorseth

6. Ytringsfrihet i mediene 1993-2015
Terje Colbjørnsen

7. Trusler, hets og partikultur: Grenser for ytringsfrihet i det politiske feltet
Arnfinn H. Midtbøen

8. Representasjonens forbannelse? Etniske og religiøse minoriteter i norsk offentlighet
Marjan Nadim

9. Innvandringskritikk: Moralske grenser, taushet og polarisering
Kjersti Thorbjørnsrud

10. Symbolske grensedragninger i det offentlige rom
Bernard Enjolras

Rapporten belyser ulike problemstillinger ved ytringsfrihet: En fungerende offentlighet er sannhetssøkende, bygger på utveksling av rasjonelle argumenter og er åpen for kritisk meningsbrytning. Taket for ytringer skal være høyt – bare svært ekstreme eller hatefulle ytringer er forbudt – og meningsmangfoldet bør være stort. Men fungerer offentligheten slik i praksis, eller bidrar hets og selvsensur til en fattigere felles offentlighet, der bestemte grupper og synspunkter støtes ut? Hvilke roller kan og bør mediene spille i en offentlighet preget av økende polarisering og synkende tillit?

Rapporten er redigert av prosjektleder og forsker ved Institutt for samfunnsforskning, Arnfinn H. Midtbøen. Oppsummeringene av de ulike kapitlene er skrevet av de respektive kapittelforfatterne.

Om prosjektet

Prosjektet Status for ytringsfriheten i Norge har siden oppstarten i 2013 munnet ut i serie rapporter på norsk, som alle er åpent tilgjengelige på nettsiden www.ytringsfrihet.no. For å nå ut til en internasjonal offentlighet og det bredere forskningsmiljøet, munnet sluttrapporteringen denne gangen ut i en bok på engelsk, som også er åpent tilgjengelig for alle.

Prosjektet bygger på empiriske studier av den norske offentligheten. Sentralt i boken står ideen om at det offentlige rommet er åsted for kamper om definisjonsmakt og konflikt om hvor grensene bør gå for hvem som får delta og hva som kan ytres.

Prosjektet er finansiert og initiert av Stiftelsen Fritt Ord og ledes av Institutt for samfunnsforskning, i samarbeid med forskere ved Institutt for medier og kommunikasjon ved Universitetet i Oslo og Institutt for informasjons- og medievitenskap ved Universitetet i Bergen.

Nyheter

Ingrid Tinmannsvik, Bendik Mondal (t.v) og Siamak Nematpoor  (t.h) fra Demo hjemme hos Demo-medlem Yngve Beddari

Demo får støtte til å nå folk under 30 år. Nye tildelinger i journalistikk i februar 2026

25. februar 2026

Fritt Ord har i februar gitt nye tildelinger i programmet Norsk Journalistikk. Det nye mediet Demo får støtte til journalist utenfor Oslo og medlemskap til folk under 30 år.
SKUP og Norske Mediedager får støtte til konferanser og Khrono, Gateavisa, Alltinget, Trønder-Avisa og Svalbardposten til reportasjer. Se alle nye tildelinger.

Kritikere med Fritt Ords stipend

23. februar 2026

Kritikere som har fått Fritt Ords kritikerstipend, deler erfaringer med hva stipendet har betydd for arbeidet deres.

Stiftelsen Fritt Ord deler hvert år ut 12 kritikerstipender på 250 000 kroner til kritikere innen kunst og kultur. To av stipendene er øremerket kritikk av dataspill. Kritikerstipendet skal bidra til løpende og fordypende kritikk gjennom ett år.

Søknadsfristen i 2026 er 13. mars kl. 15.

Senterleder Kristine Holmelid og forsker ved SUJO og Universitetet i Bergen (UiB) Fredrik Bjerknes. Foto:  Regine Skjærpe Olsen-Hagen for SUJO/Fritt Ord

SUJOs Gravebase lansert

16. februar 2026

Mandag 16. februar lanserte Senter for undersøkende journalistikk (SUJO) SUJOs Gravebase i samarbeid med Fritt Ord og Norsk Journalistlag.

– Alle redaksjoner kan grave, også de små, sa SUJO-leder Kristine Holmelid da hun delte SUJOs oppskrift på hverdagsgraving.

Bøker aviser teater og dataspill

Utlysning: Fritt Ords kritikerstipend 2026-2027

10. februar 2026

Stiftelsen Fritt Ord utlyser 12 stipender à 250 000 kroner til kritikere som tar for seg kunst og kultur for norske aviser, TV og radio. To av stipendene er øremerket kritikk av dataspill.
Fristen i 2026 er fredag 13. mars kl 15.