Et av prosjektene Fritt Ord har støttet i oktober, er dannelsen av Manifest Media, en medieplattform som håper å nå folk i 20-og 30 årsalderen. Bak prosjektet står tankesmien Stiftelsen Manifest Media. Manifest-miljøet har så langt brukt en million kroner på redaksjonell utvikling og utstyr, og håper frem mot våren 2023 å lansere fem faste programmer, dels podkast og dels web-tv.
– En av våre ambisjoner er å skille grunnløs konspirasjonsteori fra begrunnet systemkritikk, forklarer styreleder Magnus Marsdal i Manifest Media.
Fritt Ord har støttet prosjektet med 1,5 millioner kroner. Prosjektet totalt vil koste det mangedobbelte, og Manifest Media jobber med videre finansiering på flere kanter.

Klassekampen var sovepute
– Podkastene skal bygge videre på erfaringene med «Kontrollen», et slags «Nytt på Nytt» for venstresiden, og podkasten «Mímir&Marsdal», som begge har slått godt an, sier Marsdal. Den nye redaksjonen vil være styrt etter Redaktørplakaten og følge Vær varsom-plakaten. Den skal være «partipolitisk uavhengig, men ikke politisk nøytral», skriver de i søknaden og mener det foregår en re-politisering av pressen, men at venstresiden mangler medier, og spesielt digitale.
– Demokratiet svekkes når den nasjonale offentligheten mister kontakt med arbeidslivet til folk flest og offentligheten domineres av eliter i Oslo. Venstresiden er blitt litt blind for formatene som faktisk er framtida, fordi det har gått så bra med Klassekampen på papir, sier Marsdal.
– Klassekampens imponerende suksess har vært en sovepute og hindret utsikten til problemet – at ingen under 35 år leser papiraviser. Det digitale vakuumet gir rom for importerte konflikter fra kulturkrigen i USA, mye mas om «woke» og andre skyttergravskriger, frykter Marsdal.
– Skal jeg være ærlig, var den store vekkeren at en konspiblogg som steigan.no kunne løftes til topps i offentlighetens flaggstang, av medier som Aftenposten og Dagbladet, og bli framstilt som «venstresidens røst på internett i Norge». Så tomt er dagens vakuum, sier Marsdal. En vekker var også tallene som viste at åtte av de ti norske nyhetssakene med størst engasjement i sosiale medier i 2020 kom fra resett.no, document.no og rights.no.

Nyhetsnihilisme
– Via gjør-det-selv-medier som steigan.no og Resett siver det inn en skadelig nihilisme i det digitale ordskiftet som undergraver saklig diskusjon, redelighet og presseetikk. Den russisk-inspirerte «nyhetsnihilismens» metode er å røre sammen fakta og saklig begrunnet systemkritikk med løgn og grunnløs konspirasjonsteori, sier Marsdal.
Manifest Media håper altså skille useriøs «konspi» fra seriøs systemkritikk gjennom redaksjonelle satsinger som fremmer alternativ politikk og samtidig følger og forsvarer presseetiske spilleregler.
– Krav til redelighet og etterrettelighet er fundamentale forutsetninger for en opplyst offentlighet, sier han, men advarer mot «svenske tilstander» på feltet.
– Det er urovekkende hvordan de ekstreme Sverigedemokratene har blitt dominerende i digitale kanaler. De har kultivert et alternativt medielandskap hvor de nå ruver blant de aller største influenserne i Sverige, sier Marsdal.
– Risikerer dere ikke selv å bli en del av polariseringen og skape parallelle univers?
– Jeg skjønner spørsmålet. Men vi må skille mellom affektiv polarisering med ondsinnet konspirasjonsteori og politisk polarisering som følge av legitime interessemotsetninger. En viss polarisering mellom demokrati og milliardærmakt har historisk fungert konstruktivt i Norge.

Vil ha lokal debatt i Valdres
I samme tildelingsrunde har Avisa Valdres fått 100 000 kroner til debattsatsing i lokalavisen.
– Vi ønsker større mangfold av lokale leserinnlegg, ikke minst fra unge, skriver de i søknaden sin. Papirutgaven kommer tre ganger i uka i et opplag på rundt 9000 og dekker kommunene Vang, Vestre Slidre, Øystre Slidre, Nord-Aurdal, Sør-Aurdal og Etnedal. Likevel har debattsiden «alarmerande få lokale debattantar».
– De lokale stemmene glimrer med sitt fravær, forteller redaktør Hilde Lysengen Havro. Faktisk er det i snitt bare ett lokalt innlegg per utgave, mange av dem signert folk med stillinger eller med politiske verv. Havro sier det nok først og fremst skyldes at folk tyr til Facebook og Twitter og andre kanaler for å si hva de mener, men at én ekstra årsak kan være at avisen litt for seint la om til digitale formater.

Lokalsamfunnets lim
– Problemet er at debatten på sosiale medier kan være ekskluderende for mange. Vi vil gjenreise lokalavisa som fremste arena for meningsutveksling i Valdres. Avisen, som lokalsamfunnets lim, er det beste sted å diskutere lokale problemer, sier Havro.
Tanken er å aktivt rekruttere skribenter, honorere og veilede dem og så overvåke kommentarfeltet for å bruke dette. Prosjektet ledes av redaktøren og en prosjektkoordinator hyret inn for formålet. Første spalte ut var «Lokalpolitisk hjørne», og snart følger neste spalte – unge mennesker i Valdres.

Prosjektet vil blant annet måle seg på om antallet lokale leserinnlegg og innlegg fra unge øker totalt sett.

Bevilgninger til større søknader i ordningen Norsk journalistikk oktober 2022 (søknader om mer enn kr 100 000)

Dag og Tid, Norsk journalistikk: Artiklar av Andrej Kurkov om Ukraina, kr 200 000

Foreningen tegneseriekultur, Norsk journalistikk: Empirix 2023, kr 125 000

Forlaget Fotografi AS, Norsk journalistikk: Kritikk, essay og intervjuer i Fotografi, kr 50 000

International Consortium of Investigative Journalists, Norsk journalistikk: ICIJ — Promoting Freedom of Expression, kr 400 000

JON INGE FALDALEN, Norsk journalistikk: Kritikk, intervju og kritikkintervju i Rushprint, kr 75 000

KG STUDIO AS, Norsk journalistikk: Personae Magazine – kunst, kultur, mote, politikk og teori, kr 40 000

Klassekampen AS, Norsk journalistikk: Klassekampen-akademiet, kr 125 000

Media City Bergen AS, Norsk journalistikk: Sportsjournalistikk-konferanse 2022, kr 75 000

Mediehuset Minerva, Norsk journalistikk: “Russiske influensere i Norge”, kr 85 000

Norske Billedkunstnere (NBK), Norsk journalistikk: Billedkunst 2023 – “dialog”, kr 150 000

Stiftelsen Manifest Media, Norsk journalistikk: Manifest Media, en digital medieplattform til venstre for midten i norsk polikk, kr 1 500 000

Syn og Segn, Norsk journalistikk: Honorarstøtte til Syn og Segn, kr 250 000

Tidsskriftet Fett, Norsk journalistikk: Tidsskriftnummer 4/22, Kjærlighet, kr 50 000

Transit magasin, Norsk journalistikk: Artikkelserie om dekolonisering av kulturhistorien, kr 100 000

Valdres media AS, Norsk journalistikk: Debattsatsing i avisa Valdres, kr 100 000

Tekst: Henrik Pryser Libell