«Praying for Armageddon»: Kristne fundamentalister i USA ønsker storkrig i Israel

6. mars 2024

– Det har vært en helt vill reise. Med det helvetet vi har i Gaza nå, treffer filmen enda hardere, sier Tonje Hessen Schei, regissør av dokumentarfilmen «Praying for Armageddon». Hun har fulgt kristenfundamentalister i åtte år, og mener filmen er enda mer aktuell etter at bombingen av Gaza startet.

En storkrig i Midtøsten som starter i Israel og ender med verdens undergang.

For de fleste er dette et skrekkscenario. Men for mange «kristensionister» er det et mål.

Ifølge Bibelen skal nemlig Jesus komme tilbake til Jorden på et tidspunkt der staten Israel eksisterer innen sine gamle grenser og har Jerusalem som hovedstad. Da blir de troende tatt med til paradis. Det utløses en kjedereaksjon som etter hvert fører til dommedag.

Derfor drømmer mange evangelikale kristne i USA, såkalte End Time Believers Evangelicals, om at denne profetien skal gå oppfyllelse. Organisasjonen Christians United for Israel (CUFI) jobber med dette som mål og samler miljøene som finansierer jødiske nybyggere i Israel og driver lobbyvirksomhet for at USA politisk og militært skal støtte et ekspansivt Israel. I «Praying for Armageddon» følger dokumentarfilmskaper Tonje Hessen Schei disse miljøene.

Netanyahu spiller på drømmen om dommedag
– Ideen til filmen tok utgangspunkt i Dag Hoels bok «Armageddon Halleluja!», men har et større fokus på USA, Israel og Palestina, forteller Hessen Schei.

– Da vi begynte på filmen i 2015 ante vi ikke hvor raskt denne gruppen med fundamentalister skulle få så mye innflytelse. Men plutselig stod vi der med Trump og Pence og covid og hele verden i brann, sier hun. Og nå krig i Gaza.

– Det har vært en helt vill reise. Med det helvetet vi har i Gaza nå, treffer filmen enda hardere. Netanyahu spiller direkte på den evangelikale støtten til Israel. Da han beordret bombingen i Gaza, brukte han begreper fra Armageddon-profetien.

Scene i Israel fra Praying for Armageddon

– Hvorfor var det viktig for deg å lage denne filmen?

– Disse miljøene har alle trekkene til en dommedagskult og tror tydeligvis oppriktig at de skal gå på gullbelagte veier inn i himmelen. Likevel har de reell politisk makt og innflytelse i USA. De driver til og med bibelstudier i den amerikanske Kongressen, hvor politikere blir opplært i å bruke bibelske begrunnelser for politiske vedtak. Det er vanskelig å forstå, sier hun.

– Kombinert med at Trump ligger veldig godt an til å bli USAs neste president er det til å bli vettskremt av, sier hun.

– Menighetene forberedes til en storkrig, og medlemmene presses til å støtte megakirkene økonomisk. Presset starter allerede med barn på søndagsskolen.

Scene fra USA i Praying for Armageddon

Helst fluffy og true crime
Både valgkamp og krig har komplisert jobben med å få til filmvisninger i USA, selv om produksjonsselskapet UpNorth har fått interesse fra flere distributører. Filmen hadde USA-premiere dagen etter 7. oktober-angrepet.

– Mange i USA, spesielt store strømmetjenester, er redde for å ta i tematikken fordi den er politisk betent, sier regissøren.

– De vil helst ha mer «fluffy» saker. Kommer du med en politisk dokumentar om et samfunnsproblem i USA, spør de om du ikke heller «kan gjøre noe på Kygo» i stedet, eller lage en true crime.

Kontroverser kan føre til både seer-boikott og søksmål.

– Det er store krefter med mye penger og gode advokater som gjerne vil stoppe filmer om dette, sier Hessen Schei. Hun viser til hvordan «Till Kingdom come», en lignende dokumentar, i 2021 ble stoppet fra å vises på TV-kanalen PBS.

Likevel fikk «Praying for Armageddon» uventet drahjelp fra ytre høyre i USA da en journalist filmen følger, Lee Fang fra The Intercept, la ut et klipp med en senator som roper at USA og Israel er de eneste nasjonene i verden som «glorify God».

– Klippet ble plukket opp av Alt Right-influencers og gikk viralt. Det ble delt av folk som Mike Flynn, Roger Stone og Alex Jones, og passerte fire millioner visninger, sier hun, så vi har trendet hardt i mørke hjørner av USAs internett. Jeg vil at folk på begge sider av det politiske spekteret i USA skal se filmen. Vi har ikke laget en «left liberal» film.

TV-predikanten John Hagee i nøkkelrolle
En gjennomgående skikkelse i filmen er den amerikanske TV-predikanten John Hagee, som styrer Cornerstone Church i San Antonio, Texas, og grunnla CUFI. CUFI, sier Schei, er den største pro-israelske organisasjonen i USA, med masse makt i Republikanerne – spesielt etter at Trump inviterte Hagee inn i varmen.

– Hagee regnes som «kingmaker» i det republikanske partiet, forklarer hun.

Da Trump i 2018 anerkjente Jerusalem som Israels hovedstad og flyttet USAs ambassade, tok Hagee selv æren for dette.

– Hagee er en karismatisk taler og en fantastisk historieforteller. Målet var hele tiden å få ham i tale. Vi jobbet inn mot organisasjonen hans i åtte år, sier regissøren, men han ville på ingen måte intervjues til filmen.

Til slutt konfronterte Scheis team ham i stedet etter en gudstjeneste. Den som derimot lar seg intervjue i filmen, er Israel-predikant og Trumps egen «spiritual advisor», Robert Jeffress.

– Det tok veldig mye tid og mye tålmodighet å få det intervjuet, sier Schei.

Hele filmen tok i det hele tatt mye tid og tålmodighet. Og medførte risiko.

– Vi har mottatt trusler av ulike grader og følger med på sikkerhetssituasjonen til teamet, sier Schei.

– Alt det blir likevel stilt i grell kontrast til situasjonen for teamet vi samarbeidet med i Gaza. Roshdi Surraj, lederen av Gaza Film Collective, ble drept i et israelsk bombeangrep, og flere andre journalister på teamet er nå savnet, sier Schei.

– Mitt eneste håp er at folk nå begynner å reise seg mot Israels brutale regime og folkemord. Det er mye makt i motstandsbevegelser. For å sitere den teologiske tenkeren Augustin: «Hope has two beautiful daughters – Anger and Courage. Anger at the way things are and Courage to change them»

11. mars kommer dokumentarfilmen «Praying for Armageddon» på NRK.

Scene fra Praying for Armageddon
Tonje Hessen Schei.
Tonje Hessen Schei

Fritt Ord har støttet produksjonen av filmen.

Nyheter

Hva skjedde med demokratiet i Georgia? Ny bok og andre nye tildelinger i desember 2024

19. desember 2024

Journalist Katarina Goldfain Johnsen debuterer som forfatter med en sakprosabok om Georgia, demokratihåpet i Kaukasus mange frykter er på rett vei inn i autokratiet.
– Det finnes ennå ingen egen bok om Georgia på norsk, sier forfatteren. Se intervju med henne og Masahat Festival for arabisk kunst og kultur, og hvilke søkere som fikk støtte av Fritt Ord i desember 2024.

Fritt Ords masterstipend

11. april 2024

Handler masterprosjektet ditt om ytringsfrihet, samfunnsdebatt eller journalistikk? Da kan du søke studentstipend fra Stiftelsen Fritt Ord. Neste frist er 10. januar 2025

Henrik Hovland.

Frie stemmer Henrik Hovland ble arrestert i Guatemala i 1993 – Dødsskvadronene tok også journalister

18. desember 2024

– Guatemala var fortsatt et land med dødsskvadroner der journalister lett kunne forsvinne, forteller forfatter og journalist Henrik Hovland, om da han i 1993 ble arrestert på et pressetrykkeri etter at kuppmakerne opphevet pressefriheten.
Hovland har engasjert seg sterkt for ytringsfrihet internasjonalt, blant annet på Cuba.
– I Norge er de største ytringsfrihetsproblemene misforstått lojalitet og feighet, noe som blant annet fører til taushet og selvsensur, sier han.

Konfirmasjonslisten i Gildeskål i 1974 og klassebildet i 10. klasse i samme bygd i 2024.

Klassebildene krymper – kan regjeringen redde distriktene? Nye journalistikkprosjekter desember 2024

12. desember 2024

Konfirmasjonsbildene og klassebildene i Gildeskål i Nordland teller ikke så mange ansikter i 2024 som de gjorde før i tiden. Nå vil Avisa Nordland spore opp mange som flyttet ut, hvorfor og «om bøgda har en fremtid» i Salten og i Norge, sier sjefredaktør Stig Jacobsen. Luqman Wadood i Ung Debatt skal hente flere unge stemmer inn til redaktørstyrte medier. Se nye tildelinger i Norsk journalistikk i desember 2024.