«Praying for Armageddon»: Kristne fundamentalister i USA ønsker storkrig i Israel

6. mars 2024

– Det har vært en helt vill reise. Med det helvetet vi har i Gaza nå, treffer filmen enda hardere, sier Tonje Hessen Schei, regissør av dokumentarfilmen «Praying for Armageddon». Hun har fulgt kristenfundamentalister i åtte år, og mener filmen er enda mer aktuell etter at bombingen av Gaza startet.

En storkrig i Midtøsten som starter i Israel og ender med verdens undergang.

For de fleste er dette et skrekkscenario. Men for mange «kristensionister» er det et mål.

Ifølge Bibelen skal nemlig Jesus komme tilbake til Jorden på et tidspunkt der staten Israel eksisterer innen sine gamle grenser og har Jerusalem som hovedstad. Da blir de troende tatt med til paradis. Det utløses en kjedereaksjon som etter hvert fører til dommedag.

Derfor drømmer mange evangelikale kristne i USA, såkalte End Time Believers Evangelicals, om at denne profetien skal gå oppfyllelse. Organisasjonen Christians United for Israel (CUFI) jobber med dette som mål og samler miljøene som finansierer jødiske nybyggere i Israel og driver lobbyvirksomhet for at USA politisk og militært skal støtte et ekspansivt Israel. I «Praying for Armageddon» følger dokumentarfilmskaper Tonje Hessen Schei disse miljøene.

Netanyahu spiller på drømmen om dommedag
– Ideen til filmen tok utgangspunkt i Dag Hoels bok «Armageddon Halleluja!», men har et større fokus på USA, Israel og Palestina, forteller Hessen Schei.

– Da vi begynte på filmen i 2015 ante vi ikke hvor raskt denne gruppen med fundamentalister skulle få så mye innflytelse. Men plutselig stod vi der med Trump og Pence og covid og hele verden i brann, sier hun. Og nå krig i Gaza.

– Det har vært en helt vill reise. Med det helvetet vi har i Gaza nå, treffer filmen enda hardere. Netanyahu spiller direkte på den evangelikale støtten til Israel. Da han beordret bombingen i Gaza, brukte han begreper fra Armageddon-profetien.

Scene i Israel fra Praying for Armageddon

– Hvorfor var det viktig for deg å lage denne filmen?

– Disse miljøene har alle trekkene til en dommedagskult og tror tydeligvis oppriktig at de skal gå på gullbelagte veier inn i himmelen. Likevel har de reell politisk makt og innflytelse i USA. De driver til og med bibelstudier i den amerikanske Kongressen, hvor politikere blir opplært i å bruke bibelske begrunnelser for politiske vedtak. Det er vanskelig å forstå, sier hun.

– Kombinert med at Trump ligger veldig godt an til å bli USAs neste president er det til å bli vettskremt av, sier hun.

– Menighetene forberedes til en storkrig, og medlemmene presses til å støtte megakirkene økonomisk. Presset starter allerede med barn på søndagsskolen.

Scene fra USA i Praying for Armageddon

Helst fluffy og true crime
Både valgkamp og krig har komplisert jobben med å få til filmvisninger i USA, selv om produksjonsselskapet UpNorth har fått interesse fra flere distributører. Filmen hadde USA-premiere dagen etter 7. oktober-angrepet.

– Mange i USA, spesielt store strømmetjenester, er redde for å ta i tematikken fordi den er politisk betent, sier regissøren.

– De vil helst ha mer «fluffy» saker. Kommer du med en politisk dokumentar om et samfunnsproblem i USA, spør de om du ikke heller «kan gjøre noe på Kygo» i stedet, eller lage en true crime.

Kontroverser kan føre til både seer-boikott og søksmål.

– Det er store krefter med mye penger og gode advokater som gjerne vil stoppe filmer om dette, sier Hessen Schei. Hun viser til hvordan «Till Kingdom come», en lignende dokumentar, i 2021 ble stoppet fra å vises på TV-kanalen PBS.

Likevel fikk «Praying for Armageddon» uventet drahjelp fra ytre høyre i USA da en journalist filmen følger, Lee Fang fra The Intercept, la ut et klipp med en senator som roper at USA og Israel er de eneste nasjonene i verden som «glorify God».

– Klippet ble plukket opp av Alt Right-influencers og gikk viralt. Det ble delt av folk som Mike Flynn, Roger Stone og Alex Jones, og passerte fire millioner visninger, sier hun, så vi har trendet hardt i mørke hjørner av USAs internett. Jeg vil at folk på begge sider av det politiske spekteret i USA skal se filmen. Vi har ikke laget en «left liberal» film.

Her ligger det en video

For å se innholdet må du først akseptere cookies. Du kan trekke tilbake samtykket når som helst nederst til venstre.

TV-predikanten John Hagee i nøkkelrolle
En gjennomgående skikkelse i filmen er den amerikanske TV-predikanten John Hagee, som styrer Cornerstone Church i San Antonio, Texas, og grunnla CUFI. CUFI, sier Schei, er den største pro-israelske organisasjonen i USA, med masse makt i Republikanerne – spesielt etter at Trump inviterte Hagee inn i varmen.

– Hagee regnes som «kingmaker» i det republikanske partiet, forklarer hun.

Da Trump i 2018 anerkjente Jerusalem som Israels hovedstad og flyttet USAs ambassade, tok Hagee selv æren for dette.

– Hagee er en karismatisk taler og en fantastisk historieforteller. Målet var hele tiden å få ham i tale. Vi jobbet inn mot organisasjonen hans i åtte år, sier regissøren, men han ville på ingen måte intervjues til filmen.

Til slutt konfronterte Scheis team ham i stedet etter en gudstjeneste. Den som derimot lar seg intervjue i filmen, er Israel-predikant og Trumps egen «spiritual advisor», Robert Jeffress.

– Det tok veldig mye tid og mye tålmodighet å få det intervjuet, sier Schei.

Hele filmen tok i det hele tatt mye tid og tålmodighet. Og medførte risiko.

– Vi har mottatt trusler av ulike grader og følger med på sikkerhetssituasjonen til teamet, sier Schei.

– Alt det blir likevel stilt i grell kontrast til situasjonen for teamet vi samarbeidet med i Gaza. Roshdi Surraj, lederen av Gaza Film Collective, ble drept i et israelsk bombeangrep, og flere andre journalister på teamet er nå savnet, sier Schei.

– Mitt eneste håp er at folk nå begynner å reise seg mot Israels brutale regime og folkemord. Det er mye makt i motstandsbevegelser. For å sitere den teologiske tenkeren Augustin: «Hope has two beautiful daughters – Anger and Courage. Anger at the way things are and Courage to change them»

11. mars kommer dokumentarfilmen «Praying for Armageddon» på NRK.

Scene fra Praying for Armageddon
Tonje Hessen Schei.
Tonje Hessen Schei

Fritt Ord har støttet produksjonen av filmen.

Nyheter

Historiker Hilde Henriksen Waage mottar Fritt Ords Pris 2026 av Fritt Ords styreleder Bård Vegar Solhjell 7. mai i Operaen i Oslo

Prisvinner Hilde Henriksen Waage – De store mediene i Norge spilte på lag med makta

7. mai 2026

– I stedet for å gå inn i en diskusjon med meg, om forskningsresultater og ulike tolkninger av dem, opplevde jeg at det fra det mektigste hold i det norske samfunnet ble brukt særdeles ufine metoder for å så tvil om min kompetanse og kunnskap. De store mediene i Norge spilte på lag med makta, sa historiker og Midtøsten-ekspert Henriksen Waage i sin tale under utdelingen av Fritt Ords Pris 2026.

Hun fikk prisen for sin kritiske og modige forskning og uredde maktkritikk gjennom flere tiår.

– Vi deler ikke ut pris for å eie sannheten, men for å søke den, sa Fritt Ords styreleder Bård Vegar Solhjell i sin tale “Fra heks til helt”.

Les og se talene her.

Gutt ser på øgle.

Disse får kritikerstipend 2026-2027

12. mai 2026

Stiftelsen Fritt Ord har delt ut sine tolv årlige kritikerstipender for 2026-2027. Stipendene skal resultere i løpende kritikk i perioden august 2026 til august 2027, og er på 250 000 kroner hver. Stipendene er tilsammen på tre millioner kroner.

Blant dem som får stipend er Heidi Bøhagen i Bergens Tidende. Hun skal bruke stipendet til podkastkritikk og å anmelde formater som faller litt mellom de tradisjonelle.

Spillkritiker Håkon Hoffart vil anmelde dataspill som mer enn bare forbrukerguider og bytte ut spørsmålet «Er dette spillet verdt tiden min?» med «Hva kan denne spillopplevelsen fortelle oss om vår samtid?»

Reisebrev fra selvgod, elitistisk og privilegert liten universitetsby – mitt halvår i Oxford

6. mai 2026

Kan man finne et mer motsetningsfylt sted å være mens verden (nok en gang) går av hengslene, enn i Oxford? Denne selvgode, elitistiske, privilegerte lille universitetsbyen en time vest for London føles som helt feil sted å være for en journalist mens statsledere roper til hverandre med raketter – og samtidig kanskje det stedet hvor man finner hodene som best kan sette hva som skjer i perspektiv.

VG-journalist Håkon Høydal skriver uformelt reisebrev fra sitt opphold som halvårig journaliststipend ved Reuters Institute for the Study of Journalism ved universitetet i Oxford.

Hilde Henriksen Waage

Hilde Henriksen Waage får Fritt Ords Pris 2026

13. april 2026

Historiker Hilde Henriksen Waage får Fritt Ords Pris 2026 for sin kritiske og modige forskning og uredde maktkritikk gjennom flere tiår.