– Avslør konspirasjonsteorier !
Fritt Ord inviterer i 2023 elever på videregående skole til å skrive, lage film eller lyd om ytringsfrihet og konspirasjonsteorier. Les vårt bakgrunnsmateriale om konspirasjonsteorier til klasserommet.
Temaet for Fritt Ord-konkurransen dekker viktige læreplanmål i mange fag og er egnet til å ta opp demokrati og medborgerskap som overordnet mål. Undervisningsopplegg og informasjon om prosjektet på konkurransens nettside
«Har du egentlig noen gang sett en babydue?!» En 17-åring spør klassevenninnen om TikTok viser mange «store hemmeligheter ingen snakker om». Babyduen er «beviset» for en av de rareste konspirasjonsteoriene: at fugler ikke finnes. (De er bare forkledde overvåkingsdroner.)
TikTok serverer de to venninnene også teorier som at «man aldri fant bilen til prinsesse Diana» eller at «Bobby Kennedy drepte Marilyn Monroe» og at «Michael Jackson lever». Konspirasjonstenking er blitt allemannseie. Ordene «Illuminati» og «Area 51» var tidligere begreper for de spesielt interesserte. Nå er de rene slang-ord på internett. Ytringsfriheten strekker seg langt – og man kan si mye rart, men kan man fritt dikte opp noe og påstå at det er sant? Konspirasjonsteorier er tema for årets Fritt Ord-konkurranse for elever i videregående skole, og her vil du få noen av ressursene vi tilbyr lærere som vil undervise om emnet – og elever som vil lese og høre mer.
Lag din egen konspirasjonsteori
En av de som har erfaring med å undervise om nettopp konspirasjonsteori, er samfunnsfag- og norsklærer Anders Fitje ved Firda videregående skole. Fitjes elever har over årene fått bryne seg på alt fra hekseprosessene i Sogn og Fjordane til Sions vise protokoller, Eurabia-teorien og bloggen Steigan.no. Fitje foreleste om dette på som eventet Fritt Ord og NIM arrangerte i november 2022, for lærere som vil ta Fritt Ord-konkurransen i bruk i undervisningen.
Opplegget inneholder også det lett humoristiske «konspirasjonsverkstedet» der du kan lage din egen lille teori, basert på byggeklosser som trøndere, sharia og statsmakter – og de siste sifrene i et telefonnummer. Fitje selv fikk for eksempel «Telemarkingene jobber i skjul for å gi asylsøkere gratis førerkort» og undertegnede fikk «Trønderne er i lomma på muslimene for å innføre sharia i norsk Høyesterett».
Verkstedet er dels underholdning, men dels alvor. Meningen er å få frem hvor lett en konspirasjonsteori kan kokes opp og hvor vanskelig den likevel kan være å motbevise – nettopp fordi «man kan jo aldri vite helt sikkert».
Påstandsmaskiner og superkonspirasjon
Det samme sier en av Norges fremste eksperter på konspirasjonsteorier, Terje Emberland. Emberland er forsker ved HL-senteret og medforfatter av boken «Hva er konspirasjonsteori».
– Konspirasjonsteoretikere er rene påstandsmaskiner, men hva er det som svikter i logikken til konspirasjonsteoriene? Jo, det er en monologisk måte å tenke på, ikke dialogisk. Det er et lukket univers som biter seg selv i halen fordi alle argumentene er sirkulære. Hvis man innvender at teorien ikke kan bevises, brukes det som bevis på hvor mektig konspirasjonen er, sier han.
Konspirasjonsteoriene har en tendens til å «finne hverandre» og kobler sammen de utroligste ting, som jordskjelv på Haiti som skal være utløst av en skjult maskin i USA. Iblant flyter de sammen i «superkonspirasjoner».
– Det handler ofte om å gi de som lytter, følelse av å tilhøre en liten og utvalgt elite, de som har oppdaget sannheten, sa Emberland.
Konspirasjonssnakk
Den drevne konspirasjonsteoretikeren ser alltid ser et mønster. Hun og han føler at «ingenting er tilfeldig», forklarer Emberland. Til forskjell fra en person som «bare» er kritisk til makt og myndigheter, har den drevne konspirasjonsteoretiker en «gjennomgående og konsekvent manglende tillit». Hun og han tror myndighetene rent faktisk har absolutt onde hensikter.
– Retorikken er dessuten dommedagspreget: «Nå er det like før de har fått alt makt – og et kaos vil sette inn», sier han. Og hvordan spres denne tankegangen? Gjennom «konspirasjonssnakk».
– Det er små antydninger, hentydninger, som man slenger ut i en samtale. «Jeg bare stiller spørsmål», sier de og trekker seg når de møter motstand, men kan likevel bygge fellesskap med dem som nikker litt. Når det ikke imøtegås, blir det plutselig sannere. I Groruddalen er det for eksempel gjenger som ikke vil snakke med politiet fordi de tror at om de gir fra seg navnet sitt, så går det til «Iluminati» (en innbilt gruppe som skal styre verden).
– Dere lærere har en viktig oppgave i å lære elevene kritisk tenkning, vitenskapelig metode i sin enkle form, sier han.
Konspirasjonen Matrix
Forfatter Øystein Stene, som har skrevet mange ungdomsromaner, er opptatt av å skille fantasi fra konspirasjonsteori.
– I «Zombie Nation» diktet jeg opp en øy i Atlanterhavet, mellom Island og Skottland, forteller han, med nakne mennesker som opplever seg som levende døde. Hjertet slår langsomt, og de snakker langsomt, sier han. Men det er fantasi, og man må skille fantasi og mytologi fra teorier om verden.
– En vanlig konspirasjonsteori i vår tid er at vi ikke lever i verden, men i en simulert virkelighet, et dataprogram. Ideen kom i romaner på 1980-tallet og ble kjent gjennom 90-tallsfilmen Matrix, men nå er det faktisk en helt vanlig teori på forum som 4chan. Ord som «Non-playing character» siger inn i ungdomsspråket, sa han i sitt foredrag til lærere. Også Stene peker på hvor umulig det er å slå fast om konspirasjonsteorier er sanne eller ikke.
– Konspirasjonsteorier kan sammenliknes mer med tro og diktning enn med vitenskap. En vitenskapelig hypotese må være falsifiserbar. Men at de greske gudene Hera og Zevs går iblant oss, kan ikke testes eller falsifiseres på samme måte som ideen om at dager med rødt ved soloppgang har én type vær, sier han.
Autokratiene lever av konspirasjonstro
Folkerettsekspert Cecilie Hellestveit er jurist og spesialrådgiver ved Norges institusjon for menneskerettigheter, og sitter i regjeringens ekstremismekommisjon.
– Autoritære stater bruker konspirasjonsteorier til å holde seg ved makten. Teoriene spiller på et dypt menneskelig behov for å forstå verden, sier hun. De følger en enkel logikk som kan brukes til alt.
– De bruker resultatene av handling til å forklare hvem som står bak handlingen, sier Hellestveit. Slik foreslår for eksempel noen at USA stod bak 9/11, fordi terroren førte til krigføring i Midtøsten.
– Donald Trump var en mester på dette. Han hintet for eksempel om at USA selv stod bak IS for å begrunne nærværet i Syria og Irak, men også at Iran stod bak IS for å få til et samarbeid med USA, sier hun. Som jurist tok hun også opp om det er lov å fremlegge hva som helst av konspirasjonsteorier.
– Friheten strekker seg langt, sier hun, men det finnes en grense – vi har ikke ytringsanarki. Vi kan gjøre inngrep i menneskeretten ytringsfrihet kun når det er hjemlet i lov, nødvendig og forholdsmessig.
