Årets vinnere av Free Media Awards fra Stiftelsen Fritt Ord og Zeit Stiftung Bucerius tok imot prisene i Toppsalen på Munch-museet i Oslo 29. september 2026.
Den belarusiske journalisten og medielederen Andrei Aliaksandrau kom direkte til Oslo etter å ha sittet over fem år i fengsel for sitt virke. Han dedikerte prisen til fengslede journalister og redaktører i Belarus og brukte Liverpool-lagets refereng: “You’ll never walk alone”.
Mykhailo Tkach leder gravejournalistikken i Ukrainska Pravda som avdekker korrupsjon, også i et Ukraina som kjemper en eksistensiell krig mot Russland.
– Jeg er siktet i minst tretten saker knyttet til jobben min. Jeg har blitt truet. Teamet mitt har blitt truet. Og hva er svaret vårt? Å fortsette å grave. Å tie beskytter ikke demokratiet. Det gjør journalistikk.
Mykhailo Tkach, Andrei Aliaksandrau, Arevhat Sahakyan (Factor TV), Nino Bakradze (iFact), og Lola Tagaeva (Verstka). Foto: Krister Sørbø for NRK, gjengitt med tillatelse
Tekst: Henrik Pryser Libell for Fritt Ord
Foto: Linda Bournane Engelberth og Krister Sørbø for NRK
– Journalistikk er å samle inn fakta, sjekke dem så godt vi kan og skille fakta fra propaganda. Over 50 av mine kollegaer er fortsatt i fengsel. Jeg tar imot denne prisen på vegne av dem, sa den nylig løslatte medielederen Andrei Aliaksandrau.
Han takket for solidariteten mens han var i fengsel.
– Det er ekstremt viktig. Vi merker denne solidariteten og støtten og den hjelper oss stort.
Andrei Aliaksandrau. Foto: Krister Sørbø for NRK, gjengitt med tillatelse
Forfatter Erika Fatland holdt talen til årets mottakere og nevnte hvordan Aliaksandrau mange ganger bruke fotballlagets Liverpools sang “You´ll never walk alone” for å holde motet opp i fengsel.
Hun sa også at det frie ord har makt, også i diktaturer.
– Autoritære regimer frykter ord. Fra reisene mine i to autoritære regimer har jeg lært én ting: Diktatorer er redde for journalister og forfattere.
Noe av det aller første de gjør, er å bringe den frie pressen til taushet. Fordi de er redde for ord. Fordi ord avslører dem. Og det er nesten rørende, men også svært talende, hvordan tollere i autoritære regimer har en tendens til å behandle bøker som om de var farlig sprengstoff, sa Fatland.
Erika Fatland. Foto: Linda Bournane Engelberth
Her ble Fatland støttet av Fritt Ords direktør Knut Olav Åmås og lederen for Zeit Stiftung Bucerius, Manuel J. Hartung.
– Journalistikk taler sannhet til makten, speaks truth to power, sa Åmås i velkomsthilsenen sin, men minnet også om at forholdene for pressefrihet nå er de dårligste på over 20 år.
Hartung, minnet om hvor mange journalister som hvert år fengsles, drepes eller bortføres på grunn av arbeidet sitt. Den drepte russiske reporteren Anna Politkovskaja har fått en plass oppkalt etter seg i Hamburg.
– Plassen er en daglig påminnelse om hvor viktig pressefrihet er. Vi står sammen med dere, sa Hartung.
Juryens talsperson, journalisten Attila Mong, sa at «Free Media Awards er vår måte å uttrykke respekt og beundring for motet og motstandskraften prisvinnerne viser når de fortsetter arbeidet sitt til tross for trusler og voldelig undertrykkelse».
Alle tre takket mottakerne for arbeidet de gjør for ytringsfrihet hver eneste dag.
Fatland gikk gjennom utviklingen for pressefrihet i mange av landene.
– I Georgia har friheten blitt innskrenket dramatisk på få år. Armenia har falt på pressefrihetsindeksen, selv om det fortsatt er regionens frieste presse. Og Russland er nå helt nede på 172. plass av 180 land i verdens pressefrihetsindeks.
Likevel fortsetter russiske journalister arbeidet fra eksil, sa Fatland og i Ukraina fortsetter journalistikken til tross for krigen.
– Sannhet er krigens første offer, men heller aldri så viktig som under krig, minnet Fatland om og siterte Mykhailo Tkach som sa “Å tie ikke beskytter ikke demokratiet. Det gjør journalistikk”.
– Ukrainske journalister jobber under beskytning, selv når de er langt unna frontlinjene, sa Tkach.
– I et land som kjemper for sin frihet, er ikke en fri presse en luksus. Den er en del av det vi kjemper for – og en del av det som holder demokratiet vårt i live.
Presset mot den kritiske presse vedvarer – ikke bare mot Ukrainska Pravda, men også mot de få andre uavhengige mediene som er igjen i Ukraina. Erfaringen har likevel lært oss at det å stille ubehagelige spørsmål, avdekke sannheten og holde makthavere ansvarlige kan redde liv, sa han.
Mykhailo Tkach tar imot prisen. Foto: Krister Sørbø for NRK, gjengitt med tillatelse
Nino Bakradze, sjefredaktør i det undersøkende mediet iFact har tidligere kritisert “Loven om utenlandske agenter i Georgia”.
– Georgias store problen er at det å blitt straffbart å fortelle sannheten. Likevel fortsetter vi. Lyset må holdes tent. Uavhengig journalistikk betyr noe. Fri presse betyr noe. Arbeidet vi gjør hver dag, kan forandre ting til det bedre, sa Bakradze.
Nino Bakradze (iFact). Foto: Krister Sørbø for NRK, gjengitt med tillatelse
Arevhat Sahakyan, journalist og direktør i online-mediet Factor TV fra Armenia sa at journalistikk handler om å holde makthaverne ansvarlige.
Arevhat Sahakyan (Factor TV) Foto: Krister Sørbø for NRK, gjengitt med tillatelse
Lola Tagaeva, sjefredaktør i det russiske online-mediet Verstka, som opererer fra eksil, sa at “å støtte undersøkende journalistikk handler om å bevare frihet”.
– Vi er et av de mest siterte russiske eksilmediene og gjennom deling treffer mange flere enn bare våre egne lesere med informasjonen vi avdekker.
Nettsiden vår er blokkert i Russland, men vi vet vi når millioner, sa Tagaeva.
Lola Tagaeva (Verstka) tar imot prisen fra Attila Mong. Foto: Krister Sørbø for NRK
Aliaksandrau fra Belarus holdt siste tale under utdelingen og han avrundet poenget sitt og budskapet med nettopp de ordene som hadde holdt motet hans oppe gjennom de mange årene i fengsel:
“You´ll never walk alone”.
Duoen Rohey Taalah & Martin Myhre Olsen stod for musikkinnslag med låtene Diamonds (Laura Myula), Both Sides Now (Joni Mitchell) og Bright Sunny South (trad.)
Duoen Rohey Taalah & Martin Myhre Olsen. Foto: Linda Bournane Engelberth