BILDER: Fritt Ords billedgalleri fra møtet.

FILM: Arrangementet ble strømmet og kan ses i opptak her:

Om programmet
Grunnloven pålegger staten å legge til rette for en åpen og opplyst offentlig samtale. I dag foregår en stor del av denne samtalen på noen få globale plattformer, som styres etter andre hensyn enn demokratiets. Samtidig vokser det fram europeiske alternativer der brukerne selv eier sine data og velger hvordan innhold presenteres. Fremtidens sosiale medier bygges akkurat nå. Spørsmålet er hvem som skal bygge dem, og hva Norge kan gjøre.

Debatten tok oss fra utfordringer til handling. Tre korte innlegg viste hva Grunnloven krever av staten, hvordan nye europeiske alternativer til dagens plattformer bygges, og hvorfor digital infrastruktur bør forstås som et fellesgode. Deretter diskuterte ledere fra norske nyhetsmedier nyhetsmedienes rolle, før kulturministeren og to redaktører fra ytterkantene av medielandskapet diskuterte hva staten bør gjøre, og hvor langt staten bør gå.

Innledninger

Lubna Jaffery, kultur- og likestillingsminister (Ap)

Knut Olav Åmås, direktør, Fritt Ord

Anine Kierulf, professor, Universitetet i Oslo: Infrastrukturkravet – hva Grunnloven krever av staten og hva EU krever av plattformselskaper

Liv Marte Nordhaug, leder for sekretariatet, Digital Public Goods Alliance: Digital infrastruktur som fellesgode

Sherif Elsayed-Ali, leder, Eurosky, et europeisk initiativ for å bygge en uavhengig digital infrastruktur for sosiale medier: Slik bygges fremtidens sosiale medier i Europa

Panelsamtaler

Medienes behov og rolle i teknologiutvikling, med Pål Nedregotten (teknologidirektør, NRK), Petra Wikström (direktør for myndighetskontakt, Schibsted), Markus Rask Jensen (nyhetsdirektør, Amedia) og Tellef Raabe (Fritt Ord)

Hva er myndighetenes ansvar? Samtale med Lubna Jaffery (kultur- og likestillingsminister), Magnus Marsdal (redaktør, Manifest Media), Nils August Andresen (redaktør, Minerva) og Tellef Raabe (Fritt Ord)

Arrangementet foregikk på norsk. Innlegget fra Eurosky ble holdt på engelsk.

Møtet var første gang Fritt Ord fortalte om sitt nye fellesprosjekt med blant andre Digital Public Goods Alliance, kalt Demokratiløftet.

Arrangementet var fulltegnet fysisk, men ble strømmet.

(23. oktober 2026) Her kan du lese en oppsummering av hovedpoengene fra debatten:

Fritt Ord engasjerer seg i teknologispørsmål på grunn av ytringsfriheten

Fritt Ords direktør Knut Olav Åmås presenterte Demokratiløftet, et nytt fellesprosjekt med blant andre Digital Public Goods Alliance, Norges idrettsforbund og SimulaMet. Prosjektet skal samle åpne digitale byggeklosser i en felles verktøykasse for norske organisasjoner i «en situasjon der dominerende deler av infrastrukturen er privateid av internasjonale tech-giganter, hinsides offentlig innsyn, kontroll og dialog».

Hva betyr Grunnlovens infrastrukturkrav om å legge til rette for offentlighet når samtalen foregår på plattformer eid av internasjonale teknologiselskaper, spurte Åmås.

Staten skal ikke bestemme over debatten, men legge til rette for den

– Så hvordan møter vi denne plikten når infrastrukturen for den norske offentligheten styres fra Silicon Valley? Ansvaret forsvinner jo ikke selv om samtalen er flyttet inn i det digitale rommet, sa kultur- og likestillingsminister Lubna Jaffery.

Hun viste til regjeringens strategier for ytringsberedskap og motstandskraft mot desinformasjon, budsjettforslagene for Tenk, et nytt forskningssenter for det offentlige ordskiftet ved Institutt for samfunnsforskning og økt mediestøtte, og varslet en ny strategi mot hatytringer.

– Det har blitt en tendens til å snakke om sosiale medier som om det var en naturkraft vi bare må tilpasse oss. Det tror jeg er feil. Plattformene er bygget av mennesker, sa Jaffery.

– Staten skal verken avgjøre hva som er riktige meninger, eller bidra til at den offentlige samtalen blir behagelig og konfliktfri. Uenighet er drivstoffet i et demokrati. Det staten har et ansvar for, er å legge til rette for at folk kan delta, at makten kan holdes til ansvar, og at vi har tilgang til pålitelig informasjon, sa hun.

– Heldigvis finnes det allerede mange som holder denne samtalen levende: medier, forskere, frivilligheten, kulturinstitusjoner, biblioteker, skoler, film og enkeltmennesker utforsker grensene for ytringsrommet og løfter fram det som truer det. Staten skal ikke styre denne samtalen, men staten bør være en del av den, og staten skal legge til rette for den, sa hun, og la til at departementet gjennom høsten og vinteren vil invitere til samtaler om spørsmålene som former ytringsfriheten i vår tid. Den første samtalen handlet om teknologi og makt.

Hele talen kan du lese på regjeringen.no.

Grunnlovskravet er oversett i debatten om sosiale medier
Professor Anine Kierulf ved Universitetet i Oslo gikk gjennom bakgrunnen for infrastrukturkravet fra 2004 og pekte på at det i svært liten grad er fulgt opp i lovgivning og rettspraksis. Hun kritiserte at offentlige virksomheter bruker sosiale medier uten å se på det som et konstitusjonelt spørsmål.

– Det er synd, men det er dessverre ganske symptomatisk for hvor slapt hele staten forholder seg til Grunnloven. Sett fra et forfatningsrettslig synspunkt er det helt uforsvarlig, sa Kierulf.

Hun mente EUs Digital Services Act og Digital Markets Act blir viktige verktøy for åpenhet.

Vi trenger en plan for infrastruktur, slik vi har planer for veibygging
Liv Marte Nordhaug, leder for sekretariatet i Digital Public Goods Alliance, argumenterte for at regulering alene ikke er nok, og at staten også kan legge til rette for nye sosiale medier bygd på interoperabilitet, dataportabilitet og åpen kildekode.

– Vi skal ikke gi opp å regulere. Men hittil har vi sett at regulering alene ikke lykkes. Den manipulasjonen vi har opplevd hittil, kommer til å framstå som naive barnestreker sammenliknet med den KI-akselererte, individualiserte og sofistikerte påvirkningen som vi nå bare ser de første konturene av, advarte hun.

Hun håper Demokratiløftet kan bidra til å møte utfordringene.

Norge var medgrunnlegger av Digital Public Goods Alliance i 2019 sammen med tre andre. Nå har alliansen 56 medlemmer, hvorav 22 er land.

– Vi har 256 digitale fellesgoder i et register som sekretariatet jeg leder, drifter. Vi drifter også standarden for digitale fellesgoder. I dette arbeidet prioriterer vi i økende grad begrepet infrastruktur. Måten jeg pleier å si det på, er at infrastruktur er felles midler for å oppnå mange ulike formål. I Norge tar vi for gitt at fysisk infrastruktur som motorveier og jernbaner har et samfunnsoppdrag. Vi forventer at transportinfrastrukturen skal ta oss til steder der vi finner goder og tjenester vi trenger, og der mange bor. Vi forventer at vår fysiske infrastruktur skal koble oss sammen som samfunn. Og vi har en nasjonal transportplan som definerer dette oppdraget, sa hun.

Men slik er det ikke for store sosiale medieplattformer, som i dag er en av de viktigste infrastrukturene for det offentlige ordskiftet i Norge, fortsatte hun.

– De opererer ikke for å fremme ytringsfrihet. I stedet er målet å holde oss på skjerm lengst mulig og samle inn mest mulig data om oss, for å kunne selge oppmerksomheten vår til høystbydende. Det kan være en kommersiell aktør som selger et produkt, eller et annet land som vil påvirke det norske demokratiet, sa Nordhaug.

Hun sammenliknet det med motorveier som går i ring, som har avstikkere som fører oss tilbake til utgangspunktet, eller som er blindveier.

Demokratiløftet skal samle det Nordhaug kalte digitale legoklosser.

– Arbeidet med disse digitale legoklossene er allerede godt i gang, og det vil snart bli anledning til å koble seg på for dere i rommet som er interessert. De første digitale byggeklossene i verktøykassen vil handle om hvorvidt en person eller organisasjon er den de utgir seg for, og deretter om en person faktisk har riktig rolle og kompetanse, sa hun.

Nøkkelordet er tillit.

– Tillit til at det er et ekte menneske som har en brukerkonto, ikke en bot. Tillit til at denne personen har en legitim rolle i det offentlige ordskiftet, for eksempel at vedkommende har stemmerett i Norge i en debatt knyttet til stortingsvalg. Tillit til at vi trygt skal kunne opptre under pseudonym der vi ønsker det, og at vi har en brukerkonto som bare kan identifiseres etter klart definerte regler.

Hele talen til Nordhaug kan du lese her.

Her kan du lese mer om Demokratiløftet.

Europeiske alternativer bygges nå
Sherif Elsayed-Ali er en av lederne for Eurosky, som bygger europeisk infrastruktur på AT-protokollen – den samme protokollen som blant annet det sosiale mediet Bluesky bruker.

– Poenget er at brukerens identitet, data og følgere ikke er låst til én plattform, men kan tas med mellom apper, og at organisasjoner og mediehus kan bygge egne sosiale tjenester raskere og billigere enn før, sa han i sitt innlegg.

Fra scenen kunngjorde Elsayed-Ali at Eurosky Identity Platform nå er godkjent som digitalt fellesgode av Digital Public Goods Alliance.

Medienes ansvar diskutert
Medienes behov og rolle i teknologiutvikling ble diskutert av Pål Nedregotten (teknologidirektør, NRK), Petra Wikström (direktør for myndighetskontakt, Schibsted), Markus Rask Jensen (nyhetsdirektør, Amedia) og Tellef Raabe (Fritt Ord).

– NRK hadde en mye sterkere tilstedeværelse på de sosiale mediene for mange år siden, og vi har skrudd ganske kraftig igjen den kranen, sa blant annet Nedregotten.

Rask Jensen sa at «hvis mediebransjen har sovet på vakt» når det gjelder kommentarfeltene, «handler det for det første om at man har vært naiv i møte med det disse plattformene har blitt».

– I Schibsted snakker vi om demokratiinfrastruktur. Hvordan sørger vi for at vi kan opprettholde et demokrati der vi kan ha disse samtalene, og der både redaktørstyrte medier og sosiale medier fungerer? Da trenger vi regler. Det skjer veldig mye på EU-nivå, som du sa, og vi har noen regler på plass som ennå ikke er implementert i Norge, sa Petra Wikström og fortsatte:

– Det viktigste for oss i debatten i dag er at det er en enorm forskjell mellom redaksjonelle, redaktørstyrte medier og sosiale medier. Ikke alle forstår forskjellen.

Hun er glad for EU-reglene som kommer, men pekte på at reglene er vanskelige å håndheve. Samtidig er det viktig at de er like for alle, og derfor ønsket hun dem velkommen.

– I mediebransjen, i hvert fall i Schibsted, snakker vi mye om å nå unge. Det er kjempeviktig. Det er neste generasjons lesere, og vi vil heller at de kommer til oss enn til sosiale medier. Vi hørte om W Social, et stort europeisk sosialt nettverk. De trenger skala for å bli store og få folk til å komme. De fleste vil være på nettverk der alle andre er. Da er det viktig at staten går i bresjen. Skal vi bruke europeiske løsninger, må staten bruke europeiske løsninger og ikke de amerikanske. Skal vi ha politikere på disse plattformene, skal de ikke være på Instagram, sa hun.

– Vi er som mediebransje generelt posisjonert til å kunne ta den posisjonen. Man kan også argumentere for at det er et ansvar vi burde ha tatt, sa Rask Jensen.

Alle var enige om at mediehusene i Norge kan samarbeide på dette området, blant annet om felles innlogging.

– Det vi håper på, er en tydelig håndhevelse av DMA, som vil tvinge fram interoperabilitet, der skala ikke er like sentralt, sa Rask Jensen.

Interoperabilitet betyr at folk kan velge mindre sosiale medier og likevel samhandle med brukere på større plattformer.

– Stabile rammebetingelser tror jeg er det aller viktigste bransjen trenger nå. Vi i NRK er veldig takknemlige for å ha fått et forslag som gir oss stabile rammebetingelser. Det viktigste politiske tiltaket som er gjort for å sikre mediene, er momsfritaket for digitale medier. Det var den enkeltstående tingen som gjorde at norske medier kunne satse på digital abonnementsvirksomhet. Fram til det kom, var det en stor diskusjon om hvor mye penger vi kom til å tape på å satse digitalt. Med ett vedtak i Stortinget ble hele den problemstillinga rydda av banen. Stabile rammebetingelser og evnen til å ta den typen store politiske beslutninger er kanskje det aller viktigste norske medier trenger, i en tid der vi blir angrepet fra alle hold, sa Nedregotten.

Hvordan skal staten sikre borgerne ytringsfrihet?

– Jeg blir veldig oppløftet av å være her i dag, og Anines innlegg ga meg masse å tenke på, sa kulturministeren.

– Men jeg tror vi må gjøre noe. Det er viktig å regulere, å gjennomføre DSA og DMA i norsk rett. Det mener jeg, og det mener også regjeringen. Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet har sagt at de skal komme med et høringsforslag om DMA i løpet av høsten 2026. Vi må finne et stortingsflertall for begge disse forordningene.

Hun mente også at staten skal bruke sin forbrukermakt.

– Jeg har ikke Twitter eller X lenger. Det sluttet jeg med da jeg ble stortingsrepresentant. Og så har jeg også slettet Facebook, så nå har jeg kun Instagram. Men det er også Meta. Og nei, det hjelper ikke at jeg har gått ut av Facebook eller sluttet på Twitter. Jeg må finne de gode alternativene som offentlig person, og være et forbilde. Det finnes et norsk alternativ, Hudd, der man prøver å gjøre dette. Jeg vil se om vi kan være med og bidra der. Men vi gjør jo også andre ting. For eksempel har vi en avtale mellom Nasjonalbiblioteket, Kopinor og MBL om å betale vederlag for å trene norske KI-modeller. Jeg har fått et skriftlig spørsmål fra Stortinget om også å få på plass en avtale med bokbransjen om dette, som vi ikke hadde penger til. Men det er naturlig å se på det i fortsettelsen. Den avtalen er unik i verdenssammenheng. Ingen andre steder i verden har man inngått en avtale der man betaler vederlag for å trene opp språkmodeller på vederlagsbelagt materiale. Så det er ikke slik at regjeringen ikke gjør noe, men vi må sammen finne ut hva løsningene er. Og der skal ikke jeg late som at jeg har fasiten, sa Jaffery.

– Jeg har endret syn på infrastrukturkravet, sa Nils August Andresen, redaktør i Minerva.

For over 20 år siden var han redd for at statlig ansvar ville gi for sterk statlig styring.

– Men verden har endret seg ganske mye. Vår forståelse av ytringsfrihet og av infrastruktur er ikke uavhengig av hva rammebetingelsene for mediene er. Knut Olav [Åmås, Fritt Ord], du sa at infrastrukturen er privateid. Det var den også før. Trykkeriene og avisene, og også TV-selskapene og kabelselskapene, var privateid. Forskjellen i dag er at infrastrukturen er et oligopol, og den er utenlandseid. Og det som gjør at samtalen ser annerledes ut nå, er at den i stor grad er eid av våre fiender, sa Andresen.

– Litt som om kabelselskapene og trykkeriene var eid av kommunistpartiet i Sovjetunionen.

Også redaktørstyrte medier har brukt psykologi for å bli lest.

– Alle husker forsidene til VG og Dagbladet, som var groteske forsøk på å utnytte menneskelig psykologi. Men det var en avgrenset utnyttelse av svakhetene i den menneskelige psyken. Algoritmene på Facebook er for det første lite transparente. For det andre er de overalt, alltid. Dette er kvalitative forskjeller som til sammen utgjør en veldig dramatisk artsforskjell. Offentligheten i Norge er fortsatt i hovedsak ganske sunn, og demokratiet i Norge er fortsatt sterkt. Men denne siden av infrastrukturen er prinsipielt sett katastrofal. Det er ikke åpenbart at denne formen for medieoffentlighet er strukturelt forenlig med måten vi tenker demokrati på, sa han.

– For en liten aktør som Minerva: Hvis NRK må være på TikTok fordi de trenger å nå nye grupper, så dør vi på to dager uten å være på disse plattformene. Det viser hvor avhengige vi er. Derfor er vi kjempepositive til alle måter å koble dette fra de store monopolene på.

Men, advarte han, forsøkene på å bygge løsninger støter mot et ganske stort problem.

– Allerede i dag er offentligheten nokså delt i synet på legitimiteten til sånne løsninger. Et eksempel er Bluesky-fellen, der en ganske stor mengde mennesker forlot Twitter i protest mot Musk og skulle bygge noe demokratisk og fritt. Det har blitt en helt forferdelig pøl av hat og forakt for oss som er på høyresida. Men det den ikke er blitt, er en inkluderende, representativ og sunn offentlighet. Noe av dette blir annerledes med interoperabilitet. Men det viser problemet: Når du sier at disse plattformene driver med desinformasjon, at de er eid av fiendtlige aktører og at vi skal bygge et alternativ, så støter man mot at kanskje 40 prosent av befolkningen i Europa har en annen oppfatning. De har innsigelser av typen: Det eksisterende mediesystemet har i praksis utestengt en rekke politiske meninger, og det dere kaller desinformasjon, er egentlig systemkritikk. Hvis du tenker deg at staten skal bygge en infrastruktur, er det ikke mulig å være helt nøytral i forhold til alle disse tingene, sa Andresen.

– Det jeg har lagt mest merke til her i dag, er den lysårslange avstanden mellom problembeskrivelsen om eierskap til samfunnsavgjørende infrastruktur på den ene sida og regjeringas forslag til tiltak på den andre, sa Magnus Marsdal, redaktør i Manifest.

– Vi snakker om eierskap og kontroll, dere snakker om aldersgrense og 10 millioner kroner til et senter. I 1906, da styringa med vannkrafta sto på spill, sa ikke regjeringa: «Vi er dypt bekymra over utenlandsk eierskap, så vi bevilger 10 millioner kroner så ungdom kan bruke mer norsk strøm.» Man tok kontroll over infrastrukturen og eierskapet. Vi må være med på det, og med litt større penger. Vi er verdens rikeste land. Vi har bygd Televerket, vi har utvikla NRK. Så det er her vi må inn. Fint at du har slutta på Facebook, men det er ikke nok, sa han til kulturministeren.

– Kan NRK få et annet oppdrag? Og så kan vi sammen med bransjen bygge infrastruktur. I dag er det sosiale livet bundet fast til forretningsmodeller som handler om å maksimere skjermavhengighet hos barn. Det er det som skaper snuttifiseringen av offentligheten og gir «brainrot», jf. Sirkus Suvatne, sa han.

Tellef Raabe i Fritt Ord var også skuffet over Bluesky.

– Bluesky er et godt eksempel på et nytt nettverk, men en ny silo som ikke klarte å få nettverkseffekten.

Det som skisseres her, er Bluesky sammen med tusen andre plattformer, men med samme identitet, som kan knyttes på tvers. Altinn er et godt eksempel på et digitalt fellesgode der staten har gått inn og finansiert en infrastruktur som deles åpent og er fritt tilgjengelig for alle, og som tas i bruk av flere nasjonalstater, sa han.

Raabe rundet av med å uttrykke glede over at Kultur- og likestillingsdepartementet og Fritt Ord hadde gått sammen om arrangementet.

– Dette er starten på en arrangementsserie hos KUD, og det er også starten på Demokratiløftet for Fritt Ord. Jeg er veldig glad for at vi har hatt smekkfullt hus, og at dette er starten på en dugnad der alle gode krefter inviteres inn i denne tankegangen.