Hvordan ser den norske befolkningen på vilkårene for informasjonsfrihet og ytringsfrihet i dagens offentlighet? Hvor setter de grensene for ulike budskap og aktører – og i hvilken grad oppfatter de at debatten gjør det mulig for dem å ytre seg? Og opplever ulike grupper – med ulik politisk tilhørighet, alder utdanning og kjønn – at skoen trykker forskjellige steder?

Boka gir nye svar på hvordan befolkningens holdninger til ytringsfrihet har endret seg over tid, og nye innsikter i hvilke typer utfordringer for informasjonsfrihet og en åpen offentlig debatt ulike grupper i befolkningen ser fra sitt ståsted. Boka rommer også ny kunnskap om hvordan de mest aktive debattantene på sosiale medier skiller seg fra befolkingen for øvrig, hva som motiverer «nettkrigere», og hvordan folk flest vurderer nyhetsmedier og trusselen fra de «falske nyhetene».

«Ytringsfrihet i en ny offentlighet» er publisert som del av Monitorprosjektet om status for ytringsfriheten i Norge 2020–22, initiert og finansiert av Fritt Ord, og bygger på befolkningsundersøkelser gjennomført i 2013, 2015 og 2020, i tillegg til kvalitative data.

Boka er publisert av Universitetsforlaget, og er tilgjengelig for gratis nedlastning på forlagets nettsider.
Last ned boka her: https://www.idunn.no/doi/book/10.18261/9788215051017-2022

Hovedfunn og konklusjoner i boka
• Holdningene til grensene for ytringsfriheten er i stor grad stabile. Enkelte grupper, som unge voksne, kvinner og velgere på venstresiden, er blitt mer skeptiske til ytringer som kan forstås som rasistiske eller krenkende overfor ulike minoritetsgrupper.
• Det er ikke tendenser til økt selvsensur de siste ti årene, men andelen av befolkningen som unngår å si sin mening i ulike fora hvis det kan få negative sosiale konsekvenser for dem er stabilt ganske høy.
• Befolkningen inntar ulike posisjoner når det gjelder hva man mener at er de største truslene for den offentlige debatten: Der mange vektlegger utfordringen med hatefulle og skadelige ytringer, og behovet for å beskytte sårbare grupper, peker andre på utfordringen med et trangt ytringsrom preget av politisk korrekthet, et snevert opinionsklima og behov for større perspektiv-mangfold i mediene. De ulike posisjonene folk inntar er knyttet både til kjønn, alder, utdanning og politisk ståsted.
• Aktive nettdebattanter stemmer i større grad enn den øvrige befolkningen på fløypartier, spesielt på høyresiden. De befinner seg også oftere på fløyene i ideologiske stridsspørsmål, blant annet knyttet til klima og miljø, eller innvandring.
• Tilliten til mediene er lavere enn til andre institusjoner, men har økt i den siste femårsperioden.
• I gruppen som har lav tillit til de tradisjonelle mediene og til journalisters upartiskhet finner vi en høyere andel velgere som er høyreorienterte i økonomiske spørsmål, med et kritisk syn på innvandring, mindre opptatt av klima og miljøvern, støtter tradisjonelle verdier og mener kjønnslikestillingen er kommet langt nok.

Kontakt:
Kjersti Thorbjørnsrud
Prosjektleder, Institutt for samfunnsforskning
kjersti.thorbjornsrud@samfunnsforskning.no

Bente Roalsvig
Prosjektdirektør, Fritt Ord
bente.roalsvig@frittord.no