Ytringsfrihet i en ny offentlighet – befolkningens holdninger til ytringsfrihet og informasjonsfrihet i Norge

26. april 2022

Fritt Ord og Institutt for samfunnsforskning lanserte 26. april boka «Ytringsfrihet i en ny offentlighet: Befolkningens holdninger til ytringsfrihet og informasjonsfrihet i Norge».

Hvordan ser den norske befolkningen på vilkårene for informasjonsfrihet og ytringsfrihet i dagens offentlighet? Hvor setter de grensene for ulike budskap og aktører – og i hvilken grad oppfatter de at debatten gjør det mulig for dem å ytre seg? Og opplever ulike grupper – med ulik politisk tilhørighet, alder utdanning og kjønn – at skoen trykker forskjellige steder?

Boka gir nye svar på hvordan befolkningens holdninger til ytringsfrihet har endret seg over tid, og nye innsikter i hvilke typer utfordringer for informasjonsfrihet og en åpen offentlig debatt ulike grupper i befolkningen ser fra sitt ståsted. Boka rommer også ny kunnskap om hvordan de mest aktive debattantene på sosiale medier skiller seg fra befolkingen for øvrig, hva som motiverer «nettkrigere», og hvordan folk flest vurderer nyhetsmedier og trusselen fra de «falske nyhetene».

«Ytringsfrihet i en ny offentlighet» er publisert som del av Monitorprosjektet om status for ytringsfriheten i Norge 2020–22, initiert og finansiert av Fritt Ord, og bygger på befolkningsundersøkelser gjennomført i 2013, 2015 og 2020, i tillegg til kvalitative data.

Boka er publisert av Universitetsforlaget, og er tilgjengelig for gratis nedlastning på forlagets nettsider.
Last ned boka her: https://www.idunn.no/doi/book/10.18261/9788215051017-2022

Hovedfunn og konklusjoner i boka
• Holdningene til grensene for ytringsfriheten er i stor grad stabile. Enkelte grupper, som unge voksne, kvinner og velgere på venstresiden, er blitt mer skeptiske til ytringer som kan forstås som rasistiske eller krenkende overfor ulike minoritetsgrupper.
• Det er ikke tendenser til økt selvsensur de siste ti årene, men andelen av befolkningen som unngår å si sin mening i ulike fora hvis det kan få negative sosiale konsekvenser for dem er stabilt ganske høy.
• Befolkningen inntar ulike posisjoner når det gjelder hva man mener at er de største truslene for den offentlige debatten: Der mange vektlegger utfordringen med hatefulle og skadelige ytringer, og behovet for å beskytte sårbare grupper, peker andre på utfordringen med et trangt ytringsrom preget av politisk korrekthet, et snevert opinionsklima og behov for større perspektiv-mangfold i mediene. De ulike posisjonene folk inntar er knyttet både til kjønn, alder, utdanning og politisk ståsted.
• Aktive nettdebattanter stemmer i større grad enn den øvrige befolkningen på fløypartier, spesielt på høyresiden. De befinner seg også oftere på fløyene i ideologiske stridsspørsmål, blant annet knyttet til klima og miljø, eller innvandring.
• Tilliten til mediene er lavere enn til andre institusjoner, men har økt i den siste femårsperioden.
• I gruppen som har lav tillit til de tradisjonelle mediene og til journalisters upartiskhet finner vi en høyere andel velgere som er høyreorienterte i økonomiske spørsmål, med et kritisk syn på innvandring, mindre opptatt av klima og miljøvern, støtter tradisjonelle verdier og mener kjønnslikestillingen er kommet langt nok.

Kontakt:
Kjersti Thorbjørnsrud
Prosjektleder, Institutt for samfunnsforskning
kjersti.thorbjornsrud@samfunnsforskning.no

Bente Roalsvig
Prosjektdirektør, Fritt Ord
bente.roalsvig@frittord.no

Nyheter

Image 1

Ukraine’s Creative Resistance: Culture, Art and Expression in Wartime

3. desember 2022

The Fritt Ord Foundation and the Open Society Foundations cordially invite you to a one-day event on 5 December 2022, titled Ukraine’s Creative Resistance: Culture, Art and Expression in Wartime. The event will bring together Ukrainian authors, journalists, photographers, documentary filmmakers, cultural curators, musicians, and civil society actors. We will experience and understand Ukrainian culture and through panel discussions examine the role artistic creation – through both words and images – has played in Ukrainian resilience. We will hear from artists who are creating in wartime about how their artistic vision and identity as Ukrainian artists have shifted since Russia’s brutal invasion, and from writers and journalists about finding the language to speak to their audiences in wartime and how their work will contribute to the documentation of war crimes. We will explore the more global questions of whether there is room for art among the brutality of war, and whether art is actually a critical part of healing and resistance.

Skjermbilde 2022 11 23 kl. 02.49.22

– Shabana blir dokumentar-TV-serie. Nye Fritt Ord-tildelinger i oktober

27. november 2022

Fritt Ords større, ordinære tildelinger til i oktober gikk til et vell ulike prosjekter, blant dem en dokumentarserie om Shabana Rehman.

310855703 7293706317330836 6402539707896006049 n

Nye tildelinger i oktober 2022: Ny medieplattform på venstresiden.

18. november 2022

Fritt Ord har i oktober tildelt journalistikk-midler til Manifest Media for å bygge en «digital medieplattform til venstre for midten i norsk politikk» og dermed øke mediemangfoldet. I samme tildelingsrunde i 2022 støttes internasjonal gravejournalistikk, lokaldebatt i Valdres og alt fra tegneserier til sport, russisk påvirkning i Norge, kjærlighet og dekolonisering.

Ruth nordic black ingrid fadnes 172

Nye tildelinger i september

7. november 2022

Fritt Ords bevilgninger i september (mindre søknadssaker) gikk til rundt hundre ulike prosjekter – både bøker, dokumentarer, teaterforestillinger, debatter, utstillinger og seminarer. Blant dem er en forestilling om sangeren Ruth Reese på Nordic Black Theatre og et manus fra dramatiker Monica Isakstuen.