Vi lanserer en ny rapport fra prosjektet Status for ytringsfriheten i Norge: Ytringsfrihetens grenser: Normer, juss og politisk toleranse. Vi spør hvilke grenser den norske befolkningen trekker for hva som kan ytres i offentligheten, og hvilke grupper journalister og folk flest mener har en legitim plass i det politiske og demokratiske felleskapet som offentligheten utgjør – og hvem som ikke tilkjennes en slik plass.

Ytringsfrihet og ytringsfrihetens grenser er blant vår tids store stridstemaer. I kjølvannet av terrorangrepene på Charlie Hebdo og Krudttønden i januar og februar 2015, og mot en kosherbutikk i Paris og synagogen i København som del av samme hendelsesforløp, fant det sted en sterk mobilisering for betydningen av en fri presse og frie ytringer. Samtidig har mange argumentert for en varsomhet i tilfeller der ytringer vil kunne forsterke eksisterende skillelinjer mellom religiøse og politiske grupper. Etter terroren som rammet Paris på nytt, i november 2015, har faren for en polarisering av debatter om politikk, religion og ytringsfrihet økt ytterligere. Dette kan både føre til at ordskiftet preges av sterkere, mer kontroversielle ytringer, og til sterkere motsetninger mellom grupper.

Ytringsfrihetens grenser må nettopp forstås både i lys av hvilke typer ytringer som oppfattes som legitime, og i lys av hvilke grupper man tilkjenner en plass i det offentlige rommet. I seminaret kobler vi derfor spørsmålet om ytringsfrihetens grenser til spørsmålet om politisk toleranse. Det grunnleggende spørsmålet er om bestemte ytringer eller grupper defineres utenfor det settet av rettigheter som i utgangspunktet skal favne alle borgere i et samfunn. Sagt på en annen måte: Hvor går grensene for det politiske og demokratiske fellesskapet i Norge?

Formålet med rapporten er å grave dypere i hvilke grenser befolkningen, journalister og redaktører trekker for hva som kan ytres og ikke ytres i norsk offentlighet. Særlig tre spørsmål vil belyses: Bør ytringer som oppfattes som sosialt uakseptable møtes med sosiale reaksjoner eller mer formelle og juridiske sanksjoner? Hvilke holdninger har befolkningen, journalister og redaktører til publisering av karikaturtegninger som kan virke krenkende på religiøse minoritetsgrupper? Og tilkjennes muslimer, islamister, innvandringskritikere og høyreekstreme de samme sivile, politiske og demokratiske rettighetene, såfremt de følger norsk lov? Til sammen tegnes et nyansert bilde av ytringsfrihetens grenser i Norge.

Seminarprogram:

10.00-10.05: Velkommen ved Knut Olav Åmås
10.05-10.15: Innledning ved prosjektleder Arnfinn H. Midtbøen (forsker, ISF)
10.15-10.45: Presentasjon ved Audun Fladmoe (forsker, ISF): Ytringsfrihetens grenser: hån, kritikk og krenkende karikaturer
10.45-10.55: Spørsmål fra salen
10.55-11.25: Presentasjon ved Kari Steen-Johnsen (forsker, ISF): Toleransens variasjoner – stilles noen grupper utenfor det demokratiske fellesskapet i Norge?
11.25-11.35: Spørsmål fra salen
11.35-11.50: Pause med enkel servering
11.50-12.20: Kommentarer ved Anine Kierulf (Senter for menneskerettigheter, UiO), Marit K. Slotnæs (Morgenbladet) og Hadia Tajik (Arbeiderpartiet)
12.20-13.00: Panelsamtale mellom forskere og kommentatorer, moderert av Terje Colbjørnsen (forsker, UiO)

Kontakt:
Arnfinn H. Midtbøen, prosjektleder for forskningsprosjektet Status for ytringsfriheten i Norge og forsker II ved Institutt for samfunnsforskning, mobil: 92 08 25 53, e-post: ahm@samfunnsforskning.no

Bente Roalsvig, prosjektdirektør og nestleder i Fritt Ord, mobil: 91 61 33 40, e-post: bente.roalsvig@frittord.no