TikTok, trender og troverdighet

Hvorfor elever trenger å øve på å vurdere tekster kritisk, og hvordan skolen kan jobbe med det

Det tekstlandskapet elever må forholde seg til i dag, er enormt. Det er ukjent, det er sammensatt og det inneholder en evigvarende strøm av informasjon. I løpet av en dag møter elevene våre et uendelig antall tekster som forsøker å selge dem produkter, påvirke meningene deres og overbevise dem om ulike budskap.

De sosiale mediene som elevene bruker mye av tiden sin på, er uten filter for korrekt innhold, og få etiske standarder og retningslinjer etterleves. I tillegg påvirker algoritmer i stor grad hva slags informasjon de får i feeden sin. Den teknologiske utviklingen med KI-genererte tekster, kan i tillegg føre til en generell mistillit der man er usikker på om man kan stole på noe som helst. Teksters hensikter blir stadig mer utfordrende å skille fra hverandre, og sant og usant er blandet sammen. Hva kjennetegner egentlig elevenes tekstverden? Hvilken kompetanse krever dette av elevene våre? Hvordan kan vi styrke deres kompetanse i møte med det sammensatte tekstlandskapet?

Fra radio til reels

Da Seksdagerskrigen (1967) brøt ut, fikk man nyheter gjennom radioen, da den første intifadaen (1987) startet, var Dagsrevyen hovedkilden til nyheter i Norge. Hadde dagens krig på Gaza brutt ut for 20 år siden, ville elevenes første møte med den vært gjennom en redaktørstyrt nyhetssending. De hadde tolket nyhetene, som allerede hadde gått gjennom en redaktør, sammen med mamma og pappa. I dag får de krigsvideoer rett inn på mobilen. YouTube, Snapchat og TikTok er barn og unges fremste nyhetskilder. På hver sin mobil skroller man gjennom nyheter, sponset innhold, kostholdsråd, treningsvideoer, politiske meninger og krigsvideoer alene.

Fra og med 12-årsalderen er ni av ti norske ungdommer på sosiale medier, og i gjennomsnitt bruker norsk ungdom rundt seks timer på mobilen daglig (Norsk mediebarometer, 2023). TikTok og Snapchat er blant de sosiale mediene som blir mest brukt blant barn og unge (Barn og medier, 2022). Begge plattformene, og andre sosiale medier, brukes til mange formål: Som underholdningskanal, til å finne svar på spørsmål de lurer på, kommunisere med venner og som nyhetskanal. Her finner de informasjon fra troverdige kilder og redaktørstyrte medier, men også ufiltrert informasjon med andre hensikter enn å opplyse. Plattformene rommer uendelig mange aktører som slåss om brukernes oppmerksomhet og som publiserer innhold med en bestemt agenda, et bestemt formål og for å fremme eller beskytte visse interesser.

Fra falske nyheter til feilinformasjon

Falske nyheter ramlet inn i norske vokabular for noen år siden. Og selv om falske nyheter på ingen måte er et nytt fenomen, økte både tilfanget og oppmerksomheten rundt det i 2016 og ble samme år kåret til årets nyord av Språkrådet. Falske nyheter etterligner klassiske nyheter, og bygger tillit gjennom virkemidler som font, stil og innhold for å fremstå som autentiske journalistiske verk. Innholdet er derimot helt eller delvis feil, og hensikten kan være å påvirke eller villede leserne. Det er nok mange som husker de typiske falske nyhetene fra noen år tilbake, ofte gjemt bak en URL det var forholdsvis enkelt å avsløre, og som ofte handlet om følelsesladde temaer som innvandring eller eldreomsorg. 


I dag oppleves begrepet falske nyheter for snevert når vi snakker om informasjon elevene våre konsumerer på nett. Det er mer dekkende å bruke begrepet feilinformasjon. Med det åpnes det opp for all informasjonen barn og unge oppsøker og blir oppsøkt av, i sosiale medier. Videoer, bilder og tekster som ikke nødvendigvis gir seg ut for å være nyheter, men som inneholder grove feil eller misoppfatninger av samfunnet.

Det typiske for slik feilinformasjon er at de inneholder et snev av sannhet. Videoen eller bildet kan være ekte, men det er lagt på et nytt lydspor som gjør at det skapes et helt annet virkelighetsbilde. Et eksempel fra den siste tiden er en video av en person som kaster seg ned til lyden av skudd, men ved å undersøke videoen ser man at lydsporet er lagt på i ettertid. Dette er fabrikkert innhold, som utnytter situasjonen i verden og andres autentiske lydspor for å få oppmerksomhet og flere visninger. Informasjon kan også bli tatt ut av sammenhengen den hører hjemme i, eller historien som fortelles rundt innholdet, kan skape narrativ som enten er feil eller knytter seg til en bestemt forståelse av virkeligheten. Denne våren var det for eksempel videoer som samlet ulike klipp av USAs president Joe Biden der han snubler og faller. Disse har til hensikt å fremstille ham på verste måte. Gjennom videoene dannes et inntrykk av at han så vidt kan å gå og på ingen måte klarer å være president.

Informasjonen vi mottar, påvirker handlinger, holdninger og verdier

Plattformene rommer i stor grad sterke personligheter og påvirkere med store følgerskarer. Disse sitter med mye makt og når lett ut med budskapene sine, som påvirker unge på ulike måter. I en strøm av innhold er det enkelt å glemme at påvirkerne har en tydelig interesse og ofte en klar agenda med innholdet sitt. De er kommersielle aktører som lever av skjermbruken vår, og de er avhengig av å fremstå som en kul bestevenn fremfor en selger. Og tekstene unge møter på sosiale medier, ser ut til å påvirke hvordan de velger å leve livene sine.

Videoer som tar for seg kosthold, trening og livsstilsvalg har et enormt omfang på TikTok. Et eksempel er #That Girl og #Clean Girl, som er blant de største trendene de siste årene. En rekke videoer viser unge jenter som viser frem livsstiler der de følger strenge regimer knyttet til trening, kosthold og livsstil. De skal fremstå som naturlige og “rene”. Trendene spres gjennom videoer av jenter som optimaliserer livsstilen sin gjennom treningsregimer, naturlig mat, plettfri hud og glødende sminke, ryddige rom og matchende klær. I forlengelsen av dette er trenden som går ut på å ikke bruke hormonell prevensjon, noe også helsepersonell i Norge flere ganger har uttrykt bekymring over. Det kan se ut til at prinsippet om å ta imot helseråd på bakgrunn av fagfellevurderte rapporter, forskning og utdanning gradvis blir visket ut.

Videoer som henvender seg til gutter, har, i likhet med videoene som henvender seg til jenter, ofte et sterkt kroppsfokus. Typisk for disse videoene er at de fokuserer mye på kroppsbygging. De tar for seg kosthold, proteinshakes og trening, der målet er å bygge så mye muskler som mulig. I tillegg er videoer om kryptovaluta og finansielle råd mye spredt.
Plattformene inneholder også informasjon om politikk, verdier og samfunn, og mange ønsker å påvirke meningene og verdiene våre. Slike videoer presenterer ofte innholdet sitt gjennom underholdning og humor. Ungdom ønsker å bli underholdt på TikTok, og dette vet innholdsskaperne godt. Bak humoren kan det ligge tydelige verdier og meninger, og disse fremmer ofte et ytterliggående eller polariserende verdisett. Typisk for slike videoer er at de ofte utelater sentral faktainformasjon i en sak, sammenligner to ting som ikke har noe med hverandre å gjøre, eller har raske og enkle svar på kompliserte problemstillinger.

Et konkret eksempel er kontoen DateRightStuff med amerikaneren John McEntee, Han har tidligere jobbet for Trump-administrasjonen og vært ansatt i Fox News. Gjennom videoer der han spiser og later som han er på date, fremmer han konservative holdninger. Videoene hans er korte, og han sier ting som: “If a man can identify as a woman and compete in women’s sport, can an able bodied athlete identify as a disabled, and compete in the Paralympics?” eller “So a 20 year old can’t have alcohol, but a five year old can pick their gender?”. Påstandene og meningene fremstilles på en retorisk overbevisende måte: av en typisk pen mann som fremstår autentisk. Han spiller på enkle, logiske slutninger som kan høres riktige ut, og han spiller på mottakerens følelser gjennom blant annet humor og gjenkjennelse.

Lignende videoer ser vi også fra norske profiler, og de har stor appell, spesielt blant guttene.
Denne typen videoer tar gjerne opp verdispørsmål og kontroversielle temaer som skaper tydelige kontraster mellom meninger, som for eksempel kjønnsidentitet eller innvandring. Det er viktig at elevenes “signifikante andre” fortsetter å være menneskene rundt og ikke influensere og algoritmestyrte reels.

Redaktører i egen feed

Dagens unge foretrekker å få alt innhold servert i én app og bruker TikTok til å søke etter informasjon på samme måte som voksne bruker Google. Når alt innhold presses inn i en video som skal vare i få sekunder, mister man mye verdifull informasjon. Et konkret eksempel er en video som hevder å gi “Alt om konflikten mellom Israel og Palestina på ett minutt”. I slike videoer er det lite plass til nyanser. Nyanser er viktige. Både for å forstå en konflikt slik som i dette konkrete tilfellet, og får å få innsikt i og forståelse for andres liv og meninger og synspunkter.

Dette fører også med seg at elevene kan få et kildegrunnlag som er begrenset til én type tekster. Mye verdifull informasjon kan gå tapt ved at sikrere kilder som for eksempel NRK, forskning.no og Store norske leksikon velges bort, til fordel for tilgangen på rask informasjon.

Flere og flere seriøse aktører er til stede på sosiale medier. Dette bidrar til at unge får korrekt informasjon, men det gjør det også vanskeligere å sortere informasjon fra hverandre. På sosiale medier er falskt og ekte, korrekt og ukorrekt blandet sammen. Dette krever mer av den enkelte, og elevene må opptre som redaktører i egen feed.

Kunstig intelligens utfordrer våre evner til å vurdere tekster kritisk. Det blir enklere og enklere å generere falsk lyd, falske bilder og videoer. Enn så lenge er det likevel ikke slik at sosiale medier er fylt av KI-genererte videoer det er umulig å avgjøre om er generert eller ikke. En stor utfordring er derimot at generert innhold er med på å sette spørsmålstegn ved all informasjon – fordi vi vet at det vi leser, ser og hører, kan være generert. Et nærliggende eksempel på KI-generert informasjon som har spredt seg i det siste, er bildet av Swifties for Trump, spredd av den tidligere presidenten selv på hans plattform Truth Media, og en deepfake av Kamala Harris fremstilt som en kommunistisk diktator, fremmet av Elon Musk på X.

Oppsummert kan vi kategorisere informasjonslandskapet til barn og unge som raskt, visuelt, overbevisende, konstant og algoritmestyrt. Mye av informasjonen der er rett og slett feil, tatt ut av kontekst og manipulert eller generert. I tillegg bygges det opp virkelighetsbilder på sosiale medier som elevene våre må kunne møte på en kritisk måte. Samtidig må de også kunne vurdere hva de faktisk kan stole på og ha tillit til.

Kildekritikk og kildetillit = kildebevissthet

Demokratiet vårt er helt avhengig av at vi stiller spørsmål ved etablerte sannheter. Det er slik samfunnet vårt beveger seg fremover og kunnskap utvikles. Men vi er også avhengige av å godta at noen svar er bedre og mer pålitelige enn andre svar. I dagens tekstlandskap må elever kunne vurdere hva som kjennetegner en pålitelig kilde i den spesifikke situasjonen de befinner seg i, og basert på dette, vurdere hvorvidt de stoler på kilden eller ikke. Olof Sundin retter fokus mot gjennom begrepet kildetillit. Med den enorme tilgangen til kunnskap vi har i dag, holder det ikke at vi kun lærer å være kritiske til kilder. Vi er avhengig av å ha kunnskap om hva som gjør visse kilder mer troverdige og dermed rimeligere å ha tillit til enn andre (Sundin & Haider, 2019).

Hvis vi ikke kan enes om at noe er fakta, blir det også vanskeligere å kategorisere noe som falskt. Å opparbeide tillit til etablert kunnskap er et viktig steg på veien for å unngå et samfunn der hver og en av oss kan fremme vår sannhet og basere ytringene våre på følelser fremfor fakta. Når elevene skal bli aktive deltagere i demokratiet, trenger de altså mer enn å bare være kildekritiske. De trenger også å kjenne til hvordan de kan avgjøre hvilke kilder de skal ha tillit til i ulike situasjoner. En slik kompetanse kan vi kalle for kildebevissthet.

Elever trenger å jobbe med å vurdere ulike tekster kritisk

Å møte informasjon med kritisk bevissthet er viktig i alle fag. I LK20 er det å vurdere tekster kritisk til stede både i overordnet del og i de ulike fagene. Norskfaget utpeker seg ved at kritisk tilnærming til tekst er et kjerneelement, der det heter at “[e]levene skal kunne reflektere kritisk over hva slags påvirkningskraft og troverdighet tekster har.”

Mange norske elever mangler strategier for hvordan de kan avgjøre om de kan stole på en tekst eller ikke, og for å kunne vurdere en kildes troverdighet (Weyergang & Frønes, 2020). Og kanskje er det de som ikke snakker om hvordan Trump sprer KI-genererte bilder av Taylor Swift på Truth Social rundt middagsbordet, som er mest avhengig av at det undervises i dette på skolen. Samtidig er det å tilnærme seg tekster kritisk vanskelig for de fleste elever, og oppgaver som krever kritisk lesing, er blant de vanskeligste i PISA-undersøkelsen (Weyergang & Frønes, 2020).

Det er heller ikke kun tekster på internett som må møtes med en kritisk tilnærming; alle tekster kan ha en agenda og påvirke oss på ulike måter. Men måten barn og unge henter informasjon på i dag, gjør denne kompetansen enda viktigere. De nye tekstformatene leses ikke i en kontekst som gir leseren tid og mulighet til å lese grundig. Å vurdere hvorvidt innholdet i en tekst er pålitelig, og om avsenderen er troverdig, krever tid og innsats. Lesesituasjonene vi ofte leser tekster på sosiale medier i, legger ikke opp til en slik innsats: Vi skroller på bussen, på sofaen, i senga og slapper av mens vi gjør det. Vår kritiske “guard” er gjerne senket i disse situasjonene. Dette gjør oss også mer sårbare. Det er vanskelig å møte trender og feilinformasjon på en kritisk måte, og å lære seg å navigere i dette tekstlandskapet på en hensiktsmessig måte krever trening. Når vi vet at barn og unge strever med å lese tekster kritisk i en skolesammenheng, er det all grunn til å tro at de også strever med dette på fritiden.

Elevenes behov for å vurdere ulike tekster, innebærer ikke at lærere kun skal jobbe med TikTok og Snapchat i klasserommet. Heller ikke det nye regelverket rundt mobiltelefoner hindrer denne undervisningen. Skolen underviser jo både om seksualitet og rus uten at de elementene er konkret til stede i klasserommet. Selvsagt skal undervisningen også innebære å lese lange tekster. Forskning på kritisk lesing løfter frem at ulike typer spørsmål til forskjellige type tekster kan bidra til at elevene får en kritisk tilnærming til tekstene de leser (Weyergang & Fønes, 2020). Slik kan man øve seg opp kompetanse på hvordan forfatteren former språket sitt, hvordan dette påvirker vårt inntrykk, eller hvilke bevis vi finner for ulike påstander i teksten. Elevers kritiske vurderinger er avhengig av at de får jobbe med tekster som er annerledes og mer komplekse enn det de selv oppsøker på mobiltelefonene sine. Når man jobber med forskjellige tekster med ulike kvaliteter, kan det kanskje bli enklere for elever å gjenkjenne og vurdere de korte raske tekstenes mangler og ofte ensidige fremstilling av verden. Men for at elevene skal se denne koblingen, må læreren vise den frem.

Hvordan jobbe med kildebevissthet og kritisk lesing i klasserommet

For å kunne avgjøre hva som er fakta, hvem man skal lytte til og hente informasjon fra i ulike type situasjoner, holder det ikke å få beskjed om å være kritisk til kildene man bruker. Elevene trenger eksplisitte strategier og modelleringer for hvordan de kan lese kritisk og hvordan de kan navigere i tekstlandskapet.

Å lese kritisk innebærer å møte ulike tekster med en viss motstand (Blikstad-Balas, 2016). Teorier om kritisk lesing fokuserer på at ingen tekster er nøytrale, men kun “representasjoner av virkeligheten og er alltid et resultat av tekstskaperens valg” (Weyergang & Frønes, 2020). Å lese tekster kritisk handler blant annet om aktivt å vurdere det man leser, og ta å stilling til innholdet som står der (Roe & Blikstad-Balas, 2022). Dette kan for eksempel innebære å stille spørsmål ved avsenderens kunnskap for emnet og å vurdere avsenderens agenda med teksten. Det kan bety å undersøke tekstens nøytralitet og objektivitet og å vurdere hvordan tekstens meningsinnhold kommer til uttrykk. Hvem sine interesser blir fremmet i teksten? Hvilke interesser kommer ikke til uttrykk? Ville teksten sett annerledes ut dersom mottakeren hadde vært en annen?

Å la elever vurdere hva slags virkelighetsbilder som skapes gjennom ulike tekster og hvilke narrativer som bygges, kan gi en kompetanse de får bruk for også utenfor skolen. Dette er et av målene med undervisningsopplegget “Nøytrale medier” på tenk.faktisk.no. Opplegget tar utgangspunkt i debatten mellom Hanne Skartveit og Magdi Omar Ytreeide Abdelmaguid høsten 2023. Magdi kritiserte politisk redaktør Skartveit for å ha tatt et klart standpunkt i krigen mellom Hamas og Israel, noe Skartveit er uenig i. Opplegget lar elevene selv analysere medietekster og vurdere hvorvidt disse er nøytrale eller ikke.

Dersom man ikke selv ønsker det, trenger man ikke bruke store mengder tid på å finne eksempler fra sosiale medier selv. Be elevene om å komme med en video som er relevant for faget. Dette kan være noen som prøver å overbevise om et budskap til retorikktimen, en påstand om global oppvarming til naturfag eller en kostholdsvideo til restaurant- og matfag eller noen som monterer en taklampe til elektrofag.

Når elever vurderer tekster til bruk i skolesammenheng, er tekstens relevans noe de fokuserer på. De velger vekk kilder som fremstår som useriøse, ikke nødvendigvis fordi de tviler på tekstens innhold, men fordi det ikke ser bra ut i en skoleoppgave (Blikstad-Balas & Foldvik, 2017). I arbeid med kildebevissthet trenger elever å jobbe med både form, innhold og situasjon. For det er jo ikke slik at TikTok alltid er en dårlig kilde. Det gis for eksempel gode tips til hvordan man bretter stretchlaken best mulig, eller hvor i Stockholm de beste lekeplassene er, for å ta eksempler fra egen hverdag. På tenk.faktisk.no finnes det samtalekort om kildetillit. Disse inneholder påstander, dilemmaer og spørsmål der elevene diskuterer bruk av ulike kilder med hverandre. Målet med undervisningsopplegget er både å få kjennskap til begrepene kildetillit og kildekritikk, og at elevene skal bli bevisst hvilke kilder de har tillit til i ulike situasjoner, og hvorfor.

Robuste elever

Gjennom inspirasjon og faktaopplysninger med stor eller liten grad av riktighet, påvirker sosiale medier unges treningsvaner, kosthold, prevensjonsvalg, politiske stemmer og holdninger til samfunnet.

Skolen har et tydelig oppdrag i å utvikle elevers kritiske ferdigheter. I Norsklæreren nr. 1 2024 stiller Marte Blikstad-Balas spørsmål om hva dagens elever kan, hvis de ikke benytter seg av internett. I forlengelsen av det tror jeg det også er relevant å spørre mange unge hvem de er uten internett. Dette er relevant for skolen fordi skolen skal lære dem å finne og ytre sin mening, sin stemme, sin identitet. Å lene seg på andres interesser, meninger, løpevaner og bollespising, gjør deg ikke bare kjedelig, men i verste fall lite motstandsdyktig og lite robust.

Og vi trenger robuste elever som kan møte tekster og informasjon med en kritisk tilnærming. Elever som både har kunnskapen til å vite at det er lite sannsynlig at Paven er DJ i en stor boblejakke, kompetansen til å vurdere retorisk overbevisende påstander og ferdighetene til å undersøke hvorvidt Pentagon faktisk blir utsatt for et bombeangrep eller ikke.