Frokostmøte: Tett på kildene – Skolebibliotek og ytringsfrihet

11. april 2024

Skolebibliotekene er tett på både elevene og kildene, og gode på å øve opp kildekritikk. De bygger motstandsevne mot desinformasjon, konkluderte stortingspolitikere og skolebibliotekarer i en frokostdebatt på Elvebakken vgs i Oslo 18. april.

– KI gjør kildekritikken både vanskeligere og viktigere, advarte bibliotekarene. – Vi må bygge digital dømmekraft, sa tidligere kunnskapsminister Jan Tore Sanner.

– Vi trodde vi hadde utfordringer fra før. Så kom KI.

Det sa Ingrid Svennevig Hagen, skolebibliotekar ved Elvebakken vgs under debatten.

– Det å satse på skolebibliotek, er å satse på elevene våre og på læring.

– Jeg skulle også gjerne sett at skolebibliotekets rolle i kildekritikk ble løftet mer frem av politikerne, sa Svennevig Hagen.

Selv om det er veldig inspirerende og morsomt, så er det viktig at det ikke bare blir med disse prosjektmidlene (som Fritt Ord har utlyst, red). Vi trenger en kontinuitet i arbeidet, sa hun og appellerte til politikerne om å prioritere skolebibliotekene opp, ikke ned.

En borg og under angrep
– Skolebibliotekene er demokratiets fremste borg. Her hjelper vi ungdommene inn i demokratiet. Men vi ser at demokratiet er truet på verdensbasis og det har konsekvenser for Norge, sa Sølve Kuraas Karlsen, leder av Tenk. Han har selv har vært lærer i 14 år:

– Kildekritikken har det vanskeligere enn noen gang. Kunstig intelligens løfter gamet i forhold til kildekritikk. Hvordan skal du forholde deg til en tekst eller et bilde når du ikke vet hvem som har produsert den? Da trenger du kunnskap og verktøy, sa Kuraas Karlsen.

Han minnet om at ungdom må hele tiden ta stilling: «Hva mener du om Ukraina, hva mener du om Gaza, hva mener du om kjønn».

– Da må de navigere jungelen av informasjon. Hvor kan jeg henvende meg når jeg er usikker? Skolebiblioteket har alltid vært et sted å finne svar.

Digital dømmekraft
Jan Tore Sanner, tidligere kunnskapsminister og nå medlem av utdannings- og forskningskomiteen på Stortinget for Høyre, var opptatt av skolens nye målsetting om å gi elever «digital dømmekraft».

– Jeg tror skolebibliotek er langt fremme i politikernes bevissthet, men spørsmålet er mye handlingsrom skal skoleeier, kommunene, ha. Samfunnsdebatten om skole handler nå for tiden veldig mye om skjerm eller ikke skjerm. Men realiteten er jo at vi alle må forholde oss til en ny digital hverdag, sa Sanner:

– Det handler ikke bare om å lære seg å digitale ferdigheter, men også digital dømmekraft. Disse ferdighetene lærer vi ikke hjemme. De må vi faktisk lære på skolen.


Fritt Ord har spurt noen av elevene og bibliotekarene i salen på frokostmøtet om deres erfaringer

Yasin, 3STB
– Jeg brukte biblioteket sist da jeg skulle skrive en oppgave om den politiske krisen på Haiti, forklarer Yasin i 3. klasse på Elvebakken.

Her ligger det en video

For å se innholdet må du først akseptere cookies. Du kan trekke tilbake samtykket når som helst nederst til venstre.


Marianne Enge, Etterstad vgs
– A-tekst er et viktig verktøy. Å lære elevene å søke på om ulike aviser sier om det samme, for eksempel om det teaterstykket om Ivar Aasen som for tiden går på Det Norske Teatret (Spynorsk the musical, red.), sier Enge.

Her ligger det en video

For å se innholdet må du først akseptere cookies. Du kan trekke tilbake samtykket når som helst nederst til venstre.


Live Havro Bjørnstad ved Bergen katedralskole
– Jeg hjalp nylig en gruppe elever med strukturen i oksygenmolekylene i is. Til slutt fant vi svarene de trengte i et fagtidsskrift.

Skolebibliotekar Live Havro Bjørnstad

Anne-Brit Ingholm ved Mailand videregående skole i Lørenskog.

– Her om dagen fikk jeg spørsmål om spansk matkultur. Da lette vi langt inni det nettbiblioteket til Nasjonalbiblioteket. Man blir jo en detektiv, ikke minst på å finne fagbøker og det er veldig gøy når vi og elvene lykkes.

Anne-Britt Ingholm
Anne-Britt Ingholm

Bok og Biblioteks omtale av møtet (skjermdump)

Les mer om møtet på Bok og Bibliotek

Vil du ha nyheter om Fritt Ords prosjekter, priser og arrangementer? Abonner på Fritt Ords nyhetsbrev

Nyheter

Frist 22. mai: Tett på kildene - utlysning til skolebibliotek på videregående skole 2026

7. april 2026

Fritt Ord lyser ut midler til skolebibliotek ved videregående skoler. Skolebiblioteket kan søke kroner 50 000 i økonomisk støtte til pedagogiske opplegg. Søknadsfrist er 22. mai 2026 og tilskuddet går til prosjekter som gjennomføres i skoleåret 2026/2027.

Gutt ser på øgle.

Disse får kritikerstipend 2026-2027

12. mai 2026

Stiftelsen Fritt Ord har delt ut sine tolv årlige kritikerstipender for 2026-2027. Stipendene skal resultere i løpende kritikk i perioden august 2026 til august 2027, og er på 250 000 kroner hver. Stipendene er tilsammen på tre millioner kroner.

Blant dem som får stipend er Heidi Bøhagen i Bergens Tidende. Hun skal bruke stipendet til podkastkritikk og å anmelde formater som faller litt mellom de tradisjonelle.

Spillkritiker Håkon Hoffart vil anmelde dataspill som mer enn bare forbrukerguider og bytte ut spørsmålet «Er dette spillet verdt tiden min?» med «Hva kan denne spillopplevelsen fortelle oss om vår samtid?»

Historiker Hilde Henriksen Waage mottar Fritt Ords Pris 2026 av Fritt Ords styreleder Bård Vegar Solhjell 7. mai i Operaen i Oslo

Prisvinner Hilde Henriksen Waage – De store mediene i Norge spilte på lag med makta

7. mai 2026

– I stedet for å gå inn i en diskusjon med meg, om forskningsresultater og ulike tolkninger av dem, opplevde jeg at det fra det mektigste hold i det norske samfunnet ble brukt særdeles ufine metoder for å så tvil om min kompetanse og kunnskap. De store mediene i Norge spilte på lag med makta, sa historiker og Midtøsten-ekspert Henriksen Waage i sin tale under utdelingen av Fritt Ords Pris 2026.

Hun fikk prisen for sin kritiske og modige forskning og uredde maktkritikk gjennom flere tiår.

– Vi deler ikke ut pris for å eie sannheten, men for å søke den, sa Fritt Ords styreleder Bård Vegar Solhjell i sin tale “Fra heks til helt”.

Les og se talene her.

Reisebrev fra selvgod, elitistisk og privilegert liten universitetsby – mitt halvår i Oxford

6. mai 2026

Kan man finne et mer motsetningsfylt sted å være mens verden (nok en gang) går av hengslene, enn i Oxford? Denne selvgode, elitistiske, privilegerte lille universitetsbyen en time vest for London føles som helt feil sted å være for en journalist mens statsledere roper til hverandre med raketter – og samtidig kanskje det stedet hvor man finner hodene som best kan sette hva som skjer i perspektiv.

VG-journalist Håkon Høydal skriver uformelt reisebrev fra sitt opphold som halvårig journaliststipend ved Reuters Institute for the Study of Journalism ved universitetet i Oxford.