Last ned rapporten: Hvordan står det til med ytringsfriheten til ungdom og unge voksne i Norge?

Ungdommens ytringsfrihetsråd, etablert av Norsk PEN og Fritt Ord, har hatt som mål å komme med konkrete forslag til hvordan flere unge kan bli engasjert i den offentlige debatten. I dag lanseres den endelige rapporten.

– Rådets sammensetning er mangfoldig, og det i seg selv er en styrke. Like viktig som utfordringene og tiltakene vi har identifisert, er det å ha hatt diskusjoner om ytringsfrihet med folk som har mange ulike erfaringer og perspektiver. Selv om vi har vært uenige om ulike temaer, har vi vært enige om prinsipper rundt ytringsfrihet. Jeg håper denne rapporten vil bidra til å styrke unges rolle i den offentlige debatten, sier rådets leder, Nancy Herz.

Økende netthets blant unge

Selv om unge aldri har vært mer aktive i den offentlige debatten enn de er i dag, understreker rapporten at det fortsatt er mange unge som ikke deltar – spesielt de som ikke er en del av frivillige organisasjoner, politiske partier eller liknende.

Hets og hatefulle ytringer, spesielt netthets, blir i rapporten trukket frem som en stor utfordring, og rådet opplever at dette har blitt enda mer synlig som følge av nedstenging og hjemmeskole. – Det sosiale livet har i stor grad blitt flyttet til digitale flater, og med økt fare for netthets, øker faren for blant annet selvsensur, sier Herz.

Minoritetsungdom ekstra utsatt

Ungdom med forskjellige typer minoritetsbakgrunn opplever ytterligere utfordringer i dagens ytringsklima. En snever representasjon av minoriteter i den offentlige debatten, og i kunst- og kulturlivet, fremmes som en av årsakene. Større mangfold og bedre representasjon av ulike minoritetsgrupper ville senket terskelen for deltakelse.

Spørsmålet rundt hvem som sitter med definisjonsmakten, blant annet når det gjelder humor, var et viktig, men utfordrende, spørsmål, kommer det frem i rapporten. Blant annet mente noen at humorens grenser må defineres av minoriteten som blir berørt, mens andre mente at det må gå begge veier.

Mange muligheter

Rådet har kommet med konkrete forslag til hvordan redaksjoner, utdanningsinstitusjoner, organisasjoner og, ikke minst, unge selv, kan sikre at unges stemmer blir hørt. Rapporten oppfordrer ungdomsskoler, videregående skoler og universiteter til å i større grad tilrettelegge for debatt og dialog, også om kontroversielle og ubehagelige temaer.

– Vi erfarer at elever opplever at det er lettere å legge lokk på vanskelige temaer, istedenfor å snakke om det, påpeker Herz. – Om elevene kan lære seg ulike debattmetoder, og ikke minst at det er greit å være uenige, vil de bli mye bedre rustet til å ta del i samtalen – i tillegg vil den offentlige debatten bli enda rikere! avslutter hun.

Dette er Ungdommens ytringsfrihetsråd

Rådet har blitt ledet av Nancy Herz (f. 1996). Rådets medlemmer er Anna Malkenes (f. 2004), Samara Isak (f. 2002), Agnes Nordvik (f. 2002), Katrine Opheim (f. 1999), Oliver Stavik (f. 1999), Sara El-Hasan (f. 1999), Marianne Knudsen (f. 1999), Bibi Fatima Musavi (f. 1998), Haydarali Nawrozi (f. 1998), Henrik Stokken (f. 1996), Nikita Amber Abbas (f. 2001), Steve Contreras (f. 1995), John-Egil Svinsås Johansen Magga (f. 1995), Eliana Hercz (f. 1995), Sheila Feruzi Kassim (f. 1994). Ask Aleksi Berglund (f. 1996) bidro i prosjektet frem til februar 2021.

Les mer om Ungdommens ytringsfrihetsråd