Omfattende støtte til det skeive kulturåret

22. mars 2022

Året 2022 kommer til å gå inn i historien som et år sterkt preget av krigen i Europa. Imidlertid er det også året vi i Norge markerer og feirer at det er 50 år siden opphevelsen av straffelovens paragraf 213, som forbød homofili. Dette markeres gjennom hele året med bokutgivelser, utstillinger, podkaster og ulike debatt- og kunstprosjekter, hvorav mange går under paraplybegrepet Skeivt kulturår 2022. Mange av initiativene er støttet av Stiftelsen Fritt Ord.

Lørdag 19. mars åpnet utstillingen «Skeive ikoner» på Fotogalleriet i Oslo. Dette er et omfattende prosjekt bestående av en utstilling, en bokutgivelse og en samtalerekke som setter fokus på foregangspersoner i norsk skeiv rettighetskamp.

– Vi kan ikke ta for gitt at Norge er det frie samfunnet vi kjenner i dag uten å erkjenne hvem som kjempet for at vi skulle komme hit, sier Antonio Cataldo, kunstnerisk leder for Fotogalleriet.

– «Skeive Ikoner» er et flerårig prosjekt av Fin Serck-Hanssen, Bjørn Hatterud og Caroline Ugelstad Elnæs. Prosjektet tar form av en bok, en utstilling på Fotogalleriet som vil reise videre til andre institusjoner og andre deler av landet, og et offentlig program som skal utforske de grunnleggende posisjonene som har banet vei. «Skeive Ikoner» belyser en viktig, felles historie, og det like viktige faktumet at det essensielle arbeidet for økt toleranse, mangfold og frigjøring er kontinuerlig og fortsatt pågår, forteller han.

Skeive ikoner 0014 1 copia
Installasjonsbilde, «Skeive Ikoner» av Fin Serck-Hanssen, Bjørn Hatterud og Caroline Ugelstad Elnæs, utstillingsdesign av HAiKw/ på Fotogalleriet, mars-mai 2022. Foto: Jon Gorospe/Fotogalleriet

Forfatteren Bjørn Hatterud, som fikk Fritt Ords Pris i 2021, er engasjert i flere prosjekter under Skeivt kulturår, og er sammen med Håkon Lillegraven invitert av Vigelandmuseet til å kuratere et arrangementsprogram med et skeivt blikk på museets samling og Frognerparkens historie.

– Gjennom en rekke samtaler på Vigelandmuseet skal vi ta for oss to fortellinger som knytter Frognerparken til Norges skeive historie. Den ene er jødiske Ruth Maier, som flyktet fra Østerrike til Norge i 1939, og som ble deportert med skipet «DS Donau» til de tyske konsentrasjonsleirene i 1942. Hun var modell for Gustav Vigelands statue «Overrasket», som man kan se i parken. Dette gjør sterkt inntrykk i seg selv, men mange år etter hennes tragiske død oppdaget Jan Erik Vold i dagbøkene til lyrikeren Gunvor Hofmo at hun og Maier faktisk var kjærester!

Hatterud mener at historien om Ruth Maier viser at mange nordmenn i flere generasjoner har levd en viktig del av livet i skjul.

– At hun var lesbisk og er foreviget med statuen i Frognerparken, leder oss over til seriens andre tema, nemlig Frognerparken som et møtested for menn som hadde sex med menn – i hemmelighet. Mange unge folk i Norge får jo all kunnskap om AIDS-epidemien på 1980-tallet fra amerikanske filmer og serier, men mange aner nok ikke hvordan dette var i Norge og at det var høyst reelt også her. Dette tar vi opp, med Frognerparken som utgangspunkt og arena, der også kunstnere som Mette Edvardsen og Ulf Nilseng vil skape kunst om henholdsvis Ruth Maiers historie og om parken som et seksuelt møtested.

Vigeland overrasket foto erlend aas ntb
Gustav Vigeland – «Overrasket» Foto: Erlend Aas/NTB

Flere av personene som portretteres i utstillingen «Skeive ikoner» på Fotogalleriet var aktive med å formidle kunnskap om sykdomsfaren og viktigheten av sikker sex under AIDS-epidemien på 1980-tallet. I tillegg til samtaleserien om Frognerparken er dette også tema for utstillingen «Hvert øyeblikk teller – Følelser av aids» på Henie Onstad Kunstsenter, som Fritt Ord har støttet med 500 000 kroner. Utstillingen som åpnet 18. februar og står frem til 22. mai består av 200 verker fra mer enn 60 kunstnere som tar for seg diskusjonen rundt hiv og AIDS.

– «Hvert øyeblikk teller» viser hvor viktig kunsten er som fri ytring. Kampen for å diskutere HIV, AIDS og stigma fikk en sterk stemme gjennom kunsten. Utstillingen viser både kunstaktivismen fra 90-tallet, og aktualiteten i problemstillingen i et samtidig perspektiv. Virkemidlene er slående, sensuelle, provoserende og engasjerende, sier Tone Hansen, direktør ved Henie Onstad Kunstsenter.

General idea, one month of azt
Fra utstillingen «Hvert øyeblikk teller – Følelser av aids.» General Idea, One Month of AZT Ed. 2/2, 1991, Ringier Collection, Switzerland

– Norsk homohistorie har vært en kamp, men også en fest. Det jeg håper vi sitter igjen med etter Skeivt kulturår 2022, er at dette året med så mange spennende prosjekter også kan så noen frø til videre forskning, kunstnerskap og kunnskapsspredning om hvor skeiv den norske historien faktisk er. I ytterste konsekvens kan dette bidra til at det blir enda mer aksept for og åpenhet rundt det å være skeiv i Norge, og Fritt Ords bidrag er av stor betydning sier Bjørn Hatterud.

– Stiftelsen Fritt Ord er stolt over å bidra til denne viktige markeringen og har hittil bevilget over 3 millioner kroner til 30 prosjekter som på ulike måter tematiserer skeiv historie i Norge de siste 50 år, på godt og vondt. For det er svært mye å glede seg over, men også mye som fortsatt er trøblete, sier Fritt Ords direktør Knut Olav Åmås.

– Neste frist for å søke støtte fra Fritt Ord er 13. mai. Vi har totalt seks søknadsfrister i året, så det er fortsatt fullt mulig å søke om midler til prosjekter relatert til Skeivt kulturår, og selvfølgelig andre skeive initiativer relatert til ytringsfrihet og offentlig debatt, sier Åmås.

Blant de Fritt Ord-støttede initiativene som markerer det skeive kulturåret finner man podkaster, museumsutstillinger, samtalerekker og mye mer:

Amandusfestivalen: Debattserien «Amandus Ytring – skeive filmhistorier», som tar opp LHBTQI-relatert problematikk. 75 000 kr
Anno museum, avd. Kvinnemuseet: Produksjon og dokumentasjon av utstillingen «Lesbene gjør opprør» på Kvinnemuseet. 175 000 kr
Askerbibliotekene: Arrangementsrekken «Ytringsfrihet: Skeiv sensur» med møter rundt LHBTQ-bevegelsens utfordringer og tematikk som transhistorie og sensur av skeiv litteratur og film. 60 000 kr
Aurora Stenersen: Fotoprosjektet «Ung og skeiv på bygda.» 25 000 kr
Caroline Ugelstad Elnæs: Utvikling av tekster til boken «Skeive ikoner.» 100 000 kr
Feministhuset i Trondheim: Utstilling om lesbisk feminisme i kunst, kultur og aktivisme. 50 000 kr
Fin Serck-Hanssen: Fotografering til boken «Skeive ikoner.» 150 000 kr
Fotogalleriet: Arrangementsrekken «queer/space». 100 000 kr
Fotogalleriet: Arrangementsrekke til prosjektet «Skeive ikoner.» 100 000 kr
Graham Film as: Utvikling av dokumentarfilmen «Brudedansen/Ahmed Umar» om Ahmed Umar og hans blikk på identitet og seksualitet, oppvekst og barndom i Sudan, og om kulturforskjellene mellom Sudan og Norge. 100 000 kr
Heiki Riipinen ved Skien Kunstforening: «Forkapitler» til utstillingen «Skeive motstandsbevegelser.» 100 000 kr
Henie Onstad Kunstsenter: Utvikling av utstillingen «Hvert øyeblikk teller – Følelser av aids» 500 000 kr
Håvard Kalseth: Utvikling av teaterprosjekt om diskriminering og kroppspress blant homofile menn. 35 000 kr
Ketil Slagstad: Manusutvikling av bøkene «Å elska i ein epidemi – ei historie om aids og aktivistar» og «Aids – den norske historien.» 150 000 kr
Kilden kjønnsforskning.no: Produksjons av historier om lesbiske og skeive kvinners historiske betydning på nettstedet kvinnehistorie.no. 75 000 kr
Kulturetaten/Vigelandmuseet: Arrangementsprogram for utstillingen “Et skeivt blikk på Vigeland” 40 000 kr
Kunstnernes hus: Skrivekunstkurset «Hvordan skrive skeivt om kunst.» 30 000 kr
Linda Engelberth: Utgivelse av fotoboken “Outside the Binary” 100 000 kr
Margunn Kilde: Podkasten «ROBIN» med skeive «late bloomers.» 30 000 kr
Museum Vest, avd. Bergens Sjøfartsmuseum: Produksjon av utstillingen «Skeive sjøfolk» på Bergen Sjøfartsmuseum. 150 000 kr
Nils Bech: Utvikling av sangtekster til Skeivt kulturår. 40 000 kr
Norges arktiske universitetsmuseum: Utvikling av utstillingen «Polarhistorie på skeiva.» 150 000 kr
Oslo Museum: Utstillingen «Skeiv by 2022.» 200 000 kr
Preus museum: Utvikling av fotoutstillingen «Over regnbuen» som er utgangspunkt for arrangementet «Fotografiets dag 2022 – queer edition.» 300 000 kr
Pride Art: Den skeive kunstestivalen «Wunderkammer 2022.» 75 000 kr
Svarttrost produksjoner: Utvikling av podkasten «Homofil tamil.» 75 000 kr
Teater Manu: «Salong Dialog», en samtaleserie på tegnspråk om skeive temaer. 100 000 kr
Tonje Gjevjon: «Lesbisk kunst og kulturhistorie» – to utstillinger, en fotobok og et foredrag. 100 000 kr
Wikimedia Norge: Skeivt kulturår på Wikipedia: tilgjengeliggjøring av materiale fra Skeivt arkiv. 60 000 kr
Østre Toten folkebibliotek/Østre Toten kommune: Festivalen «PRIDE på Østre Toten.» En arrangementsrekke og markering 18. juni 2022, som blir den aller første offisielle Pride-markeringen i regi av Østre Toten kommune. 50 000 kr