Frie stemmer Nefise Özkal Lorentzen: – Fritt Ord bør satse mer på ungdom og minoriteter

20. oktober 2024

Dokumentarfilmskaper Nefise Özkal Lorentzen oppfordrer Fritt Ord til å investere enda mer i ungdom, spesielt de som har minoritetsbakgrunn.

Fortell om en konkret situasjon fra ditt eget liv, der ytringsfriheten ble viktig for deg.

Jeg må være kryptisk her, og jeg vil verken nevne produksjonen eller landet. Dette er fortsatt viktig for meg, selv etter mange år. En gang innså vi at vi ikke kunne møte de lokale aktørene vi hadde planlagt å treffe. Skuffet og frustrert satt vi på en liten restaurant på hotellet. Sammen med fotografen, tolken og hovedkarakteren begynte vi å legge nye planer. Restauranten var tom, men det var en følelse i luften som fikk oss til å være på vakt. Etter hvert begynte flere mennesker å komme inn, og vi følte instinktivt at vi burde trekke oss tilbake til rommet vårt for å fortsette samtalene der.

Da vi reiste oss, gjorde alle gjestene det samme. Rundt 25 sivilkledde politimenn omringet oss, og en mann med en skjult pistol nærmet seg og ba oss diskret om å fortsette samtalen et annet sted.

Hjertet mitt slo i et urolig tempo. Hovedkarakteren holdt hodet kaldt, basert på tidligere erfaringer, men for meg var situasjonen skremmende.

Vi ble avhørt i ni timer, og alt vi hadde filmet ble nøye gjennomgått. Etter avhøret var vi frie, men frykten satt dypt i oss. Vi valgte å sove i samme rom, på gulvet, til tross for at vi hadde våre egne rom. Frykten styrte oss de siste dagene av opptaksperioden.

Selv om opplevelsen var skremmende, lærte jeg også noe verdifullt. Lojaliteten i teamet var sterkere enn jeg kunne forestilt meg. Ingen tenkte kun på seg selv. Vi kom sammen til dette landet, og vi skulle dra sammen, selv om hovedkarakteren kunne ha brukt sin kjendisstatus til å søke hjelp fra ambassaden. Det var uaktuelt. Lojaliteten og samholdet vi viste hverandre i denne krevende situasjonen, er noe jeg aldri vil glemme.

Nefise Özkal Lorentzen
Nefise Özkal Lorentzen

Hva er styrkene ved ytringsfrihetssituasjonen i Norge?

I Norge, sammenlignet med mange andre land, opplever selv barn i grunnskolen at deres meninger blir tatt på alvor. Jeg har vært vitne til dette på nært hold med mine egne barn.

De utfordret lærerne sine med en styrke og selvsikkerhet som ga meg håp for fremtiden. Det at elevene har representasjon i skolens styrer, selv om de kanskje er litt nervøse i starten, gir dem en uvurderlig følelse av medvirkning. Når barn blir inkludert i beslutningsprosesser, skapes det en grunnmur for videre demokratiske verdier.

Hva er de største ytringsfrihetsproblemene i Norge og internasjonalt?

Det største hinderet for ytringsfrihet, både i Norge og internasjonalt, er ikke alltid den autoritære lederen, men heller vårt eget ego.

Egoet, som ofte søker personlig vinning, er det som gir makt til narsissistiske autoritære ledere. Det hindrer oss i å tenke kollektivt, og i stedet fokuserer vi på eget begjær og egne belønninger. Dette skaper et vakuum hvor ytringsfriheten svekkes.

Individene, i sin søken etter komfort, er med på å bygge opp figurer som Hitler, Erdogan, Putin og Trump.

Når vi slutter å tenke på fellesskapets beste og kun søker likesinnede, forsvinner det åpne rommet for meningsutveksling.

Hvilken ytringsfrihetskamp mener du er blitt glemt?

Jeg tror vi ofte glemmer at alle kampene for ytringsfrihet henger sammen. Kampene for LGBTQ-rettigheter, minoriteter, marginaliserte grupper, miljøsaken og dyrs rettigheter er ikke separate, men en del av et større univers av ytringsfrihet. Når vi ser på ytringsfrihet som en helhet, forstår vi at alle disse sakene er vevd inn i hverandre. Kampene skal ikke isoleres som små satellitter som konkurrerer om oppmerksomhet – de må ses som deler av en større bevegelse mot et mer rettferdig samfunn.

Hvis du var Fritt Ord, hva ville du gjort/rådet Fritt Ord til å gjøre mer av fremover?

Som student ved medievitenskap på Universitetet i Oslo mottok jeg et betydelig stipend fra Fritt Ord (for vel 35 år siden). Det ga meg frihet til å utforske temaer og utfordre autoriteter på en måte jeg ikke ellers ville hatt mulighet til.

Jeg vil oppfordre Fritt Ord til å investere enda mer i ungdom, spesielt de fra minoritetsbakgrunner.

Det finnes så mange unge stemmer som ikke blir hørt. Fritt Ord kunne også skape flere møteplasser der yngre og eldre generasjoner kan utveksle erfaringer og ideer.

Ungdom med minoritetsbakgrunn hopper tau i snø. Foto: Privat / Özkal Lorentzen

– Jeg har en drøm om en Fritt Ord-dag i Slottsparken, hvor generasjoner hopper tau sammen og roper ut sine ønsker for livet. (se bildet for illustrasjon) Det kan kanskje virke som en enkel idé, men det er i slike øyeblikk at samholdet og ytringsfriheten virkelig kommer til uttrykk. Det er i fellesskap at vi finner styrken til å skape forandring.

Nyheter

Hva skjedde med demokratiet i Georgia? Ny bok og andre nye tildelinger i desember 2024

19. desember 2024

Journalist Katarina Goldfain Johnsen debuterer som forfatter med en sakprosabok om Georgia, demokratihåpet i Kaukasus mange frykter er på rett vei inn i autokratiet.
– Det finnes ennå ingen egen bok om Georgia på norsk, sier forfatteren. Se intervju med henne og Masahat Festival for arabisk kunst og kultur, og hvilke søkere som fikk støtte av Fritt Ord i desember 2024.

Fritt Ords masterstipend

11. april 2024

Handler masterprosjektet ditt om ytringsfrihet, samfunnsdebatt eller journalistikk? Da kan du søke studentstipend fra Stiftelsen Fritt Ord. Neste frist er 10. januar 2025

Henrik Hovland.

Frie stemmer Henrik Hovland ble arrestert i Guatemala i 1993 – Dødsskvadronene tok også journalister

18. desember 2024

– Guatemala var fortsatt et land med dødsskvadroner der journalister lett kunne forsvinne, forteller forfatter og journalist Henrik Hovland, om da han i 1993 ble arrestert på et pressetrykkeri etter at kuppmakerne opphevet pressefriheten.
Hovland har engasjert seg sterkt for ytringsfrihet internasjonalt, blant annet på Cuba.
– I Norge er de største ytringsfrihetsproblemene misforstått lojalitet og feighet, noe som blant annet fører til taushet og selvsensur, sier han.

Konfirmasjonslisten i Gildeskål i 1974 og klassebildet i 10. klasse i samme bygd i 2024.

Klassebildene krymper – kan regjeringen redde distriktene? Nye journalistikkprosjekter desember 2024

12. desember 2024

Konfirmasjonsbildene og klassebildene i Gildeskål i Nordland teller ikke så mange ansikter i 2024 som de gjorde før i tiden. Nå vil Avisa Nordland spore opp mange som flyttet ut, hvorfor og «om bøgda har en fremtid» i Salten og i Norge, sier sjefredaktør Stig Jacobsen. Luqman Wadood i Ung Debatt skal hente flere unge stemmer inn til redaktørstyrte medier. Se nye tildelinger i Norsk journalistikk i desember 2024.