Frie stemmer Nefise Özkal Lorentzen: – Fritt Ord bør satse mer på ungdom og minoriteter

20. oktober 2024

Dokumentarfilmskaper Nefise Özkal Lorentzen oppfordrer Fritt Ord til å investere enda mer i ungdom, spesielt de som har minoritetsbakgrunn.

Fortell om en konkret situasjon fra ditt eget liv, der ytringsfriheten ble viktig for deg.

Jeg må være kryptisk her, og jeg vil verken nevne produksjonen eller landet. Dette er fortsatt viktig for meg, selv etter mange år. En gang innså vi at vi ikke kunne møte de lokale aktørene vi hadde planlagt å treffe. Skuffet og frustrert satt vi på en liten restaurant på hotellet. Sammen med fotografen, tolken og hovedkarakteren begynte vi å legge nye planer. Restauranten var tom, men det var en følelse i luften som fikk oss til å være på vakt. Etter hvert begynte flere mennesker å komme inn, og vi følte instinktivt at vi burde trekke oss tilbake til rommet vårt for å fortsette samtalene der.

Da vi reiste oss, gjorde alle gjestene det samme. Rundt 25 sivilkledde politimenn omringet oss, og en mann med en skjult pistol nærmet seg og ba oss diskret om å fortsette samtalen et annet sted.

Hjertet mitt slo i et urolig tempo. Hovedkarakteren holdt hodet kaldt, basert på tidligere erfaringer, men for meg var situasjonen skremmende.

Vi ble avhørt i ni timer, og alt vi hadde filmet ble nøye gjennomgått. Etter avhøret var vi frie, men frykten satt dypt i oss. Vi valgte å sove i samme rom, på gulvet, til tross for at vi hadde våre egne rom. Frykten styrte oss de siste dagene av opptaksperioden.

Selv om opplevelsen var skremmende, lærte jeg også noe verdifullt. Lojaliteten i teamet var sterkere enn jeg kunne forestilt meg. Ingen tenkte kun på seg selv. Vi kom sammen til dette landet, og vi skulle dra sammen, selv om hovedkarakteren kunne ha brukt sin kjendisstatus til å søke hjelp fra ambassaden. Det var uaktuelt. Lojaliteten og samholdet vi viste hverandre i denne krevende situasjonen, er noe jeg aldri vil glemme.

Nefise Özkal Lorentzen
Nefise Özkal Lorentzen

Hva er styrkene ved ytringsfrihetssituasjonen i Norge?

I Norge, sammenlignet med mange andre land, opplever selv barn i grunnskolen at deres meninger blir tatt på alvor. Jeg har vært vitne til dette på nært hold med mine egne barn.

De utfordret lærerne sine med en styrke og selvsikkerhet som ga meg håp for fremtiden. Det at elevene har representasjon i skolens styrer, selv om de kanskje er litt nervøse i starten, gir dem en uvurderlig følelse av medvirkning. Når barn blir inkludert i beslutningsprosesser, skapes det en grunnmur for videre demokratiske verdier.

Hva er de største ytringsfrihetsproblemene i Norge og internasjonalt?

Det største hinderet for ytringsfrihet, både i Norge og internasjonalt, er ikke alltid den autoritære lederen, men heller vårt eget ego.

Egoet, som ofte søker personlig vinning, er det som gir makt til narsissistiske autoritære ledere. Det hindrer oss i å tenke kollektivt, og i stedet fokuserer vi på eget begjær og egne belønninger. Dette skaper et vakuum hvor ytringsfriheten svekkes.

Individene, i sin søken etter komfort, er med på å bygge opp figurer som Hitler, Erdogan, Putin og Trump.

Når vi slutter å tenke på fellesskapets beste og kun søker likesinnede, forsvinner det åpne rommet for meningsutveksling.

Hvilken ytringsfrihetskamp mener du er blitt glemt?

Jeg tror vi ofte glemmer at alle kampene for ytringsfrihet henger sammen. Kampene for LGBTQ-rettigheter, minoriteter, marginaliserte grupper, miljøsaken og dyrs rettigheter er ikke separate, men en del av et større univers av ytringsfrihet. Når vi ser på ytringsfrihet som en helhet, forstår vi at alle disse sakene er vevd inn i hverandre. Kampene skal ikke isoleres som små satellitter som konkurrerer om oppmerksomhet – de må ses som deler av en større bevegelse mot et mer rettferdig samfunn.

Hvis du var Fritt Ord, hva ville du gjort/rådet Fritt Ord til å gjøre mer av fremover?

Som student ved medievitenskap på Universitetet i Oslo mottok jeg et betydelig stipend fra Fritt Ord (for vel 35 år siden). Det ga meg frihet til å utforske temaer og utfordre autoriteter på en måte jeg ikke ellers ville hatt mulighet til.

Jeg vil oppfordre Fritt Ord til å investere enda mer i ungdom, spesielt de fra minoritetsbakgrunner.

Det finnes så mange unge stemmer som ikke blir hørt. Fritt Ord kunne også skape flere møteplasser der yngre og eldre generasjoner kan utveksle erfaringer og ideer.

Ungdom med minoritetsbakgrunn hopper tau i snø. Foto: Privat / Özkal Lorentzen

– Jeg har en drøm om en Fritt Ord-dag i Slottsparken, hvor generasjoner hopper tau sammen og roper ut sine ønsker for livet. (se bildet for illustrasjon) Det kan kanskje virke som en enkel idé, men det er i slike øyeblikk at samholdet og ytringsfriheten virkelig kommer til uttrykk. Det er i fellesskap at vi finner styrken til å skape forandring.

Nyheter

Frist 22. mai: Tett på kildene - utlysning til skolebibliotek på videregående skole 2026

7. april 2026

Fritt Ord lyser ut midler til skolebibliotek ved videregående skoler. Skolebiblioteket kan søke kroner 50 000 i økonomisk støtte til pedagogiske opplegg. Søknadsfrist er 22. mai 2026 og tilskuddet går til prosjekter som gjennomføres i skoleåret 2026/2027.

Gutt ser på øgle.

Disse får kritikerstipend 2026-2027

12. mai 2026

Stiftelsen Fritt Ord har delt ut sine tolv årlige kritikerstipender for 2026-2027. Stipendene skal resultere i løpende kritikk i perioden august 2026 til august 2027, og er på 250 000 kroner hver. Stipendene er tilsammen på tre millioner kroner.

Blant dem som får stipend er Heidi Bøhagen i Bergens Tidende. Hun skal bruke stipendet til podkastkritikk og å anmelde formater som faller litt mellom de tradisjonelle.

Spillkritiker Håkon Hoffart vil anmelde dataspill som mer enn bare forbrukerguider og bytte ut spørsmålet «Er dette spillet verdt tiden min?» med «Hva kan denne spillopplevelsen fortelle oss om vår samtid?»

Historiker Hilde Henriksen Waage mottar Fritt Ords Pris 2026 av Fritt Ords styreleder Bård Vegar Solhjell 7. mai i Operaen i Oslo

Prisvinner Hilde Henriksen Waage – De store mediene i Norge spilte på lag med makta

7. mai 2026

– I stedet for å gå inn i en diskusjon med meg, om forskningsresultater og ulike tolkninger av dem, opplevde jeg at det fra det mektigste hold i det norske samfunnet ble brukt særdeles ufine metoder for å så tvil om min kompetanse og kunnskap. De store mediene i Norge spilte på lag med makta, sa historiker og Midtøsten-ekspert Henriksen Waage i sin tale under utdelingen av Fritt Ords Pris 2026.

Hun fikk prisen for sin kritiske og modige forskning og uredde maktkritikk gjennom flere tiår.

– Vi deler ikke ut pris for å eie sannheten, men for å søke den, sa Fritt Ords styreleder Bård Vegar Solhjell i sin tale “Fra heks til helt”.

Les og se talene her.

Reisebrev fra selvgod, elitistisk og privilegert liten universitetsby – mitt halvår i Oxford

6. mai 2026

Kan man finne et mer motsetningsfylt sted å være mens verden (nok en gang) går av hengslene, enn i Oxford? Denne selvgode, elitistiske, privilegerte lille universitetsbyen en time vest for London føles som helt feil sted å være for en journalist mens statsledere roper til hverandre med raketter – og samtidig kanskje det stedet hvor man finner hodene som best kan sette hva som skjer i perspektiv.

VG-journalist Håkon Høydal skriver uformelt reisebrev fra sitt opphold som halvårig journaliststipend ved Reuters Institute for the Study of Journalism ved universitetet i Oxford.