– Vi er en liten avis som skal følge en store pengestrøm, sier studentavisens redaktør, Guro Aasaaren. UiO alene har et budsjett på i underkant av 7 milliarder kroner med offentlig støtte. Studentavisen Universitas, med base i Oslo og 30 utgaver i året, fikk i desember tildelt midler fra Fritt Ords journalistprogram for en ny gravesatsing. «Hovedmålet er å kikke lærestedene for høyere utdanning i Oslo og Akershus nærmere i kortene», skriver de i søknaden. Det gjelder blant annet de offentlige journalene til universitetet og høyskoler i Oslo og Kunnskapsdepartementet.

Hun og avisens gravesjef Vilhelm Ofstad Bjørgul er ansvarlige for dette prosjektet, men det er ikke første gang Universitas graver. Planen er å dele en 40 prosent stilling med statens laveste lønnstrinn fra januar 2023 til januar 2024 på gravesjef og ulike journalister.
– Ettersom Universitas er en studentavis som delvis er tuftet på dugnad, får vi mye ut av hver krone, sier Aasaaren.

Studenter vet hvor skoen trykker
Hun understreker i søknaden at verdien av en studentavis er redaksjonen utgjøres «av den samme gruppen den søker å representere; studenter. Slik er vi tettere på den tilværelsen vi skal være vakthund for. Vi vet godt hva som rører seg i studentmassene og hvor skoen trykker».
Og det er en viktig gruppe: Norge teller i dag 300 000 studenter. Og de er en utsatt gruppe, sier Aasaaren. Hun viser til undersøkelsen som slo fast at halvparten av dem ikke klarer en uforutsett utgift på 20 000 kroner. 4 av 10 studenter har få eller ingen venner, hver femte har en psykisk lidelse og 3 av 10 har har lav tilfredshet med livet.
– Derfor er det nødvendig med undersøkende journalistikk på vegne av den gruppen.

Postjournaler er nøkkelen
Aasaaren sier hun og kollegene skal bruke midlene til å metodisk gå gjennom postjournaler på jakt etter spesifikke søkeord, men også ringe rundt og snakke med folk og følge opp tips.
– Postjournalsøk krever litt kløkt. Om et dokument har kontroversielle opplysninger, setter man jo ofte et kjedelig navn på det, sier hun. Det er mye å se etter: avvik, tilsyn, etisk tvilsom sponsing av forskning, klager på eksamener og vilkår, rasisme og diskriminering i systemene, sensitive opplysninger på avveie.
Redaksjonen trekker i søknaden også frem nylige saker om at øremerkede miljømillioner gikk til gjeld og sak om tvangsflytting av molekylærmedisinstipendiater.
– Mange saker Universitas har avslørt, fikk senere oppmerksomhet i rikspressen, sier Aasaaren.
– Vi har ansvar for studenter, men også et samfunnsansvar, og mange journalister som lærer gravekulturen her. Vi er vel en slags smeltedigel for journalistspirer.

Møter en vegg av PR
Men de møter en del lukkede dører, sier hun.
– Ofte får vi ikke innsyn uten å klage. Sektoren blir større med større kommunikasjonsteam. UiO spesielt har jo ufattelig mange ansatte, og det er naturlig at de har ansatte som prøver å blokkere. Vi blir iblant blokkert av en aldri så liten PR-vegg. Det blir vanskeligere å få uttalelser, sier hun. I hvert fall inntil en sak er ute.
– Når saken først er ute, så endrer de faktisk raskt på tingene vi finner ut av. Og da driver de samme kommunikasjonsteamene og snakker masse om det de først tiet om.

Vil granske de private mer
En utfordring for studentavisens graving er at organisasjoner som Studentsamskipnaden i Oslo og private aktører som Høyskolen i Kristiania ikke er underlagt Offentlighetsloven.
– Samtidig går stadig fler av Oslos studenter går på privatskoler som Kristiania eller MF Vitenskapelige høyskole. Vår ambisjon er å også se enda nøyere på de private skolene fremover, sier redaktøren.

Fritt Ord har støttet prosjektet med 60 000 kroner.

På Fritt Ord.no kan du lese om flere av journalistikkprosjektene som ble støttet i 2022.