– Jeg mistet tanta mi på Utøya, så det var en sak som stod meg nær.

Det forteller medieelev Theodor Slaaen Borge på tredje trinn ved Fyrstikkalleen vgs. Theodor vant Fritt Ord-konkurransen for videregående skole med prosjektet «En dag som aldri stilner».

Tom talerstol og bratt terreng
Tanta til Theodor var 18 år da hun ble drept på Utøya 22. juli 2011.

– Fortellingen er sentral i vår familie. Jeg var jo veldig liten da det skjedde, men familien min har jo blitt preget av det, og vi har vært veldig åpne om det, prata mye om det, sa han.

Prosjektet startet med en skoleoppgave om psykisk helse. Theodor tilbrakte en desemberdag på Utøya for å samle inntrykkene og valgte å presentere dem i svart-hvitt.

– Farger føltes feil, sier han.

Juryen skriver om oppgaven at «bildene og den korte følgeteksten gir oss på stillfarent vis en sterk fortelling om hva som kan skje når virkelighetsoppfatningen kommer fra krefter som er villige til å skape sine egne sannheter». Fotografens enkle bilder og enkle observasjoner – som en «tom talerstol» og «bratt terreng» – formidler stillheten og smerten som oppsto da de 69 ble drept.

Vietnamkrigen som speil
Vy An Doan vant andrepremie for essayet «Mellom linjene» om hennes egen vietnamesiske families historie og skillet mellom sant og usant i vietnamkrigen. Teksten var inspirert av en reise til Vietnam med familien.
– Jeg var full av inntrykk og fikk endelig skrevet dem ned, forteller hun.

– Når man leser om vietnamkrigen i historiebøkene, ser man ofte veldig vestlig bias, «oss» mot «dem» og de gode mot de onde.

Men da jeg selv var der, slo det meg at de som bor der, var mennesker som meg. Selv om vi er et delt land på grunn av historien vår, er vi på en måte det samme folket, sa hun.

Hun noterte også at mange vietnamesere i Norge ikke deltar så mye i de offentlige debattene.

– Vi er kanskje litt lukket. Når man kommer til et nytt land, fokuserer man ofte på skape seg et nytt liv og lære et nytt språk. Få av flyktningene som kom fra Vietnam, engasjerte seg politisk. Derfor har det vært veldig fint å få fortelle deres historie.

Juryen skriver at essayet er et «personlig og faglig bidrag som viser hvordan en krig fortsatt virker inn på generasjonene som kommer etter», og at «sannhet kan handle om hvem som skriver historien. I hjemlandet Vietnam ble foreldrene kalt forrædere, i vesten ble de kalt marionetter. Teksten evner å dra paralleller til krigene som utspiller seg i dag».

Å stjele folks ansikter til desinformasjon
Tredjepremien gikk til filmen «Deepfake», laget av Alexander Røed Tjøsvoll, Helleik Gram Kleivan og Gunnar Máni Thorgeirsson ved Bergeland videregående skole i Stavanger. Hovedpersonen i filmen heter William. William er hekta på trening og ernæring, og laster ned en app som heter Falk, men får ikke med seg at han samtidig samtykker til at appen kan “steal your face”. Plutselig er Williams ansikt lagt ut på nettet, der han fremstår som en aktiv nynazist og skuespiller i propagandafilmer.

– Vi ville lage film om noe aktuelt, og gikk for deepfake, AI-teknologi, kroppspress og desinformasjon. Derfra gikk vi i gang med å lage en karakter, forteller de tre.

Gunnar spilte karakteren.
– Det var gøy, men krevende. Noen scener, spesielt den på toget, tok lang tid. Jeg måtte basically sitte på et tog og ha angstanfall og panikk i fire timer, ler han.

Juryen sa at bidraget viser «hvor lett algoritmene kan føre oss inn i en spiral man ikke har kontroll over, tar opp det underbelyste kroppspresset også gutter står i», og at det er «godt filmet, regissert og klippet med både humor og stort alvor».

Her kan du se filmen «Deepfake»

Kildekritikk vesentlig for samfunnet
Kjetil Braut Simonsen, historiker og forsker ved Jødisk museum i Oslo og medlem av årets jury, holdt tale til årets tre vinnere. Årets tema var «kildekritikk – Fake eller Fakta». Han trakk linjer mellom dagens desinformasjon og historiske eksempler, og roste prisvinnernes evne til å aktualisere betydningen av kildekritikk i en kontekst i endring.

Juryen fikk inn mange bidrag om at sosiale medier og kunstig intelligens kan forvrenge og manipulere virkeligheten.

– Mange har grepet fatt i at spørsmålet om hva som er sant og ikke sant, ikke alltid kan besvares.

Virkeligheten kan tolkes på forskjellige måter ut fra ulike opplevelser, erfaringer, bakgrunner og ståsteder, sier forskeren.

Dette uttrykker årets vinnere på distinkt vis, med hver sine inntrykksgivende bidrag.