Ta del i demokratiet og delta i skrivekonkurranser

I dag deler vi villig vekk bilder for å få en tommel opp, men skolearbeid produseres, vurderes og forsvinner altfor ofte bak lukkede klasseromsdører. Det er et paradoks at tross digitale muligheter er det ofte kun én mottaker av elevens arbeid: læreren. Vi må (og skal!) sørge for at elevene blir i stand til å skrive for andre og for ulike formål.

Autentiske mottakere gjør noe med både motivasjon, innsats og kvalitet. Når vi klarer å få flest mulig elever ut på banen med en rekke ulike medspillere og mottakere, blir skriving en meningsfull handling. Å delta i skrivekonkurranser gir elever muligheten til å skrive for andre enn lærerne, ja, til å skrive «for livet»!

I formålsparagraf 1-1 står det: «Elevane og lærlingane skal utvikle kunnskap, dugleik og holdningar for å kunne meistre liva sine og for å kunne delta i arbeid og fellesskap i samfunnet. Dei skal få utfalde skaparglede, engasjement og utforskartrong.» Og i læreplanen for norsk står det: «Gjennom aktiv bruk av det norske språket innlemmes barn og unge i kultur og samfunnsliv, og rustes til deltakelse i arbeidsliv og demokratiske prosesser. Norskfaget åpner en arena der de får anledning til å finne sine egne stemmer, ytre seg, bli hørt og få svar» [min utheving]. Skal vi ta formålsparagrafen og fagfornyelsen på alvor, er det lærerens plikt å legge til rette for at elevene blir trygge i å bruke stemmen sin – også i offentligheten.
I norskfaget arbeider vi systematisk med å bedre elevenes muntlige og skriftlige ferdigheter slik at de kan sette ord på egne tanker og bryne seg på andres tanker og meninger. Når vi lærer elevene opp til å tilpasse språk, form og sjanger til ulike formål, mottakere og medier, er det også en opplæring i en språklig samfunnsdeltakelse vi bedriver.
For å skape et klasserom der tekst og skriving deles, og sikre at elevene opplever revisjonsarbeidet som relevant og meningsfullt, må elevene være motivert for å skrive. Skrivekonkurranser som Fritt Ords prosjektkonkurranse kan være en glimrende måte å oppnå dette på. Denne artikkelen handler om hvordan vi kan lokke fram det genuine engasjementet som oppstår når elevene skriver for reelle og autentiske mottakere.

Konkurranseskriving gir motivasjon og revisjonsmuskler

Alle elever kan bli skrivere, men langt ifra alle opplever det slik. Det er interessant å finne ut hva som gjør at noen elever ser på seg selv som skrivere. Hvis elever mangler troen på å mestre, kan vi se langt etter både utholdenhet, konsentrasjon og vilje til å revidere eget arbeid som de våger å dele. Derfor må vi lete etter engasjerende skriveoppgaver og legge til rette for valgmuligheter. Vi må diskutere hva slags oppgaver vi velger, og hva hensikten skal være. Repertoaret må være bredt for å kunne vurdere helhetlig kompetanse. (Marte Blikstad-Balas og Liv Cathrine Krogh skriver godt om dette i Norsklæreren nr 2.)

For at eleven skal bruke tid, orke og ha lyst til å forbedre en tekst, er det nødvendig å ha et mål å styre mot. Det tar tid å arbeide skikkelig med en tekst, men resultatet og læringsutbyttet blir langt bedre når det legges inn en solid innsats. Gode tekster blir til over tid, og det må jo være et poeng med et nytt utkast! Konkurranser og autentiske mottakere går hånd i hånd med meningsfullt revisjonsarbeid.

Det kan være sunt å lete etter konkurranseinstinktet i klassen, for der ligger det en helt egen motor som gir mange elever en ekstra drive. Skrivekonkurranser er ofte gode med varierte oppgaver tilpasset skolens kompetansemål i flere fag. Noen har korte frister og kan være vanskelige å finne tid til, men Fritt Ord-konkurransen skiller seg ut med frist langt fram i tid. Den har svært grundig ekstramateriale med gode kilder, og premiene er også i en særklasse.

Når konkurranser knyttes til fagplanens overordnete del og bærebjelken om å ta del i demokratiet, får arbeidsinnsatsen som kreves, nødvendig legitimitet. Det hjelper lite å kun henge opp plakater i gangene og informere på et fagseksjonsmøte, og så forvente at noen tar ballen på egenhånd. For at lærere skal bli engasjert, som altså er helt nødvendig for å smitte elever med samme engasjement, må både ledelse og ulike fagledere verdsette og forstå potensialet som ligger i skrivekonkurranser. Når temadager eller temauker fastlegges, bør skriving og bearbeiding av tekster til autentiske mottakere være en naturlig del av opplegget.

Det må settes av tid i oppstarten av året så lærere får satt seg skikkelig inn i konkurransen, og det må plottes inn i årsplan/halvårsplan. Underveis i semesteret må det legges til rette for tverrfaglig arbeid med kilder og samarbeid på tvers av fag samt diskusjon rundt de ulike skrivefasene. Dersom arbeidet legges på norsklærerens pult, kan det fort oppleves som nok et stunt som kommer på toppen av alt annet. Da er sjansen for at det kantrer i oppstarten, stor. Det er altså nødvendig med både støtte og verdsettelse hos ledelsen og fagledere underveis mot målet, ikke bare i oppstarten. Først når alle ledd er med, kan vi forvente at engasjementet sprer seg skikkelig til elevene.

For å lykkes med skriving generelt, og skrivekonkurranser spesielt, bør du som lærer strebe etter å:

1. Skape et klasserom der tekster og skriving deles
2. Legge skrivekonkurranser inn i årsplanene
3. Bruke konkurranser til tverrfaglig samarbeid
4. Sette av tid til de ulike skrivefasene i god tid før fristen
5. La konkurransebidrag være en del av mappevurdering

Too often in school students are writing what they think the teacher wants to hear. Students need more opportunities to explore their thinking, to share their stories … (Kelly Gallengher)

Grunntrening først!

Ingen stiller til start i en konkurranse uten skikkelig grunntrening. Dette gjelder også skrivekonkurranser. Troen på å lykkes og trygghet til å dele tekster må trenes kontinuerlig. Elever må skrive mye og ofte, og vi må senke terskelen så det blir naturlig å skrive for andre enn læreren som fagplanen sier at vi skal. Å ytre seg i det offentlige rom bør være en forventet del av skriveoppdragene vi gir elevene. Når elevene blir vant til å dele tekster i klassen, med andre på skolen og ellers i samfunnet, hjelper vi dem til å bruke stemmen for å kunne påvirke andre også utenfor klasserommet.

Alle elever bærer med seg sin egen «skrivehistorie». Noen elsker å skrive, andre synes det er vanskelig å få ned enkeltord, for ikke å si en hel setning, på papiret. Uansett hvilket skrivenivå eller hvilket forhold elevene har til det å skrive, kan disse metodene hjelpe elevene i gang med grunntreningen:

Skrivestartere

Søker du opp Skrivelæreren på Instagram eller Facebook, finner du mer enn 500 ulike skrivestartere som kan ufarliggjøre skriving og gi elevene valgmuligheter. Det er sammensatte tekster som kan utdypes, begrunnes og forklares og kanskje inspirere til ulike typer tekster som skaper engasjement.

Skrivestarterne kan fungere som ukentlig trening, og det er mulig for elevene å legge inn svar i kommentarfeltet i den lukkede Facebook-gruppa. Det er et trygt skriveforum fritt for nettroll som er ment å ufarliggjøre deling i sosiale medier.

Kanskje kan klassen lage egne og dagsaktuelle skrivestartere selv? Det kan være en fint å dele både egne skrivestartere og tekster med andre klasser på skolen og på biblioteket.
Her ser du noen eksempler fra Instagram/Facebook og boka Skriv for livet!

Ukenytt

Vi bør forsøke å rydde fast plass i ulike fag så elevene får koble seg på og diskutere dagsaktuelle hendelser. Hvis vi kan være både et speil og en motvekt til dagens samfunn, kan vi forhåpentligvis nå fram til elevenes nysgjerrighet og lærelyst. I og med at nyhetsbildet i dag er mer sammensatt enn noen gang, trenger vi å veilede elevene gjennom jungelen av oppdateringer.

En god grunntrening med lav terskel for å delta i samfunnsdebatten og skrivekonkurranser kan være å gi elevene kontinuerlige lekser knyttet til dagsaktuelle hendelser. Slik kan ukenytt gjennomføres:

• To og to elever presenterer en nyhetssak for klassen på to minutter, ett par hver uke hele året.
• Bruk hjelpespørsmål med hva, hvor, når, hvem og hvorfor.
• Etter presentasjonen stiller paret et åpent spørsmål til klassen som fremmer kritisk tenkning og refleksjon.

Tips til andre oppvarmingsøvelser

• Skrive dagsaktuelle spørsmål på post-it-lapper og sette på klasseromsdørene.
• Bruke partiprogrammet fra høstens stortingsvalg og finne saker som skaper uenighet og diskusjon på tvers av fag og trinn. Bruke partiprogrammet til vinneren av høstens stortingsvalg og finne saker som skaper uenighet og diskusjon på tvers av fag og trinn.
• Lage midttimedebatter for ulike trinn eller hele skolen i fellesarealet.

Konkurranseskriving, trinn for trinn

I denne delen av artikkelen får du tips til hvordan du kan forberede elevene dine på deltakelse i Fritt Ords prosjektkonkurranse. Her beveger vi oss bort fra grunntreningen og over i oppvarming og konkurransedelen av skriveløpet vårt. Og hvem vet – kanskje blir det premiering på elevene også?

Koble seg på nyhetsbildet

For mange elever kan det være nytt å skulle forholde seg til nyhetssaker eller debatter i offentligheten. Det kan derfor være lurt å sette av tid i undervisningen til å presentere, skrive og snakke om dagsaktuelle hendelser. På den måten øver elevene seg opp til å bruke stemmen sin til å kommentere og mene noe om det som skjer i samfunnet rundt den. Det kan de gjøre med «dagens sak»:

1. Hver elev velger en sak fra nyhetsbildet som de er uenige i.
2. Deler med samarbeidspartner. Forklarer egen mening muntlig.
3. Blir enige om én sak sammen som de skriver et avsnitt om.
4. De som har lyst, deler i plenum.

Samskriving kan egne seg godt i førskrivingsfasen for å se saker fra ulike innfallsvinkler og utvikle tanker sammen med en annen. Da må elevene bruke språket og finne formuleringer gjennom faglige diskusjoner. Det øker bevisstheten rundt ordvalg og struktur. Flere studier har vist at samskriving øker motivasjonen og påvirker elevenes skriveutvikling positivt.

Når elever skal sende inn tekster til skrivekonkurranser, vil det være nødvendig med en grundig gjennomarbeidet tekst, gjerne med en kreativ vri. Kreativitet handler ikke bare om å skape fiksjonstekster med merkelappen «kreativ skriving», men hører hjemme i en rekke ulike sjangre. Språklig og retorisk bevissthet har en naturlig plass i sakprosasjangeren; både fagartikkelen og selvsagt essayet trenger krydder for å fungere godt.

Koble seg på egne tanker og følelser

I tillegg til å «koble seg på» nyhetssaker og dagsaktuelle hendelser bør elevene få mulighet til å skrive om følelser og tanker rundt sentrale tema. Det kan de gjøre med å skrive en personlig tekst om hva de tenker. Hvilke følelser vekkes når de leser om klimaendring og flyktningskriser? Hva med politisk valgdebatt der voksne går til personlig angrep på hverandre og bruker retoriske virkemidler på ufine måter? Og hva kan vi gjøre for å få stygge nettroll fram i lyset så de sprekker?
Elevene kan skrive korte skjønnlitterære tekster med setningsstartere som:

• Jeg skjønner ingenting, jeg.
• Kan du slutte å blikke meg!
• Nei, jeg har ikke lest den siste klimarapporten fra FN.
• Jeg er møkka lei voksne nettroll som mangler folkeskikk!

Å skrive korte skjønnlitterære tekster kan sette i gang tanker, de kan få «fart på pennen», og fiksjonen gjør at elevene kan få litt avstand til selve innholdet. De må ikke selv ha opplevd eller kjent på disse følelsene, men kan prøve ut tematikken mer fritt.

Bli bedre kjent med prosjektkonkurransen

Etter en mer generell oppvarming kan elevene sirkle seg inn mot temaet for konkurransen. De kan først få i oppgave å skrive ned egne tanker om tittelen på konkurransen. Hva legger de i ordet «uenig»? Må du være uenig i noe for å delta i en samfunnsdebatt? Hvem er «unge stemmer»?

Årets prosjektkonkurranse tar utgangspunkt i rapporten «Hvordan står det til med ytringsfriheten til ungdom og unge voksne i Norge?» utarbeidet av Ungdommens ytringsfrihetsråd etablert av Norsk PEN og Fritt Ord. Rådet ble ledet av Nancy Herz. Som et forarbeid kan elevene finne ut hva foreningene Fritt Ord og Norsk PEN står for. En kort oppsummering av rådets arbeid finner du i Nancy Herz artikkel i denne utgaven av Norsklæreren. Den teksten kan med fordel deles ut til elevene også. I beskrivelsen av årets konkurranse blir deltakerne direkte oppfordret til å bruke momenter fra rapporten til Ungdommens ytringsfrihetsråd i bidraget de leverer inn. Det kan derfor være lurt å bruke tid på å sette seg inn i sentrale funn her. Elevene kan enkelt finne rapporten på nett, og den har et lett tilgjengelig språk og utforming.

Som ledd i forberedelsen kan elevene lese seg opp på hvem Nancy Herz og de andre 16 medlemmene i ytringsfrihetsrådet er. Hvorfor tror de at rådet er sammensatt av disse stemmene? Er det noen stemmer de tenker ikke er representert? Og hvilke problemstillinger tror eller forventer elevene at et Ungdommens ytringsfrihetsråd skal drøfte eller belyse?

Elevene kan også etablere sitt eget «ytringsfrihetsråd» der de kan samle inn data og kartlegge hvordan det står til med ytringsfriheten til ungdommer. De kan lage spørreundersøkelser og samle inn data i klassen, trinnet eller på skolen som helhet.
Etterpå kan de bruke tall fra ytringsfrihetsrapporten som sammenlikningsgrunnlag. Samsvarer tallene de har samlet inn, med rapporter ytringsfrihetsrådet har brukt? Følgende tall blir presentert av Nancy Herz i artikkelen her i Norsklæreren:

• 76 % av de unge har aldri deltatt i debatter om politikk eller samfunnsspørsmål i mediene. (Kilde: Medietilsynet, 2019)
• Halvparten av de mellom 15 og 20 år sier av og til eller ofte noe annet enn det de mener, fordi de er redde for kommentarene de kan få. (Kilde: Undersøkelse utført av Opinion for Stortinget)
• 44 % av ungdommer har opplevd å få negative reaksjoner eller kommentarer når de deler sine meninger. (Kilde: Undersøkelse utført av Opinion for Stortinget)

Elevene kan skrive korte tekster der de skriver ned tanker de har om tallene.

Utforske begreper og tekster

En annen måte å få elevene i gang med skrivekonkurransen på er å la dem jobbe med sentrale begreper og tekster knyttet til ytringsfrihet og debatt. Elevene kan bruke/lage skrivestartere som

• Hva er en krenkelse?
• Hva er et «uenighetsfelleskap»?
• «At noe føles sant, trenger ikke bety at det er sant».
• «Scenenekt» er viktig for at alle skal føle seg trygge i en offentlig debatt

Setningsstarterne over er alle hentet fra artikler i denne utgaven av Norsklæreren som er knyttet til prosjektkonkurransen. Artiklene gir lærerne innfallsvinkler og kunnskap om emnet slik at de bedre kan veilede elevene når de jobber med tematikken.

Elevene kan også jobbe med skillet mellom etikk og lov. Det er mye du kan si som ikke er passende, men det er fullt lovlig. Bruk nærlesingen av paragraf 185 i artikkelen «Hvorfor egen paragraf om hatefulle ytringer og hva sier den?» av Olav Østrem i denne utgaven av Norsklæreren som utgangspunkt for en gjennomgang av lovteksten med elevene. Elevene kan deretter lete etter ytringer i kommentarfelt de mener kan dømmes etter denne paragrafen. Be elevene skrive «dommen» med begrunnelse for hvorfor ytringen er et brudd på paragraf 185.

En annen tekst som kan motivere elever til skriving, er denne teksten fra NRK Ytring. Den handler om selve elefanten i rommet; voksne nettroll som skremmer vekk og ødelegger i det offentlig rom: Uhøflige gamliser – Ytring (nrk.no)

Bruke modelltekster

Fritt Ord-konkurransen tar imot alle slags bidrag, både tekster og medieproduksjoner. Det åpner opp for at elevene kan være kreative i måten de vil bruke stemmen sin på. De kan levere artikler, essay, tegneserier, fotoserier, dokumentarfilm, videoessay eller podkast. Felles for dem alle er at elevene må øve seg på å formidle et budskap, og de må bruke språket sitt bevisst slik at budskapet faktisk blir tydelig for mottakeren.

En måte å både trygge og inspirere elevene i skrivearbeidet på er å bruke modelltekster. Når elevene aktivt analyserer en modelltekst, får de kunnskap om sjangre, struktur og språkbruk i tekster som fungerer. Disse tekstene kan med fordel brukes som modelltekster:

• Anine Kierulf, jurist og samfunnsdebattant, skriver sylskarpt og kreativt om ytringsfrihet. I boka Rett frem (2020) finnes flere anvendelige korte tekster som kan egne seg som modelltekster i klasserommet. Hun er nylig valgt til leder for et ekspertpanel som skal se på hvordan ytringsfriheten kan vernes bedre i det offentlige rom.
• «Å tale og tie: Kvinner som snakker til verden» av Janne Drangsholt i denne utgaven av Norsklæreren er et eksempel på en artikkel som utforsker ytringsrommet til en gruppe i samfunnet. Teksten har både et historisk perspektiv og en kommentar til hvordan kvinners ytringsrom i dagens samfunn er. Her kan elevene se for seg at gruppen «kvinner» blir byttet ut med en annen samfunnsgruppe de ønsker å undersøke ytringsrommet til.
• På www.frittordkonkurransen.no finner eleven tidligere prisvinnere. Prisvinneren fra i fjor, «Elsker, elsker ikke – En verdensoppfattelse i fem roseblader» av Johanne Fearnley, er en essayistisk tekst om 22. juli. Elevene kan for eksempel fargekode teksten: Rosa farge der forfatteren skriver kreativt/subjektivt. Grønn farge der eleven redegjør for hendelser, konsekvenser av terrorangrepet. Blå farge der eleven bruker andre kilder direkte eller indirekte i teksten. Fargesammensetningen gir elevene et innblikk i hvordan de kan disponere egen tekst.

Har vi tid (og ork) til alt dette, da?

Konkurranseskriving er ikke noe elevene holder på med i tillegg til den «egentlige» skrivingen i norskfaget. Den er en sentral og viktig del av faget! Men som med all skriving må elevene se meningen med den for at den faktisk skal gi mening. Det kan derfor være lurt å bruke litt tid på å diskutere med elevene hvorfor de i det hele tatt skal ytre seg om tematikken årets konkurranse legger opp til, eller rett og slett verdien i å bruke sin egen stemme. Denne figuren kan synligjøre for elevene at skriving er noe de aktivt må forholde seg til, og da er det viktig at også følelser og energi er påkoblet.

Eleven må ha lyst til å jobbe med teksten.
Eleven må orke å revidere.
Eleven må ha tid, helst i timen, for å få støtte underveis.

Disse tre spørsmålene må elevene ta stilling til før, under og etter arbeidet med teksten sin. De kan levere inn korte «skrivelogger» eller «utsjekkspørsmål» til lærer slik at de blir minnet på de grunnleggende spørsmålene eller formålet med skrivingen de holder på med:

Hva vil du si?
Hvorfor vil du si det?
Hvordan skal du få sagt det?

Revisjonsarbeid

Det er viktig å jobbe med tekstene over tid og sørge for grundig respons underveis før fristen til selve konkurransen. Det kan være nyttig at elevene gir hverandre leserbestillinger og leser tekstene høyt for hverandre. Når eleven som eier teksten, ber om konkret tilbakemelding, blir det lettere å kommentere presist, og eleven beholder eierskapet til egen tekst.
Det kan være god hjelp å ha disse tre spørsmålene på tavla:

LESERBESTILLING (til lærer eller medelev)

Dette synes jeg at jeg fikk til: …
Dette jobbet jeg med å få til: …
Dette synes jeg var spesielt vanskelig: …
Kan du se spesielt på: …

Premiering

Alle konkurransetekster må være med i halvårsvurderingen hvis vi vil at elevene skal legge ned en skikkelig innsats. Det kan være motiverende å utlyse skolekonkurranse i tillegg til den offisielle Fritt Ordkonkurransen.

Dersom en tekst går til topps eller kommer på trykk, bør det selvsagt gi uttelling med toppkarakter. Kanskje tenker noen lærere at konkurransetekster ikke kan/eller er vanskelige å vurdere, men tekster som blir lagt merke til utenfor klasserommet og treffer ulike mottakere, bør både få toppkarakter og premieres og verdsettes av læreren/skolen også. Det kan for eksempel være is til hele klassen som tross alt har jobbet sammen og inspirert hverandre underveis. Lagfølelsen er viktig å verdsette – da smitter ofte skrivegleden og entusiasmen i hele klassen.

Mappeinnlevering

Tekster som elever har jobbet med over tid og sendt ut av klasserommet, vil være godt egnet som en del av en mappevurdering for å vise bredden i skrivekompetansen og i hvilken grad de er i stand til å skrive for ulike mottakere og for ulike formål.

Når elever velger ut arbeid og samler det i en mappeinnlevering to ganger i året, tar de del i egen skriveutvikling. Da velger eleven selv ut hvilke tekster de er mest fornøyde med, gjerne etter en liste som elever og lærer lager sammen, og de skriver en grundig evalueringslogg.

Eksempel på spørsmål til egenvurdering:

• Hvilken tekst er du mest fornøyd med og hvorfor?
• På hvilken måte har du utviklet deg som skriver det siste semesteret?
• Ser du på deg selv som en skriver? 

Teksten under er hentet fra siste mappevurdering før standpunkt. Den sier noe om hvor viktig det er å gi elevene troen på at de har en egen stemme som kan påvirke andre. Når de blir trygge nok til å dele tekster, nærmer vi oss noe av kjernen i norskfaget: Vi skaper skrivere som tar del i demokratiet.

Det siste året har bydd på mange tekster, mye utvikling som skriver og som person. Etter tre år har jeg gått fra å være en gutt som sjeldent skrev noen ting, fordi jeg hverken syns det var gøy eller fordi jeg hadde noe å skrive om, til å bli en skriver. Det er mange tekster jeg er fornøyd med det siste halvåret, men det er ingen som slår teksten jeg skrev til Aftenposten om psykisk helse. Den påvirket mitt liv, og forhåpentligvis andres. Da jeg i VG1 trodde at det å skrive til Aftenposten var «flaks» og et «engangstilfelle», tok jeg heldigvis kraftig feil. Norsk er faget som har utviklet meg mest som person over tre år, og uten norskfaget, hadde jeg aldri sittet der jeg sitter nå. Så ja, jeg er en skriver som aldri vil bli utlært og som vil stå på den høyeste talerstol og rope ut «The pen is mightier than the sword!»

Elevenes selvevalueringer to ganger i året sier noe om at karakterer aldri kan gjengi den virkelige verdien av tekster.

Utdrag fra siste egenevaluering før standpunkt:

- Er jeg en skriver? Hm, ja kanskje det … Jeg er nok ikke en ferdig utlært skriver, men jeg er i stadig utvikling og da er jeg på riktig vei. Likevel er jeg en skriver på den måten at jeg utrykker meg gjennom ord, både i korte og lengre tekster. Jeg er en skriver fordi jeg har et budskap og en mening om noe, som jeg utrykker både til deg som lærer og når jeg deler tekstene mine med andre.

Å la elevene delta i skrivekonkurranse er en måte å motivere dem til å bruke sin egen stemme i offentligheten på. Når de sammen med medelever og lærer arbeider i prosess med å ferdigstille en tekst andre kan lese, får de også føle på kroppen hvor spennende og skummelt det er å bidra med en ytring. Det er et godt grunnlag for samtaler om hvordan man møter andre som ytrer seg. Elever som deler egne meninger, lytter kanskje og møter andre ytringer med større nysgjerrighet og respekt?

En ting er i alle fall sikkert: Å delta i skrivekonkurranser kan bidra til at eleven i større grad utvikler en identitet som skriver, ikke kun elever «som svarer på norskfaglige oppgaver». Og kanskje kan du da som norsklærer adoptere mitt lærermotto:

Jeg underviser ikke i skriving, jeg underviser skrivere.

Lykke til med skrivearbeidet!