Pressens 22. juli-dekning – Ble det for mange bilder av rosetog og for få bilder av døde ungdommer?

28. oktober 2022

– Kanskje ble det lettere å overse terroren når vi bare fikk bilder av rosetog i mediene og for få bilder av døde ungdommer fra Utøya. Det sa generalsekretær i Norsk Redaktørforening Reidun Kjelling Nybø da hun kommenterte Retrievers nye rapport om 22. juli-dekningen. Redaktørstyrte norske medier har latt være å publisere de mest dramatiske fotografiene tatt på Utøya.

Sensommeren ifjor ga Stiftelsen Fritt Ord medieanalysebyrået Retriever i oppdrag å undersøke mediedekningen av de høyreekstreme terrorhandlingene i Oslo og på Utøya.
Rapporten er den første systematiske dekningen av 22. juli-dekningen. 11 års mediedekning av 22. juli-terroren er analysert. Nesten 500 000 avisartikler er publisert om den høyreekstreme terroraksjonen fra hendelsen til sommeren 2022.

Rapporten kan lastes ned her.
Mediedekningen etter 22. juli
En presentasjon av rapporten ble lagt frem hos Fritt Ord 26.10.2022.
Presentasjon

Rapporten dokumenterer at ordskiftene om 22. juli før tiårsmarkeringen i 2021 var et vannskille i debatten om terroren. Nye perspektiver, erkjennelser, forskningsrapporter og bøker skapte en ny tone i mediedebatten, og inkluderte en fornyet debatt om “ytringsansvar” og “Utøyakortet”. Mer om funnene kan du lese i vår oppsummering.

AUFs offer-rolle
Det stemmer med mitt inntrykk at våren 2021 ble et vannskille, sa Reidun Kjelling Nybø, generalsekretær i Norsk Redaktørforening i en kommentar til rapporten.
Hun tok opp spørsmålet, som noen har reist, om en samlet norsk presses 22. juli-dekning egentlig burde vært gransket i ettertid.
– Det mente vi det ikke var grunnlag for. Rapporten som er lagt frem i dag, har ikke endret mitt syn på det. Det er krevende å se på dekningen flere år tilbake i tid med dagens briller, sa hun.
Hun mente likevel Fritt Ord og Retrievers rapport tar opp flere viktig tema og gir viktig dokumentasjon, og at den viser at AUF ikke slapp mye til i redaksjonene i tidlig fase.
– Det var ikke vond vilje i redaksjonene, men kanskje snarere manglende bevissthet og kunnskap som gjorde at rollen AUF fikk som offer, kom i veien for at de fikk ytre seg kritisk, sa hun.
Hun tok spesielt opp spørsmålet om dekningen totalt sett hadde vært for skånsom mot leserne.
– Kanskje ble det lettere å overse terroren når vi bare fikk bilder av rosetog i mediene og ikke bilder av døde ungdommer fra Utøya, sa hun. Redaktørstyrte norske medier har latt være å publisere de mest dramatiske fotografiene tatt på Utøya.

Skjermbilde 2022 10 27 kl. 14.31.25

22. juli ikke en isolert hendelse
AUFs første politiske oppgjør fant sted på Kartellkonferansen på Gol, fire måneder etter 22. juli, da AUF-leder Eskil Pedersen for første gang brukte begrepet ytringsansvar i en politisk kontekst.
– Da ble det en hard debatt, sa leder i AUF, Astrid Hoem en kommentar til rapporten, men jeg det samme på samme talerstol i år, sa hun. 11 år etter, var det gehør.
Hoem setter pris på rapportens funn, som hun mener dokumenterer mye av det som AUF har sagt lenge.
– Mange omtaler 22. juli som en «isolert hendelse» og et unntak. Men 22. juli er ikke en isolert hendelse. Det var utført av en terrorist som er vokst opp i våre klasserom, som kom fra våre rekker. Og det er hvertfall ikke en isolert hendelse, nå som vi har sett flere terrorangrep fra andre hold, sa hun.

Skjermbilde 2022 10 27 kl. 13.58.23

Ut av ideologiske skyttergraver
Anders Ravik Jupskås, nestleder ved Senter for ekstremismeforskning (C-REX) ved Universitetet i Oslo, håper rapporten kan få debatten om årsakene til ekstremisme ut av skyttergravene og så man i stedet kan få tatt grep som faktisk forebygger.
– Holdninger og handlinger henger sammen, men koblingene er komplekse. Noen gang kommer handlingen først og ideologien etterpå, sa han i en kommentar.
– Vi kommer oss ikke videre i debatten uten en kunnskapsbasert og nyansert debatt, det viser Fritt Ord-rapporten tydelig, sa han.
Han refererte til skyttergravene der «venstresiden sier «holdninger, holdninger, holdninger», og høyresiden svarer med «mental helse».
– Når høyresiden sier det utføres av utilregnelige mennesker, svarer venstresiden med at det er «ideologi, ideologi og ideologi».
Jupskå sendte stafettpinnen videre til Regjeringens nye ekstremismekommisjon.

Skjermbilde 2022 10 27 kl. 14.11.25

Fritt Ord filmet presentasjonen og debatten 26. oktober. Hele møtet kan du se i opptak på Fritt Ords Youtube-kanal..

Skjermbilde 2022 10 27 kl. 13.57.12

Tekst: Henrik Pryser Libell
Fotografier: Fritt Ords filmopptak