Fritt Ords historie
Fritt Ord ble stiftet i 1974 av administrerende direktør i Narvesen Kioskkompani, Jens Henrik Nordlie, viseadministrerende direktør Finn Skedsmo og høyesterettsadvokat Jens Christian Hauge.
I årene etter andre verdenskrig var Narvesens Kioskkompani den eneste åpne distribusjonskanal for aviser og tidsskrifter. Inntrykkene fra okkupasjonen av Norge under krigen var fortsatt sterke og levende. Politisk ensretting og forbud mot alle frie meninger var daglige påminnelser om at et folkestyre ikke kan leve uten ytringsfrihet, uten det frie ord. Denne friheten forutsatte ikke bare at alle kunne skrive og si hva de ønsket, men at innlegg i samfunnsdebatten også nådde frem til landets innbyggere.
Ledelsen i Narvesen ønsket å sikre en permanent åpen distribusjon av publikasjoner. Ytringsfriheten skulle gis et fastere vern. Selskapet burde ha en uavhengig, langsiktig eier. Selskapets daværende administrerende direktør Jens Henrik Nordlie ønsket å omdanne bedriften til en allmennyttig institusjon. Siden det ikke var lovmessig hjemmel for dette, fikk han tilsagn fra aksjonærene om at de ville selge sine aksjer og at disse skulle overføres til en ideell allmennyttig stiftelse.
Institusjonen Fritt Ord ble stiftet 7. juni 1974. Overdragelse av aksjene skjedde 1. januar 1975. Samtidig ble Narvesen-selskapet fusjonert med Norsk Spisevognselskap, som var et heleid datterselskap av NSB, nå Vy. Institusjonen Fritt Ord hadde 59 prosent og NSB 41 prosent av aksjekapitalen i det fusjonerte selskapet, som senere fikk navnet Narvesen. Fra starten av hadde Fritt Ord slike tiltak som støtte til det nyopprettede Institutt for Journalistikk, et stipendprogram for å stimulere belysning av ytringsfriheten og ikke minst Fritt Ords Pris. Etter hvert som midlene økte, kunne stiftelsen støtte en rekke enkelttiltak innenfor sitt formålsområde.
NSB solgte sine aksjer i selskapet i 1995. Siden aksjene nå fikk en større spredning, ble Narvesen tatt opp til notering på Oslo Børs. På dette tidspunkt var det kommet langt flere aktører og kanaler på distribusjonsområdet. Nye tekniske løsninger slik som internett skapte nye uttrykks- og distribusjonsmuligheter. Samtidig reiste det flerkulturelle mediesamfunnet nye spørsmål om ytringsfrihetens vilkår. Fritt Ord fant det etter hvert riktig å arbeide ut fra sin ideelle formålsparagraf uten de nære og tette bånd til Narvesen.
I 1999 reduserte Fritt Ord sin aksjebeholdning i Narvesen fra 51 prosent til 34 prosent. Høsten 2000 aksepterte stiftelsen et forslag om fusjon mellom Narvesen og Reitan-gruppen, og satt deretter igjen med en aksjepost på 16,2 prosent i det fusjonerte selskapet ReitanNarvesen. Denne ble solgt i november 2001, og den gamle forbindelsen mellom Narvesen og Fritt Ord ble avsluttet.
I 2000 tiltrådte Erik Rudeng som direktør, og i samme år kjøpte Fritt Ord sammen med NFF Uranienborgveien 2 til kontorer og møterom. I juni 2011 avløste høyesterettsdommer Georg Fr. Rieber-Mohn professor Francis Sejersted som styreleder. Erik Rudeng gikk av med pensjon i august 2014, og Knut Olav Åmås tiltrådte som Fritt Ords nye direktør 1. september 2014. Professor Grete Brochmann tok over styreledervervet i desember 2016.
Fritt Ord fylte 50 år i 2024. Les mer om Fritt Ords historie i boken Et fritt ord.