– Den siste tiden kjenner jeg på at jobben vi avistegnere gjør, har fått en fornyet kraft. Selv merker jeg mer oppmerksomhet rundt arbeidet jeg gjør nå etter at Trump ble valgt til president i USA. Det gir motivasjon å merke at det vi gjør faktisk spiller en rolle, sa Aftenpostens avistegner, Marvin Halleraker da han tirsdag 20. mai tok imot Fritt Ord Pris 2025 i Operaen i Oslo.

Prisen går til tre representanter for norsk satiretegning for å utfordre offentligheten med maktkritikk og skarp humor: May Linn Clement, Marvin Halleraker og Morten Mørland.

– Det gir liten glede å stadig tegne Trump, Putin og andre statsledere av samme kaliber.

Men kjedelig blir det ikke. Vi som tegner, bidrar til å avkle makten. Dette gir jobben mening, sa Halleraker.

Selvsensuren kommer snikende
Ukraina. Gaza. Sudan. Demokrati under press. Klimakrise. Det er mye å ta fatt i for en tegner i 2025, sa alle tre. Som alltid. De nevnte hvordan striden om Muhammed-karikaturene i 2005 endret satiretegneres profesjon for alltid.

I vår tid er selvsensur blitt en utfordring.

– Den såkalte woke-bevegelsen forsterket problemstillingene – på godt og vondt. Noe var bra – og nødvendig. Samtidig var faren for selvsensur reell. Sosiale medier kunne mobilisere så overveldende at selv New York Times gav etter for presset, sa Halleraker.

Også Fritt Ords styreleder adresserte faren for selvsensur, også i Norge.

– Det kompliserende med selvsensur er at den er snikende.

Den bygger seg opp over tid og er ofte ikke engang erkjent hos en selv, sa styreleder Grete Brochmann i årets tale til vinnerne.

– Selvsensuren refererer til «gjeldende normer», «tidsånden» eller det såkalt «politisk korrekte», sa hun og trakk frem hvordan Aftenposten under pandemien brukte redaktøransvaret til å stoppe en tegning fra Halleraker som redaksjonen fryktet kunne tolkes diskriminerende overfor innvandrere.

– Tiden etter 2005 og 2015 har tydeliggjort et stort paradoks: I vår del av verden har utviklingen vitnet om både en økt bevissthet om ytringsfrihetens betydning og en bekreftelse av voldsmannens veto. Krenkelsesengasjementet oppsto som bolverk mot diskriminering og eksklusjon, men risikerer å havne i det samme uføret. I dagens internasjonale situasjon er ytre høyre på fremmarsj, og fintfølelse overfor utsatte minoriteter er neppe det som vil dominere. Listen med forbudte ord er i ferd med å byttes ut. Opportunismen har skiftet fortegn. Kansellering og mot-kansellering, sa hun.

Faren for sensur og kansellering
Men også sensur er ennå risiko.

– I USA har vi de siste årene sett prominente avistegnere bli oppsagt når de utfordrer eget maktapparat. De tradisjonelle liberale storavisene New York Times og Washington Post har begge gjort knefall for politiske føringer, og sagt opp avistegnere.

Andre steder i verden er det lang tradisjon for undertrykkelse og forfølgelse av satiretegnere, og flere har måttet flykte fra hjemlandets regime, sa styreleder Grete Brochmann i årets tale til vinnerne.

Morten Mørland var nylig i en sensurkontrovers i London selv.

– Samme dag som denne prisen ble annonsert, fikk jeg beskjed om at en tegneutstilling jeg var en del av i London, «Licence to Offend», hadde blitt avlyst bare timer før åpningen.

Eierne av lokalene var blitt redde for at noen potensielt kunne bli støtt. Det var like komisk som utrolig, sa Mørland i sin tale.

– Det positive i ettertid var reaksjonen. Folk var sjokkerte. Tilbudene fra andre gallerier rant inn.

Men han advarte likevel.

– Overforsiktigheten som fikk utstillingen kansellert, er ikke unik.  Vi trenger ikke se lengre enn til Amerika for å se hvor fort forandringer kan skje. Jeg har tidligere sammenliknet avistegnere med kanarifuglen i kullgruven, men jeg synes Fritt Ord sier det best i begrunnelse: «sjangeren viser ytringsfrihetens utfordringer i konsentrert form».

Vinnerne understreket at det var en ære å bli valgt til å representere bransjen.

Mørland la også til at det var litt ironisk å bli tildelt Fritt Ords Pris, «siden ord generelt sitter veldig langt inne. De er rett og slett er ikke helt min greie. På en god dag på jobben for meg har jeg ikke brukt ord i det hele tatt!».

Satire avkler makt
Brochmann minnet om at det i 2025 er 20 år siden karikaturstriden og 10 år siden terrorangrepet på Charlie Hebdo.

– Gjennom denne tildelingen ønsker Fritt Ord å løfte tegningen som ytring. Tegninger er som ordløse kommentarer og virker sterkere enn ord. De kommuniserer effektivt og til tider overskridende i pressede situasjoner. Satiretegningen har avkledd makt, dobbeltmoral og hykleri og spilt en vesentlig rolle gjennom hele demokratiets historie. Mellom fri kunst og journalistikk bidrar avistegningen til å opplyse, skake og underholde offentligheten, sa hun.

Brochmann siterte i sin tale tegneren Siri Dokken på at en avistegning «løfter essensen opp mot leserne, og kan komprimere et helt narrativ i et blikkfang», men også skribent Erle Marie Sørheim på at sjangeren er «en truet kunstart».

Satser ikke på tegnere
Det siste skyldes også mediene selv.

– I Norge er det stadig færre satiretegninger på trykk. Ikke først og fremst på grunn av sensur, men fordi mange redaksjoner nedprioriterer tegningen.

Det hjelper lite at redaktører gråter krokodilletårer over at de ikke har råd til å prioritere satire,

sa Halleraker, som derfor håpet at «Fritt Ords Pris kan være et signal til norske avishus».

May Linn Clement hadde samme oppfordring.

– Et måltid uten salt er tamt og smakløst. En avis uten satire er som mat uten salt. Så til alle avisredaksjoner der ute: Ha en saltbøsse i staben!