Fra januar til juli 2026 skal VG-journalist Håkon F. Høydal delta i et internasjonalt fellowship-program med erfarne journalister fra hele verden, med støtte fra Fritt Ord. Hver fellow arbeider med et selvvalgt fordypningsemne. Høydals prosjekt har tittelen «The traumatic knowledge – contacting ‘monsters’ and ‘victims’: Hva journalister som intervjuer overlevende og gjerningspersoner kan lære av forskningen på traumereaksjoner».

– Vi journalister må ofte forholde oss til to svært ulike grupper som begge er dypt sårbare: mennesker som har blitt utsatt for vold og overgrep, og de som har begått vold og overgrep. Likevel har nyhetsjournalistikken ofte motsatt seg å ta inn over seg ny forskning og kunnskap om traumer, kanskje i frykt for å virke sentimental eller subjektiv, sier Høydal.

– Rask, hendelsesdrevet journalistikk beskriver av og til gjerningspersoner som “monstre”. Ved å gjøre dette hindrer vi offentligheten i å få en dypere forståelse av hvordan vold og overgrep oppstår.

Idé bygget på erfaring
Høydal har vært i VG siden 2005 og har jobbet svært mye med traumatiserte kilder. Det er på bakgrunn av denne erfaringen han nå tar til Oxford. Ideen til fordypningsprosjektet ble til etter en lengre korrespondanse Høydal har hatt med den dømte kanadiske barneovergriperen Benjamin Faulkner, kjent som «Warhead». Faulkner ledet en av de mørkeste sidene på det «mørke nettet» i 2017 og ble dømt til over 35 år i fengsel i 2019.

– Jeg har fulgt hans endringsprosess siden fengslingen, forteller Høydal.
– I de første brevene fra ham var han fast bestemt på at det han hadde gjort, var rett. Men gradvis kom det mer selvinnsikt og forståelse av hva han hadde gjort. Han og jeg er ennå uenige om en del ting, men vi er enige om at det er viktig å forstå mer av det som driver noen til å begå vold og overgrep, sier journalisten.

Metodens etiske dilemmaer
Metoden har naturligvis mange etiske dillemmaer: pålitelighet, presisjon og tolkning, og om det overhodet er etisk forsvarlig at en medfange intervjuer andre fanger.

– Å diskutere de etiske spørsmålene blir noe av det mest spennende, sier VG-journalisten.

– Det er ikke så enkelt materiale å jobbe med, forteller Høydal. Da jeg leste i det i fjor, ble jeg så mørk til sinns at jeg måtte legge materialet fra meg og jeg ringe en psykolog som jobber med liknende temaer, for å høre om det er vanlig å bli det.

Han sa at er det faktisk, og ga meg råd om å gå en tur ut i naturen. Det er tung materie. Samtidig er det spennende, fordi det er ukjent, og det oppleves som viktig.

Høydal vil undersøke om informasjonen en overgriper får fra andre overgripere kan bidra til en ny type innsikt, og hvordan slike resultater kan sammenlignes med andre intervjumetoder.

Om det blir til en bok, en sjekkliste, råd, undervisningsopplegg, et «modell-intervju» eller et annet resultat gjenstår å se. Han tenker både norsk og internasjonalt på samme tid.

– Det er viktig å lage noe som kan inkorporeres i en hektisk nyhetshverdag, i alle typer redaksjoner, sier journalisten.

Forlater breaking, håper på besøk
Høydal ser ikke fram til å forlate hverdagsgravingen i VGs breaking-avdeling, avdelingen for løpende nyheter.

– Det er et fryktelig spennende sted å jobbe, faglig sett. Jeg får jobbe med flere viktige saker, nå for tiden for eksempel med hvilken konflikt som ligger bak granatene som har gått av i Oslo og Lillestrøm. Nå må jeg prøve å legge alt dette til side for en tid. Men jeg ser virkelig frem til å møte andre dyktige journalister fra hele verden og jobbe tett med dem i et halvt år – og til det å kunne ha tid til å fordype meg i temaer som jeg mener er viktige, gjøre noe nytt metodisk, oppleve en universitetsby som Oxford. Alt dette gleder jeg meg vilt til. Samtidig er jeg spent på hva jeg skal bruke tiden til.

Jeg elsker å gå på ski og skøyter, så hva skal jeg gjøre i England om vinteren? Jeg har allerede sett etter om det finnes kajakk-klubber, kor, klatring eller liknende ting som kan holde meg aktiv.

Jeg er kanskje mest spent på bosituasjonen. Jeg er en middelaldrende mann som er vant til mitt eget og min kones selskap. Det er mange, mange år siden jeg bodde på hybel. Ikke minst er jeg spent på å være min egen sjef, sier han.

Sosialt blir det også. Både familie og venner har sagt at de kommer på besøk.

– Jeg er med i en lesesirkel. Vinterens møte er allerede lagt til Oxford!

Tidligere mottakere av stipendet er:

• 2025 Jon Kåre Time, journalist i Morgenbladet
• 2024: Ingeborg Rangul, journalist i Fagbladet
• 2023: Tarjei Leer Salvesen, frilanser og tidligere gravesjef i Fædrelandsvennen
• 2022: Hanne Østli Jakobsen, journalist og reportasjeleder i Morgenbladet
• 2021: Tor Kjetil Kristoffersen, nyhetsredaktør i Finnmark Dagblad
• 2020: Shazia Majid, journalist i VG
• 2019: Thea Storøy Elnan, journalist i Aftenposten
• 2018: Ingerid Salvesen, frilansjournalist
• 2017: Heidi Taksdal Skjeseth, utenriksjournalist i Dagsavisen
• 2016: Sidsel Dalen, frilansjournalist og forfatter
• 2015: Mah-Rukh Ali, tidligere nyhetsanker i TV2
• 2014: Mikal Hverven Hem og Knut Erik Holm. Hem er frilansjournalist og forfatter; Holm var utenrikssjef i NRK.

Fellows er oppgitt med den arbeidsgiveren og arbeidssituasjonen de hadde da de fikk tildelt felleskapet.

Om fellowenes prosjekter

Har du spørsmål, ta kontakt med seniorrådgiver Hanne Vorland på e-post: hanne.vorland@frittord.no