Digital News Report 2023 kan du laste ned her.

Nesten hver fjerde spurte i Norge sier de enten ofte eller noen ganger aktivt forsøker å unngå nyheter. Det skyldes spesielt temaene Ukraina-krig, klimakrise og helse, samt kjendiser.

Det viser den norske rapporten som følger Reuters Institutes Digital News Report – verdens største medieundersøkelse om utviklingen i digitale medievaner. Den globale rapporten er laget av Reuters Institute for the Study of Journalism i Oxford og støttet av Fritt Ord. Rapporten i 2023 slippes 14. juni klokken 11 norsk tid. Studien sammenligner utviklingen i det norske mediemarkedet med over 40 andre land i Amerika, Europa og Asia. Samtidig slippes en norsk rapport, laget av Universitetet i Bergen og finansiert av Fritt Ord.

– Det er ikke noe som tyder på at en stor eller økende andel nordmenn totalt unngår nyheter. Men én type nyhetsunnvik er derimot utbredt: Den aktive, selektive, delvise begrensningen av nyheter, sier Hallvard Moe, professor og medieforsker ved Universitetet i Bergen. Han er ansvarlig for den norske rapporten.

Her kan du lese mer om nyhetsbruk og unngåelse

Konkurrerer beinhardt med store techselskaper

Årets rapport borer litt ekstra i hva som får folk som ikke leser, ser og hører nyheter, til å la være: nyhetsunnvikelse. 23 prosent «unngår ofte eller noen ganger nyheter». 31 prosent svarer unngår nyheter av og til, og 40 prosent aldri. Rapporten stiller for første gang oppfølgerspørsmål til dem som unnviker, om hvorfor de lar være. Her nevnes Ukraina-krigen hyppigst, fulgt av nyheter om klima og miljø, og helsestoff, og stoff om kjendiser.

– Fra annen forskning vet vi at mange nyhetsbrukere opplever en utmattelse når truende og vanskelige saker preger nyhetsbildet over tid, særlig når sakene er langt borte eller føles vanskelige å gjøre noe med. Funnene fra årets undersøkelse gir mening i denne sammenheng, sier Moe.

Han sier folks behov for å regulere nyhetsbruken må forstås i lys av at norske nyhetsmedier konkurrerer beinhardt med verdens ledende teknologiselskap i kampen om brukernes oppmerksomhet.

– Da tar mediene i Norge i bruk virkemidler for å få holde på brukerne og få dem til å komme ofte tilbake, sier Moe.

Tilliten faller – til et normalt nivå

Rapporten for 2023 viser også at nordmenns tillit til nyhetsmediene synker noe – for andre år på rad.
– Det kan tyde på en normalisering etter pandemien, mener forskerne bak rapporten. De ser det samme i mange andre land i årets undersøkelse. I 2023 oppgir 53 prosent i Norge at de har tillit til nyheter generelt. Tallet var 56 prosent i 2022 og 57 prosent i 2021, men før pandemien var tallet på 45 prosent. Koronakrisen skapte altså en ekstrem høy tillit til mediene, men nå er tallet igjen noe dalende.

– De nye tallene viser likevel ingen tillitskrise, sier medieforsker ved SNF/NHH, Tellef Solbakk Raabe i en kommentar til rapportens funn.
– Vi er fra før et av verdens mest avislesende folkeslag. Det kan tenkes at norske nyhetsbrukere har høy mediekompetanse, er kildekritiske og stiller høye krav. Foreløpig kan vi dessuten si at koronakrisen generelt har økt tilliten til norske medier.

Ulik tillit

Det er forskjeller mellom hvem som har mest og minst tillit. Jo bedre økonomi og høyere utdanning, jo høyere tillit har nyhetsbrukere til mediene. En synlig aldersforskjell går ved 35 år. Bare 44 prosent av de under 35 år har tillit til nyhetsmediene generelt, mot 56 prosent av de over 35 år. Det er også forskjell på tilliten til ulike redaksjoner. NRK Nyheter er i år igjen den redaksjon som har høyest tillit hos nordmenn. Slik har det vært siden første rapport som stilte spørsmålet i 2018. Dernest følger i 2023 den nærmeste lokalavisen, TV2 Nyheter, Aftenposten og Dagens Næringsliv. Dagbladet, Dagsavisen og Klassekampen skårer noe lavere på tillit i befolkningen i 2023 enn i 2022.

Annerledesnyhetslandet

I den internasjonale rapporten beskrives et medielandskap i rask endring fra sterke papiraviser og tv-kanaler til et mer digitalt marked og fra tradisjonelle tv-kanaler til strømmebaserte. Norge skiller seg i år, som ofte før, ut fra de andre rundt 40 landene.
– Blant annet har nordmenn mer digitale nyhetsvaner enn de fleste, etablerte mediehus som har klart overgangen til nye medier godt, høyere vilje til å betale for journalistikk og sterkere lokalaviser, noterer Fritt Ord-direktør Knut Olav Åmås.

– Vi ser en høy tillit til mediene, men vi ser også at noen vegrer seg mot nyheter, ikke minst unge. Vi ser også at betalingsviljen er skjevt fordelt i befolkningen. Alt dette er bekymringsfullt.

Åmås kaller Reuters Digital News Report for den viktigste temperaturmåler på befolkningens nyhetsbruk som finnes globalt.

Les mer om 2023-rapporten på UiB

Personalisering av nyheter
Podkast og sosiale medier
Nyhetsbruk og unngåelse
Tillit og kringkasting
Betaling for nettnyheter

Fakta og rapporter

Reuters Institute Digital News Report er en «state of the world» for verdens nyheter. Hensikten er å kartlegge hvordan folk bruker nyheter på tvers av plattformer og formater i ulike land verden over. Rapporten har kommet ut fast siden 2012 og er støttet av Fritt Ord. Den norske underrapporten har kommet ut siden 2017, er gjennomført i partnerskap med blant annet Universitetet i Bergen og støttet av Fritt Ord.

Tidligere utgaver av Digital News Report

Digital News Report 2022
Digital News Report 2021
Digital News Report 2020
Digital News Report 2018
Digital News Report 2017
Digital News Report 2016.

Tidligere lanseringer av rapportene

Lansering 2022
Lansering 2021
Lansering 2020
Lansering 2018
Lansering 2017
Lansering 2016

De norske forskningsrapportene har tidligere vist at Norge har:

– høy tillit til nyhetsnettsteder
– høy digital mediebruk
– mange betalingsvillige lesere
– mange betalende lokalavisabonnenter
– sterke nasjonale utgivere og allmennkringkastere
– mediehus som klarer overgangen til nye medier
– mange unge med nyhetsvegring
– politisk preferanse med betydning for hvilke medier som vurderes som pålitelige
– skjevt fordelt betalingsvilje i befolkningen
– bekymring for konsekvensene av persontilpasset nyhetsformidling